År

Den tiden det tar jorden å gå én runde rundt solen.

Ett tropisk år er den tiden det tar jorden å gå én runde i sin bane rundt solen. Denne tiden varierer litt, i gjennomsnitt tar det 365,24221065 døgn[1] (epoke J2000.0).
Akkurat nå er det år 2021 i den gregorianske kalenderen.

Solens posisjon på himmelen gjennom et år, på samme tid av døgnet.

En måleenhet som ofte misforstås, er et lysår. Dette er en lengdeenhet, ikke en tidsenhet.

Den amerikanske geologen John West Wells (1907 – 94) oppdaget i 1962 tynne linjer mellom de grå strekene som ses på snittflaten når en musling skjæres i to. Han talte de tynne linjene mellom hver tykke grå, og kom hver gang til et tall rundt 365. Det slo ham at skjell og muslinger har en innebygget kalender med streker til markering av det daglige skiftet mellom lys og mørke. Wells testet dette på fossile muslinger. 350 millioner år gamle muslinger viste seg å ha over 400 streker. Mellom hver grå strek talte han 400 og 410 tynne linjer. I 1963 publiserte Wells et kort brev i Nature om sitt funn, som tydet på at året for 350 millioner år siden hadde minst 400 dager, og at jordrotasjonen siden har saktnet og gjort dagene lengre. John Burdon Sanderson Haldane holdt dette frem som et eksempel på at vitenskapelige gjennombrudd fremdeles kan gjøres med lupe.[2] Den påfølgende eksplosjon av studier om vekstringer i fossiler førte til løpende beregninger av endringene i jordrotasjonen og månens bevegelser i geologisk tid, og nye vurderinger av kronologien i de sykliske avleiringene i stein og i klimavariasjoner.[3]

Geologisk tidRediger

I astronomi, geologi og paleontologi og fag som undersøker tidsspenn som er så lange at årstall er helt uegnet, benyttes ofte forkortelser for antall millioner eller milliarder år siden nåtiden, så som kya = tusen år siden. Mya = millioner år siden og Gya = milliarder år siden. I arkeologi måles år gjerne i BP, som er antall år før «nåtiden», hvor nåtid regnes til 1950.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger