Wikipedia

Den julianske kalenderen

Kalenderen som ble brukt før den vi bruker nå.

Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. [1] Den begynte 1. januar år 45 f.Kr. Kalenderen hadde 365 dager, pluss én skuddårsdag hvert fjerde år, det vil si en årlig gjennomsnittlengde på 365¼ døgn = 365,25 døgn. Romerne brukte kunnskapen fra egypterne om at året var ca. ¼ døgn mer enn 365 dager, derfor innførte Cæsar én ekstra kalenderdag hvert fjerde år. Det var den greske astronomen og matematikeren Sosigenes som foreslo dette for Cæsar i år 47 f.Kr.[2]

Julius Cæsar.
(Vatikan-museet)

BeskrivelseRediger

For romerne ble den nye kalenderen litt for komplisert i begynnelsen, de hadde i en periode skuddårsdag hvert tredje år i stedet hvert fjerde. Julius Cæsars etterfølger, Augustus, ordnet opp i dette og bestemte at det skulle hoppes over tre skuddår og at det første skuddåret skulle være i år 8 e.Kr.[3] Romerne forholdt seg ikke til Kristi fødsel, de regnet ut fra grunnleggelsen av Roma, den mente de hadde skjedd i 753 f.Kr. Augustus krevde altså at 760 skulle være skuddår (år 0 finnes ikke) og deretter skuddår hvert fjerde år. Det er bare tilfeldigheter at det ble år 8 i den moderne kalenderen, og dermed delelig med 4.

Siden denne kalenderen er 0,00778935 døgn (11 minutter og 13 sekunder) lengre enn det tropiske året, som årstidene følger, utgjør dette en feil på litt over ett døgn i løpet av 128 år. Ett tropisk år varer 365,24221065 døgn (epoke J2000.0). I 1582 rettet pave Gregor XIII opp mesteparten av denne forskjellen med en kalender­reform, som populært blir kalt den gregorianske kalender. I katolske land korrigerte man for et avvik på ti døgn. Dagen etter torsdag 4. oktober 1582 ble dermed fredag 15. oktober 1582.[3] Det er denne kalenderen som brukes i mesteparten av verden. I Norge og Danmark ble den julianske kalender brukt til og med søndag 18. februar 1700.[3] Ved midnatt «hoppet» kalenderen frem til mandag 1. mars, som ble den første datoen i den gregorianske kalenderen i disse landene.[4]

Den julianske kalenderen gjentar seg etter nøyaktig én solsyklus (dvs. 28 år, 336 måneder, 1461 uker = 10 227 døgn). Dermed kommer skuddagene med samme ukedag og samme dato får samme ukedag etter et likt mønster med 28 års mellomrom. I løpet av en slik solsyklus er det 7 skuddår og 21 normalår. Påsken i den julianske kalenderen gjentar seg derimot med 532 års mellomrom (eksakt) (= (28 × 19) år = én solsyklus × én Metons syklus).

Ukedagene er ikke avhengige av kalenderen, de følger etter hverandre uavbrutt; faktisk var dette et krav til kalenderreformen. Så en dato i den julianske kalenderen har alltid samme ukedag som den tilsvarende datoen i den gregorianske kalenderen siden begge datoene viser til samme tidspunkt. For eksempel var 5. oktober 1582 en fredag i den julianske kalenderen. På det tidspunktet lå den julianske kalenderen 10 døgn «etter» den gregorianske. Ved å telle 10 døgn fremover, kommer man til 15. oktober 1582 som i den gregorianske kalenderen også var en fredag.

I den julianske kalenderen ville 1. januar år 1 ha vært en lørdag, så søndagsbokstaven for år 1 ville ha vært B.[5]

Den julianske kalenderen videreførte den romerske kalenderens benevning av dagene. Romerne benyttet seg av en heller innviklet måte å navngi dagene på. De hadde tre spesielle dager, Kalendaee, Nonae og Idus. Den første dagen i hver måned ble kalt Kalendae. I noen måneder ble den 5. dagen kalt Nonae mens den falt på den 7. i andre måneder. Tilsvarende falt Idus på den 13. eller 15. De andre dagene ble navngitt ved at man tellet ned til den neste av disse tre spesielle dagene, der dag 1 var dagen selv.[trenger referanse] I Ianuarius (januar) faller Nonae på den 5. Den 2. januar ble da kalt Dag IV før Nonae i Januar (ANTE DIEM IV NONAS IANVARII). I tillegg hadde romerne dagen Pridie. Dette var dagen før de spesielle dagene Kalendaee, Nonae og Idius. Slik ble 4. januar ble kalt Pridie Nonae i Januar i stedet for Dag II før Nonae i Januar.

