Kollektivtransportforvalter

myndighet med det overordnede ansvaret for planlegging, organisering og markedsføring av kollektivtransporten i området sitt

En kollektivtransportforvalter[1] er en myndighet med det overordnede ansvaret for planlegging, organisering og markedsføring av kollektivtransporten i det området den har myndighet for. Trafikken utføres som regel av andre selskaper på kontrakt, og forvalteren fungerer da som bestillerenhet. Myndighetsansvaret kan variere fra kun ren kollektivtransport som buss-, passasjerbåt- og sporveistrafikk, til jernbane og andre former for samferdsel som fergesamband og veier.

Kollektivtransportforvaltere i Norge rediger

I Norge har forvaltningsansvaret for buss-, sporvei-, tunnelbane-, forstadsbane-, passasjerbåt- og fergetrafikk tradisjonelt hørt til under fylkeskommunene. De var opprinnelig organisert direkte under fylkesadministrasjonen, men har de senere tiårene også blitt organisert som et eget organisasjonsledd (i tilfellet Skyss) eller som et frittstående foretak (fylkeskommunalt foretak eller aksjeselskap). Noen fylker har også gått sammen om felles forvaltere som dekker flere fylker (Vestviken Kollektivtrafikk, Ruter og Agder Kollektivtrafikk). Norske kollektivtransportforvaltere er siden 2007 organisert gjennom Norsk forening for kollektivtrafikk.

Dette er kollektivtransportforvalterne i dag:

  • Østfold kollektivtrafikk (ØKT) (Østfold)
  • Ruter (Oslo og Akershus)
  • Innlandstrafikk (Innlandet)
  • Brakar (Buskerud)
  • Vestfold kollektivtrafikk (VKT) (Vestfold)
  • Farte (Telemark)
  • Agder kollektivtrafikk (AKT) (Agder)
  • Kolumbus (Rogaland)
  • Skyss (Vestland)
  • Fram (Møre og Romsdal)
  • AtB (Trøndelag)
  • Reis Nordland (Nordland)
  • Troms fylkestrafikk (Troms)
  • Snelandia (Finnmark)

Som en del av Solberg-regjeringens kommunereform ble det i juni 2017 vedtatt en lovendring som gjør det mulig å overføre ansvaret for kollektivtransport fra fylkeskommune til kommune. Det forutsettes at den aktuelle kommunen utgjør en samlet bolig-, arbeids- og serviceregion og at det er tilstrekkelig markedsgrunnlag til å gi befolkningen et godt kollektivtilbud.[2] Dette har tidligere vært prøvd under Transportforsøket i Trondheim kommune, som fra 1. januar 2004 til 31. desember 2007 hadde ansvaret for bybusstrafikken (utført av Team Trafikk og Klæburuten).[3] Blant tiltakene som ble gjort i denne perioden var å samle hele kommunen til én takstsone fra 1. september 2004.[4]

Jernbane har hele tiden vært forvaltet av staten, og det er siden 2017 Jernbanedirektoratet som har ansvaret. I 2002 overlot Bondevik II-regjeringen ansvaret for persontrafikken på Bratsbergbanen til Telemark fylkeskommune med virkning fra 1. august 2004, for at fylket skulle kunne legge trafikken ut på anbud.[5] Ansvaret ble overført tilbake til staten ved ruteskiftet 12. desember 2010.[6][7] Ruter har månedskort som gjelder på jernbane, men det er kun et billetsamarbeide.

Kollektivtransportforvaltere i Sverige rediger

I Sverige hør forvaltningsansvaret for trafikk med buss, sporvei, tunnelbane, passasjerbåt og også lokaltog og regiontog på jernbane (men ikke bilfergetrafikk) til regioner (tidligere kalt landsting). Dette ble innført 1983, unntatt for Stockholm der landstinget tok over allerede i 1969. De største er Storstockholms Lokaltrafik, Västtrafik og Skånetrafiken For tog på jernbane forekommer det særlige organisasjoner som dekker flere regioner, f.eks. Öresundståg og Norrtåg.

Referanser rediger