Estisk
| Estisk | |||
|---|---|---|---|
| eesti keel | |||
 | |||
| Brukt i |  Estland | ||
| Antall brukere | 1 075 497[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Finsk-samisk Østersjøfinsk Estisk | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i | Estland EU | ||
| Normert av | Eesti Keele Instituut | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | et | ||
| ISO 639-2 | est | ||
| ISO 639-3 | ekk | ||
 Wikipedia på estisk Estisk på WiktionaryPortaler: Estland · Språk | |||
Estisk er et østersjøfinsk språk som tales av ca. 900 000 estere i Estland, hvor det også er offisielt språk. Estisk er nest etter islandsk det minste språket som fungerer som hovedspråk i en selvstendig nasjonalstat. Estisk har flere dialekter, hvorav noen skiller seg mye fra standardspråket i Nord-Estland, bl.a. Võro-språket i Sør-Estland.
Estisk er ikke i slekt med russisk eller de baltiske språkene latvisk og litauisk, men er i nær slekt med finsk og livisk. Estere og finner flest kan likevel ikke automatisk forstå hverandres nasjonalspråk uten å sette seg inn i forskjellene mellom språkene.
Språket har et rikt bøyningssystem, med blant annet 14 kasus for nomen (substantiv, adjektiv og pronomen) og en rik verbmorfologi. Selv om basisordforrådet uten tvil er finsk-ugrisk, har estisk lånt svært mye fra indoeuropeiske språk, både når det gjelder ordstammer, «oversettingslån», idiomatiske uttrykk og til en viss grad syntaks. Særlig har estisk i likhet med de skandinaviske språkene mange lånord fra lavtysk. Som kasusspråk har estisk relativt fri ordstilling, men den vanligste ordstillingen i helsetninger er i likhet med norsk SVO. Estisk blir skrevet med det latinske alfabetet med tillegg av vokalene ä, ö, ü og õ.