Siden romerne tellet dagene ned mot Kalenda, Nona og Idus, kunne ikke skuddårsdagen legges til siste februar, men til den sjette dag før Kalenda Martii, det vil si 25. februar.[trenger referanse]

Dato Ianuarius
Augustus
December		 Februarius
Normalår		 Februarius
Skuddår		 Martius
Maius
Iulius
October		 Aprilis
Iunius
September
November
  1 Kalendae Kalendae Kalendae Kalendae Kalendae
  2 IV IV IV VI IV
  3 III III III V III
  4 Pridie Pridie Pridie IV Pridie
  5 Nonae Nonae Nonae III Nonae
  6 VIII VIII VIII Pridie VIII
  7 VII VII VII Noane VII
  8 VI VI VI VIII VI
  9 V V V VII V
10 IV IV IV VI IV
11 III III III V III
12 Pridie Pridie Pridie IV Pridie
13 Idus Idus Idus III Idus
14 XIX XVI XVI Pridie XVIII
15 XVIII XV XV Idus XVII
16 XVII XIV XIV XVII XVI
17 XVI XIII XIII XVI XV
18 XV XII XII XV XIV
19 XIV XI XI XIV XIII
20 XIII X X XIII XII
21 XII IX IX XII XI
22 XI VIII VIII XI X
23 X VII VII X IX
24 IX VI VI IX VIII
25 VIII V bis VI VIII VII
26 VII IV V VII VI
27 VI III IV VI V
28 V Pridie III V IV
29 IV   Peride IV III
30 III     III Peride
31 Pridie       Peride

Den julianske kalenderen må ikke forveksles med den julianske dagkalenderen som er en kalender benyttet av astronomer for å tidfeste astronomiske begivenheter. I denne kalenderen, som har en syklus på 7980 år, har hver dag sitt unike nummer. 1. januar kl. 12:00 middag (Greenwich tid) i år 4713 før Kristi fødsel blir betegnet JD 0. Neste dag er JD 1, og så videre 1. januar 1900 kl. 0:00 har således JD 2415020,5. Denne kalenderen ble utviklet av Joseph Justus Scaliger (1540 – 1609).[6]

«Gammel stil»/«ny stil»Rediger

Overgangen fra den gamle til den nye kalenderen ble gjennomført på forskjellige tidspunkter i forskjellige land. Det er derfor nødvendig å angi hvilken kalender som brukes i historiske tidsangivelser. I Norge og Danmark ble datoer som fulgte den julianske kalenderen ofte betegnet som «gammel stil», forkortet g.s. eller gs, og datoer som fulgte den gregorianske kalenderen som «ny stil», forkortet n.s. eller ns. I Sverige kunne datoer i henhold til den julianske kalenderen bli betegnet som en dato i «den gamla stilen», og datoer i henhold til den gregorianske kalenderen som en dato i «den nya stilen». Dette så man gjerne i eldre almanakker.[7][8] De tilsvarende latinske uttrykkene er «stili veteris» (forkortet st.v.) og «stili novi» (forkortet st.n.). På fransk brukes også «ancien style» (forkortet a.s.) og «nouveau style» (forkortet n.s.), og på tysk «alten Stils» (forkortet a.St.) og «neuen Stils» (forkortet n.St.). På engelsk ble tilsvarende «Old Style» (forkortet O.S.) og «New Style» (forkortet N.S.) benyttet.[9]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Richards, E.G. (2013): Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac, s. 595.
  2. ^ Dialetis, Dimitris (2007): «Sosigenes of Alexandria» i: Hockey, Thomas; et al.: Biographical dictionary of astronomers. vol. II, M-Z. Springer. p. 1074.
  3. ^ a b c Juliansk kalender (snl.no).
  4. ^ Gregoriansk kalender (snl.no).
  5. ^ timeanddate.no 1. januar 2001 var en mandag i den gregorianske kalenderen.
    I det første århundre lå den julianske kalenderen to døgn «foran» den gregorianske (se formel under den gregorianske kalenderen). Så mandag 1. januar år 1 i den gregorianske kalenderen tilsvarte mandag 3. januar år 1 i den julianske kalenderen.
  6. ^ Juliansk_dato (snl.no).
  7. ^ Axelsson, Mattias (26. juni 2013). «den gamla stilen | Högtider och traditioner». hogtider.wordpress.com (svensk). Besøkt 11. april 2017. «Under flera år efter reformen 1753 hade svenska almanackor parallella datum som visade både ”den gamla stilen” (datum enligt juliansk kalender) och ”den nya stilen” (datum enligt den gregorianska kalendern. Skrivet av Mattias Axelsson (2013-06-26) Källa: Lodén, Lars Olof (1968) Tid – en bok om tideräkning och kalenderväsen Bonnier: Stockholm.» 
  8. ^ «Nationalencyklopedin - www.ne.se». www.ne.se (svensk). Besøkt 11. april 2017. «"gamla stilen", i Sverige alternativ benämning på den julianska kalendern.» 
  9. ^ Ny stil (snl.no).

LitteraturRediger

  • Blackburn, Bonnie; Holford-Strevens, Leofranc (2003): The Oxford Companion to the Year, Oxford University Press, nytrykk med rettelser.
  • Brind'Amour, Pierre (1983): Le Calendrier romain: Recherches chronologiques. Ottawa University Press.
  • Feeney, Dennis (2007): Caesar's Calendar: Ancient Time and the Beginnings of History. Berkeley: University of California Press.
  • Rüpke, Jörg (2011): The Roman Calendar from Numa to Constantine: Time, History and the Fasti. Wiley.
  • Richards, E. G (1998): Mapping time: the calendar and its history. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-286205-1.
  • Richards, E. G. (2013): Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac, 3. utg. Mill Valley, Calif: University Science Books. ISBN 978-1-891389-85-6.
  • Stern, Sacha (2012): Calendars in Antiquity: Empires, States and Societies. Oxford University Press.

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_julianske_kalenderen&oldid=20362328»