Kalender

hjelpemiddel til å holde orden på tiden gjennom et år

En kalender er et hjelpemiddel for å holde orden på tiden gjennom et solår/serie av solår eller måneår. Som et minimum viser en kalender vanligvis årets oppdeling i måneder og uker samt hvilken ukedag som faller på hver dato.

  • Et år som følger etter et normalår (52 uker og én dag), begynner alltid én ukedag senere enn normalåret gjorde.
  • Et år som følger etter et skuddår (52 uker og to dager), begynner alltid to ukedager senere enn skuddåret gjorde.
En digital kalender.

Etter at boktrykkerkunsten var blitt tatt i bruk, blir kalendere gjerne laget slik at ukedagene står fast og alle de 365/366 datoene flyttes slik at ukedag og dato sammenfaller riktig hvert år. Dermed trenger man en ny kalender hvert år. Før boktrykkerkunsten var blitt tatt i bruk, ble kalendere laget slik at alle datoene stod fast og bare de syv ukedagene trengte å bli flyttet så dato og ukedag kunne sammenfalle riktig hvert år. Den samme kalenderen kunne dermed brukes i mange år, men man trengte å vite søndagsbokstaven(e) for hvert år. Det går fint an å bruke en slik type kalender også idag.

Norge rediger

 
Norsk gregoriansk kalender for første halvår av 2008, med helligdager, flaggdager, merkedager, kongelige fødselsdager, månefaser, jevndøgn, solverv og formørkelse.

I Norge brukes den gregorianske kalenderen. Ifølge denne kalenderen er det i dag tirsdag 19. mars 2024.

Det siste døgnet i den julianske kalenderen i Danmark og Norge var søndag 18. februar 1700. Den gregorianske kalenderen begynte i Danmark og Norge døgnet etter med mandag 1. mars 1700.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger