Estisk
Estisk | |||
---|---|---|---|
eesti keel | |||
Brukt i | ![]() | ||
Antall brukere | 1 075 497[1] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Finsk-samisk Østersjøfinsk Estisk | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | ![]() ![]() | ||
Normert av | Eesti Keele Instituut | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | et | ||
ISO 639-2 | est | ||
ISO 639-3 | ekk | ||
![]() ![]() Portaler: Estland · Språk |
Estisk er et østersjøfinsk språk som tales av ca. 900 000 estere i Estland, hvor det også er offisielt språk. Estisk er nest etter islandsk det minste språket som fungerer som hovedspråk i en selvstendig nasjonalstat. Estisk har flere dialekter, hvorav noen skiller seg mye fra standardspråket i Nord-Estland, bl.a. Võro-språket i Sør-Estland.
Estisk er ikke i slekt med russisk eller de baltiske språkene latvisk og litauisk, men er i nær slekt med finsk og livisk. Estere og finner flest kan likevel ikke automatisk forstå hverandres nasjonalspråk uten å sette seg inn i forskjellene mellom språkene.
Språket har et rikt bøyningssystem, med blant annet 14 kasus for nomen (substantiv, adjektiv og pronomen) og en rik verbmorfologi. Selv om basisordforrådet uten tvil er finsk-ugrisk, har estisk lånt svært mye fra indoeuropeiske språk, både når det gjelder ordstammer, «oversettingslån», idiomatiske uttrykk og til en viss grad syntaks. Særlig har estisk i likhet med de skandinaviske språkene mange lånord fra lavtysk. Som kasusspråk har estisk relativt fri ordstilling, men den vanligste ordstillingen i helsetninger er i likhet med norsk SVO. Estisk blir skrevet med det latinske alfabetet med tillegg av vokalene ä, ö, ü og õ.
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
- Estonian - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).