Estisk
Estisk er et østersjøfinsk språk som tales av ca. 900 000 estere i Estland, hvor det også er offisielt språk. Estisk er nest etter islandsk det minste språket som fungerer som hovedspråk i en selvstendig nasjonalstat. Estisk har flere dialekter, hvorav noen skiller seg mye fra standardspråket i Nord-Estland, bl.a. Võro-språket i Sør-Estland.
| Estisk | |||
|---|---|---|---|
| eesti keel | |||
 | |||
| Brukt i |  Estland | ||
| Antall brukere | 1 075 497[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Finsk-samisk Østersjøfinsk Estisk | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i | Estland EU | ||
| Normert av | Eesti Keele Instituut | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | et | ||
| ISO 639-2 | est | ||
| ISO 639-3 | ekk | ||
 Wikipedia på estisk Estisk på Wiktionary | |||
Estisk er ikke i slekt med russisk eller de baltiske språkene latvisk og litauisk, men er i nær slekt med finsk og det nå utdødde språket livisk. Estere og finner kan ikke uten videre forstå hverandre, men den som kan det ene språket, kan uten store vansker lære det andre.[2]
Språket har et rikt bøyningssystem, med blant annet 14 kasus for nomen (substantiv, adjektiv og pronomen) og en rik verbmorfologi. Estisk har, i likhet med de skandinaviske språkene, tatt opp mange lånord fra lavtysk. Selv om basisordforrådet uten tvil er finsk-ugrisk, har estisk lånt svært mye fra indoeuropeiske språk, både når det gjelder ordstammer, «oversettingslån», idiomatiske uttrykk og til en viss grad syntaks. Som kasusspråk har estisk relativt fri ordstilling, men den vanligste ordstillingen i helsetninger er i likhet med norsk SVO.
Estisk blir skrevet med det latinske alfabetet med tillegg av vokalene ä, ö, ü og õ.
Estisk er nokså ungt som skriftspråk, og det hadde i mange hundre år lav status som et allmuespråk, mens makthaverne talte tysk og russisk. Den første boken på estisk, en katekismeoversettelse, ble utgitt i 1535, og senere en del religiøse tekster, men det var først på 1800-tallet at estisk begynte å utvikles som kulturspråk. Hele tiden fantes en sterk folkediktningstradisjon.[2]
ReferanserRediger
- ^ Ethnologues tall fra 1989
- ^ a b Farbregd, Turid (1994). «Frå språk til språk». Syn og segn. 100 (3): 258–269.
Eksterne lenkerRediger
- Estonian - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).