Gyldentall

et årsnummer i den 19-årige månesyklusen.

Gyldentall eller gyllentall (latin aureus numerus) er et årsnummer i den 19-årige månesyklusen, bestemmende for påskens plassering.

I 432 f.Kr. fant den greske astronomen Meton ut at månefasene gjentok seg på de samme datoene hvert 19. år.[1] Hvis man i løpet av 19 år regner tolv månesykluser (måned) i tolv av disse årene, og i syv av disse årene skyter inn en trettende månesyklus (måned) i året, vil sol- og månekalenderen synkroniseres med stor presisjon. Denne oppdagelsen ble derfor kalt Metons syklus. Metons syklus er 235 (12 × 12 + 7 × 13) månesykluser (synodiske måneder) (6 939,688 døgn). Dette tilsvarer igjen nesten nøyaktig 19 tropiske år (6 939,602 døgn).

Som utgangspunkt brukte man året 608 e.Kr. som fikk gyldentall 1, og de påfølgende årene fikk dermed gyldentall fra 2 til 19. Den første syklusen lot man begynne i år 1 f.Kr. (år 0 eksisterer ikke). Vi er nå inne i den 106. Meton-syklusen som går fra 2014 til 2033. Gyldentallet ble brukt til å beregne påskens fullmåne, hvoretter påskedagen inntreffer påfølgende søndag. Gyldentallet i den julianske kalenderen, inkludert den gregorianske reformen, kan utregnes ved å dele det aktuelle årstallet med 19 og legge 1 til tallet i resten, slik:

Gyldentallet = år mod 19 + 1
hvor
år er et årstall, og mod gir resten etter en heltallsdivisjon.

EksempelRediger

Finn gyldentallet for årene 2013 og 2014.

Gyldentallet2013 = 2013 mod 19 + 1 = 18 + 1 = 19
Gyldentallet2014 = 2014 mod 19 + 1 = 0 + 1 = 1

Så 2013 og 2014 hører til hver sin Metons syklus.

Gyldentall ble også brukt på enkelte avanserte primstaver og i runekalendere.
Gyldentallet hadde praktisk anvendelse så lenge den julianske kalenderen var i bruk.

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger

  1. ^ Metons syklus (snl.no).