Grenland

distrikt i sørøstre Telemark

Grenland er et distrikt som i moderne tid utgjør den sørøstlige delen av tidligere Telemark fylke. Definisjonen av Grenland har variert over tid.

P. A. Munchs kart over Grenland i middelalderen (1836)

Grenland betyr «grenenes land» og er navngitt etter folkegruppen grener som bodde i det opprinnelige Grenland siden folkevandringstiden. Historisk bestod Grenland av områdene rundt Norsjø samt .[1] Over tid har definisjonen forskjøvet seg nedover. Det området som i nyere tid kalles Grenland het opprinnelig Skiensfjorden, mens mye av det opprinnelige Grenland i dag kalles Midt-Telemark.[1] I dag betegner Grenland i første rekke Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, og tradisjonelt også Holla; Holla blir imidlertid også regnet til Midt-Telemark etter sammenslåingen med Lunde til Nome kommune. Byene ved Skiensfjorden utgjør i dag tettstedet Porsgrunn/Skien.

Grenland ble sammen med Telemark (nå kalt Øvre Telemark) i dansketiden en del av lenet og senere amtet Bratsberg. I 1919 skiftet amtet navn til Telemark fylke; et mindretall på Stortinget ønsket at fylket skulle hete Grenland–Telemark for å uttrykke at dette var to separate distrikter.[1]

Grenland er Norges største industriområde og sentrum for petrokjemisk industri. Petrokjemiindustrien i Grenland omfatter aktiviteter på Rønningen, Rafnes (Ineos) og på Herøya i Porsgrunn. Etylen skilles ut fra våtgass fra Ekofiskfeltet. Polyetylen og propylen produseres ved etylencracking. Videre produseres PVC og andre plastprodukter. Norcem produserer sement i Dalen i Brevik. Denne fabrikken (daværende Dalen Portland Cementfabrikk) ble opprettet i 1919.

HistorieRediger

Grenland betyr angivelig landet til grenene, folkegruppen som før vikingtiden skal ha hatt tilhold i søndre Telemark. De historiske navnene er Grenmar for den nordøstlige delen av området, mens den sørlige delen gikk under navnet Vestmar.

Grenland hadde ikke samme geografiske avgrensning som Grenland på 2000-tallet; tidligere betegnet Grenland områdene rundt Norsjø og , men i ny tid har navnet blitt forskjøvet nedover og blitt sammenfallende med Skiensfjorden.[2] Arkeologiske funn i det Grenland vi omtrentlig kan lokalisere med hjelp av norrøne kilder viser at det i alle fall har vært en befolkningskonsentrasjon i Solum, men vi vet for lite til å si om dette var grenenes bosetting.[3][4]

I Ynglingatal omtales Grenland. Ifølge Ynglingatal hersket Olav Geirstad-Alv på 800-tallet over Grenland.[5] I teksten lyder i oversettelsen:

Olav med styrke styrte
fordums over Vestmars skogkledte grunn
gudene lik og Grenlands fylke,
inntil forverk ved foldens bredd
mennenes venn ombringe skulle.[5]

Kong Olav den helliges far, Harald Grenske, kom fra Grenland, noe som uttrykkes i hans tilnavn, grenske - «den grenlandske».[6]

KommunerRediger

Grenland består av følgende seks kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²[7]
Målform
3806     Porsgrunn Porsgrunn 36 397 163,85 Nøytral
3807     Skien Skien 54 942 778,06 Nøytral
3812     Siljan Siljan 2 340 213,96 Nøytral
3813     Bamble Langesund 14 061 304,36 Nøytral
3814     Kragerø Kragerø 10 380 305,30 Nøytral
3815     Drangedal Prestestranda 4 060 1 062,78 Nøytral

Kragerø og Drangedal blir også regnet til Vestmar, men oftest som del av Grenland.
Tidligere Holla kommune som nå inngår i Nome ble tidligere regnet til Grenland, men blir nå regnet til Midt-Telemark.

Administrative inndelingerRediger

TettstederRediger

Tettsteder i Grenland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[8]

ByerRediger

Skien fikk bystatus som kjøpstad i 1358. Kragerø omtales som ladested fra 1623, og ble oppgradert til kjøpstad i 1666. Porsgrunn ble ladested under Skien i 1652, oppgradert til kjøpstad "under Skiens jurisdiksjon" i 1807 og innvilget selvstendig bystatus i 1842. Langesund ble ladested i 1765 og Stathelle i 1774, men begge mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 1997. Brevik ble kjøpstad i 1845, mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 2004.

ByregionRediger

I storbymeldingen til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i èn storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon.[9]

Navn på storbyregion[9] Folketall 2002[9] Folketall 2010[10] Folketall 2011[10] Prosent[11]
Grenland[12] 106 191 109 337 110 130 3,7 %

PolitikkRediger

Ved Stortingsvalget 2013 var det 90 061 stemmeberettigede velgere i Grenland. Det ble avgitt 69 181 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 76,8 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 11,7 prosentpoeng (53,6 % H+Frp+KrF+V, 41,9 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[13]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 25 212 36,6
Høyre 15 998 23,2
Fremskrittspartiet 14 063 20,4
Kristelig Folkeparti 4 485 6,5
Venstre 2 349 3,4
Sosialistisk Venstreparti 2 226 3,2
Miljøpartiet De Grønne 1 421 2,1
Senterpartiet 1 396 2,0
De Kristne 696 1,0
Rødt 641 0,9
Piratpartiet 177 0,3
Kristent Samlingsparti 80 0,1
Kystpartiet 54 0,1
Demokratene i Norge 47 0,1
Blanke stemmer 336 -
Valgdeltagelse/Total 69 181 76,8

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c https://www.ta.no/nyheter/vest-viken-et-gammelt-nazi-navn/s/1-111-1817451
  2. ^ «Fylket vårt i mellomalderen. Grenser og makt, skatt og eiegedom.». Norske gardsbruk: Telemark. 1: Bamble - Bø - Drangedal - Fyresdal. Bø: Foyn forl. 1997. s. 91-109. ISBN 8291827028. 
  3. ^ «Gard og bygd gjennom to tusen år.». Norske gardsbruk: Telemark. 1 : Bamble - Bø - Drangedal - Fyresdal. Bø: Foyn forl. 1997. s. 69-91. ISBN 8291827028. 
  4. ^ Lillehammer, Arnvid (1994). Fra jeger til bonde: inntil 800 e.Kr. (Aschehougs norgeshistorie bind 1). Oslo: Aschehoug. s. 172, 187ff. ISBN 8203220290. 
  5. ^ a b Krag, Claus (1991). Ynglingatal og Ynglingesaga: en studie i historiske kilder. Oslo: Rådet for humanistisk forskning; Universitetsforlaget. 
  6. ^ Snorre: Olav den helliges saga, kap. 1
  7. ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge. Årsutgave 2014. Arkivert 19. april 2014 hos Wayback Machine.
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
  9. ^ a b c Kommunal- og regionaldepartementet (9. mai 2003). «Storbymeldingen». Regjeringen. Besøkt 18. april 2020. 
  10. ^ a b Statistisk sentralbyrå, Folkemengd 1. januar 2011 og endringane i 2010. Endelege tal besøkt 6. april 2011. Folkemengde i kommuner som er definert i Stortingsmeldingen er lagt sammen.
  11. ^ Prosent økning fra 2002 til 2011
  12. ^ 5 kommuner: - 0805 Porsgrunn - 0806 Skien - 0811 Siljan - 0814 Bamble - 0819 Nome
  13. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Telemark Arkivert 13. oktober 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenkerRediger