Åpne hovedmenyen

Vy

statseid norsk togoperatør siden 1996
Vy
NSB (Norske tog) 75-39 i Vy-dekor, Sundhaugen, Drammen.jpg
Offisielt navnVygruppen AS
Org.formstatsaksjeselskap og særlovselskap
Org.nummer984 661 177
Bransje Jernbanetransport, kollektivtransport
Etablert1. desember 1996
Eier(e)Samferdselsdepartementet
MorselskapSamferdselsdepartementet
Datterselskap(er)
9 oppføringer
Vy Buss, Rom Eiendom (–2017), Mantena (–2017), Vy Gjøvikbanen, CargoNet, Vy Tåg, Arrive, Entur (–2017), Norske tog (–2017)
HovedkontorOslo
Styreleder Dag Mejdell
Adm. dir. Geir Isaksen (2011–)
Nettsidehttps://www.vy.no
Vy GreenMobility

Vy, offisielt Vygruppen AS, (stiftet 1. desember 1996 som Norges Statsbaner AS[1]) er et norsk transportkonsern eid av staten ved Samferdselsdepartementet. Persontransport med buss[2] samt tog og godstrafikk på jernbane, eiendomsvirksomhet og togvedlikehold utgjør hovedvirksomheten.[3]

Persontogvirksomheten i konsernet består av Vygryppen med datterselskapene Vy Gjøvikbanen og Vy Tåg. Bussvirksomheten i konsernet utføres av datterselskapet Vy Buss, og godstogvirskomheten utføres av CargoNet.[4]

Norges Statsbaner AS ble etablert 1. desember 1996 som en videreføring av trafikkdelen i forvaltningsbedriften Norges Statsbaner, mens infrastrukturdelen ble videreført i forvaltningsorganet Jernbaneverket (senere Bane NOR). NSB ble opprinnelig opprettet som et særlovselskap, men er siden 1. juli 2002 et statsaksjeselskap.

I 2015 ble det gjennomført 72,4 millioner reiser med konsernets tog, hvorav 67,1 millioner i Norge og 5,3 i Sverige. 372 748 containere ble fraktet med konsernets godstog, og 109,6 millioner bussreiser ble foretatt, hvorav 75,3 millioner i Norge og 34,2 i Sverige.[5]

Totalt har Vygruppen ca. 10 000 ansatte i Norge og Sverige, både innefor buss og tog. 3 184 av disse jobber innenfor togvirksomheten.[6]

Innhold

HistorieRediger

 
NSB type 73 i ekspresstog 41 ved Krogstadsanden rett nord for Støren, 30. august 2008

De første store skrittene fra Statsbanene som en enhetlig forvaltningsbedrift til dagens oppdeling av jernbanemarkedet ble foretatt 1. januar 1989, da man gikk bort fra jernbanedistriktene og over til en divisjonering av selskapet basert på markeds- og fagområder. To markedsområder hadde allerede blitt divisjonert tidligere, Reisebyrådivisjonen (NSB Reisebyrå) fra 1. januar 1985 og Biltrafikkdivisjonen (NSB Biltrafikk) fra 1. september 1988, men fra 1989 ble også Persontrafikkdivisjonen, Godstrafikkdivisjonen, Eiendomsdivisjonen, Materielldivisjonen og Banedivisjonen opprettet.[7] Fra 1. januar 1990 ble Statsbanene regnskapmessig delt i to, der de fleste divisjonene ble lagt under «trafikkdelen», mens banedivisjonen ble lagt under «kjørevegsdelen».[trenger referanse] I 1990 gikk flertallet i styret også inn for at hele selskapet eller trafikkdelen i fremtiden burde omdannes til et særlovselskap eller statseid aksjeselskap. Dette var under Jan P. Syses regjering, men Brundtland III-regjeringen, som overtok i løpet av høsten, signaliserte at dette ikke var aktuelt å gå videre med da.[8]

22. mai 1995 vedtok styret å utrede overgang til statsaksjeselskap, og 26. juni ble det besluttet at NSB Biltrafikk og NSB Reisebyrå skulle omdannes til egne akseselskaper fra 1. januar 1996. Omdannelsen av NSB Reisebyrå ble vedtatt av Stortinget 15. desember, og NSB Reisebyrå AS ble stiftet 19. desember, mens NSB Biltrafikk ble inntil videre satt på vent.[9] 14. november 1996 vedtok Stortinget at trafikkdelen skulle omdannes til et særlovselskap med Samferdselsdepartementet som eier og samferdselsministeren som generalforsamling, og 1. desember 1996 ble Norges Statsbaner BA[10] opprettet. Forskjellen mellom særlovselskapet og et vanlig statlig aksjeselskap var at de ansatte fikk beholde de fleste rettighetene de hadde fra det gamle selskapet. Samme dag ble NSB Biltrafikk skilt ut som eget datterselskap og underkonsern, mens datterselskapene NSB Reisebyrå og NSB Gardermobanen ble med inn i konsernet. Infrastrukturdelen ble videreført i JBV.[11][12][13][14] Alle stasjoner og stasjonsområder bygget fram til da ble overdratt til NSB BAs eiendomsvirksomhet, ikke Jernbaneverket. Ved delingen av Statsbanene ble det opprettholdt felles styre og administrerende direktør med JBV, men dette opphørte fra 1. juli 1999.[15]

KonsernhistorikkRediger

Mellom 1999 og 2002 ble en rekke virksomhetsområder skilt ut i egne datterselskaper, noen heleide, noen deleide, og noen ble solgt ganske fort. 1. juli 1999 ble virksomheten for oppgradering og omygging av rullende materiell (NSB Materiellfornyelse) skilt ut i Mitrans AS med hovedkontor på Sundland i Drammen.[16][17] Med virkning fra 1. januar 2000 ble datterselskapet NSB Reisebyrå solgt til Via Gruppen. 10. februar ble NSB Biltrafikk delt i to, der bussaktivitetene fortsatte som Nettbuss, mens lastebilaktivitetene ble skilt ut i Nettlast, som 15. november ble solgt til Posten Norge. 12. mai 2000 etablerte NSB i samarbeid med SJ selskapet Linx, som etter hvert skulle overta den internasjonale persontrafikken mellom de tre skandinaviske hovedstedene. I september 2000 ble NSBs arkitektkontor skilt ut i Linje arkitekter AS, der NSB hadde en eierandel på 30 %. Eiendomsutviklingsselskapet NSB Eiendomsutvikling AS, som var blitt opprettet som datterselskap 18. desember 1998, byttet 1. desember 2000 navn til Rom Eiendom og ble fra 1. januar 2001 operativt.[18]

IT-tjenester ble skilt ut i Arrive 1. juli 2001, togrenhold i NSB Trafikkservice AS (eid 15 % av danske Integrated Service Solutions) 1. oktober og forsikringer i NSB Forsikring AS 1. desember.[17] 1. januar 2002 ble NSB Gods skilt ut i CargoNet, ekspressgods i Ekspressgods AS, teknisk vedlikehold i Mantena og eiendomsvirksomhet i NSB Eiendom AS. Det svenske statseide godstrafikkselskapet Green Cargo fikk ved opprettelsen en eierandel i CargoNet på 45 % som en byttehandel der CargoNet overtok alle aksjene i kombitransportselskapet RailCombi AB. Samme dato etablerte også Nettbuss bussvirksomhet i Sverige ved å ta over Rimbom-konsernet.[19] 1. juli 2002 ble selskapsformen til NSB endret fra særlovselskap til statsaksjeselskap og navnet ble Norges Statsbaner AS.[20] 1. januar 2003 ble Flytoget AS (tidligere NSB Gardermobanen) solgt til Samferdselsdepartementet, og var dermed ikke lenger en del av NSB-konsernet.[19]

Ved utgangen av 2003 ble selskapet Ekspressgods avviklet.[21] Eierskapet i MiTrans ble 1. januar 2004 overført til datterselskapet Mantena. 26. mars 2004 endret NSB Forsikring navn til Finse Forsikring AS. 13. mai 2004 ble det vedtatt å legge ned datterselskapet Linx ved utgangen av året, og NSB tok over trafikken til Göteborg selv fra 1. januar 2005. 3. desember 2004 inngikk NSB opsjonsavtale om å kjøpe 34 % av aksjene i Svenska Tågkompaniet,[22] med overtakelse 1. april 2005. 30. mai 2005 ble NSBs datterselskap NSB Anbud tildelt anbudet for persontrafikk på Gjøvikbanen fra juni 2006 og ti år fremover med inntil to års forlengelse. 18. november 2005 utvidet Nettbuss aktivitetene til Danmark ved å opprette Netbus Holding, som 2. desember inngikk avtale om å overta alle aksjene i Partner Bus A/S i Frederikssund. I løpet av 2005 solgte NSB seg ytterligere ned i NSB Trafikkservice til 55 % med ISS som kjøper.[23] Fra 1. januar 2007 ble NSB Eiendom fusjonert inn i ROM eiendom. 10. januar 2007 kjøpte NSB resterende aksjer i Svenska Tågkompaniet som da ble et heleid datterselskap.[24] I november 2010 overtok NSB resterende aksjer i CargoNet fra Green Cargo.[25] I mars 2014 ble Arrive oppløst.

TrafikkRediger

Ved etableringen tok selskapet over all rutegående togtrafikk fra de gamle Statsbanene, med persontog under NSB Persontrafikk og godstog under NSB Gods som tidligere. I april 1999 lanserte NSB nye merkevarer for persontrafikken, der lokaltog skulle bli markedsført som NSB Puls, regiontog som NSB Agenda og fjerntog som NSB Signatur.[26] 1. juli samme år ble persontrafikken omorganisert med separete resultatenheter for de forskjellige togtypene. I Sør-Norge ble lokaltogene (Puls) lagt til NSB Kortdistanse, regiontogene (Agenda) til NSB Mellomdistanse og fjerntogene (Signatur) til NSB Langdistanse, mens NSB Persontrafikk Nord i Trondheim skulle ha ansvar for alle typer persontog med dieselmateriell.[27][28] 1. januar 2002 ble all trafikk i NSB Gods overført til det nyetablerte datterselskapet CargoNet. I februar 2003 valgte man å gå bort fra de forskjellige merkevarene og samle alt under NSB Persontog.[21] Siden da har lokaltogene blitt omtalt som NSB Lokaltog, mens regiontog og fjerntog har blitt omtalt som NSB Regiontog.[22]

NSB og Samferdselsdepartementet inngikk 4. januar 2012 avtale om statens kjøp av persontransporttjenester fra NSB for årene 2012-2017, der strekninger, rutefrekvens og mange andre forhold er regulert.[29]

9. desember 2012 var det en omfattende endring av lokal- og regiontogruter i Oslo-området i samarbeid med Ruter. Alle ruter ble lagt om for å få mest mulig hensiktsmessig bruk av sporkapasiteten og forutsigbare rutetider. I tillegg ble rutenumrene totalt endret ved at man fikk en prefiksbokstav for å kunne skille lokaltog og regiontog, og antall siffer i rutenummeret angir rutetype.[30] Det ble en ytterligere endring ved ruteskiftet 14. desember 2014, da regiontogene som hadde gått Skien–Lillehammer ble splittet opp til å gå Skien–Eidsvoll og Drammen–Lillehammer med togbytte i Oslo. I tillegg ble lokaltogene på Trønderbanen forlenget sørover til Melhus og Lundamo, mens antall avganger på Sørldandsbanen ble doblet.[31]

Omdømme på 2000-talletRediger

NSB opplevde mye motgang i løpet av de første årene i det nye millenniet. Åsta-ulykken i 2000, mangel på lokomotivførere, hyppige forsinkelser og leverandørenes problemer med det nye togmateriellet ga selskapet et dårlig omdømme.[trenger referanse]

NavnebytteRediger

 
Togsett i Vy-dekor på Sundhaugen i Drammen.

Styret[32] i NSB kunngjorde 12. mars 2019 at NSB og Nettbuss skulle endre navn til Vy.[33] Styret mente at NSB-navnet var lite representativt per 2019, siden ⅔ av de ansatte i konsernet nå jobbet i Nettbuss og selve baneinfrastrukturen hadde tilhørt Jernbaneverket/Bane NOR siden 1996.[34] Navnebyttet ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling i NSB 22. mars 2019,[35] og fikk virkning fra 24. april.[36] Det nye merkenavnet Vy ble laget av arkitektkontoret Snøhetta.[37][38] Gjennom patentbyrået Zacco søkte NSB 17. juli 2018 om varemerkeregistrering for Vy. Registreringen trådte i kraft 30. november samme år.[39] Etter at det ble påpekt at foretaksloven krever at et foretaksnavn må bestå av minst tre bokstaver uttalte NSB at de ville registrere selskapet under et annet navn.[40] Den 22. mars 2019 ble det besluttet i ekstraordinær generalforsamling å endre navn fra Norges Statsbaner AS til Vygruppen AS.[41] Ifølge en undersøkelse gjennomført for Språkrådet var et stort flertall av nordmenn negative til navneendringen, mens bare 7 prosent var positive.[42]

Dagens persontrafikk i NorgeRediger

Morselskapet opererer persontog i det norske jernbanenettet opp til og med Bodø under navnet NSB Persontog. Dette er markefsføringsmessig delt opp i NSB Lokaltog for lokaltog og NSB Regiontog for regiontog og fjerntog. I tillegg opereres trafikken på Gjøvikbanen av datterselskapet NSB Gjøvikbanen.

For lokal- og regionaltrafikken på Østlandet er det siden 2012 tatt i bruk nye rutenumre. De har en prefiksbokstav som er «L» for lokaltog og «R» for regiontog. De indre lokaltogene som opererer som forstadsbane har et énsifret tall, mens de øvrige har et tosifret tall. Første siffer henger sammen med hvilken «korridor» togene betjener.

NSB LokaltogRediger

 
Lokaltog i Oslo-området av type 69 og 72 på Skamarken i Drammen.
 
Sandnes stasjon med to lokaltog på Jærbanen.
 
Lokaltog på Saltenbanen, her fra endestasjonen Rognan.
Oslo-området
Trondheimsområdet
Bergensområdet
Mindre regionstrekninger i Sør-Norge
Jæren
Bodøregionen

NSB RegiontogRediger

Oslo-området
Østlandet – Midt-Norge
Østlandet – Sørlandet - Vestlandet
Midt-Norge - Nord-Norge

[43]

OrganiseringRediger

Heleide datterselskaperRediger

Deleide datterselskaperRediger

AnnetRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. 
  2. ^ Erling Sæther (23. mai 2019). «Bane NOR må kalles ved sitt rette navn: Norges Statsbaner». Teknisk ukeblad. Besøkt 24. mai 2019. «Nettbuss vant mange anbud og er nå det overlegent største busselskapet i Norden med nesten 7.000 ansatte, nesten det doble av antall ansatte i jernbaneselskapet. Faktisk er Vy nå i hovedsak et busselskap som også driver togtjenester.» 
  3. ^ «Om oss - nsbkonsernet.no». www.nsbkonsernet.no. 
  4. ^ «Om Vygruppen | vy.no». www.vy.no. Arkivert fra originalen 12. mars 2019. Besøkt 18. mars 2019. 
  5. ^ «Årsrapport 2015 – NSB-konsernet» (PDF). NSB AS. 24. februar 2016. 
  6. ^ [1]
  7. ^ «Årsrapport for Norges Statsbaner 1988» (PDF). Norges Statsbaner. 29. mars 1989. s. 14–15. 
  8. ^ «Årsrapport for Norges Statsbaner 1990» (PDF). Norges Statsbaner. 17. april 1991. s. 2, 9–10. 
  9. ^ «Årsrapport 1995» (PDF). Norges Statsbaner. 30. april 1996. s. 4, 7, 36. 
  10. ^ «Kunngjøringer – 976 948 343». Foretaksregisteret. Besøkt 28. februar 2016. 
  11. ^ «St. prp. nr. 2 (1996–97): Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m.». Samferdselsdepartementet. 27. september 1996. 
  12. ^ «St. prp. nr. 4 (1996–97): Om endring av forslag i St prp nr 2 (1996-97) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m.». Samferdselsdepartementet. 11. oktober 1996. 
  13. ^ «Innst. S. nr. 31 (1996–97): Innstilling fra samferdselskomiteen om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m. St.prp. nr. 2 (1996—97) og St.prp. nr. 4 (1996—97)». Samferdselskomitéen. 7. november 1996. 
  14. ^ «Årsrapport 1996» (PDF). NSB BA. 23. mai 1997. s. 2–12. 
  15. ^ «Årsrapport 1999 – Styrets beretning». NSB AS. 14. juli 2000. Arkivert fra originalen 10. februar 2001. 
  16. ^ «NSBs ombyggingsverksted i Drammen blir aksjeselskap». NSB. 18. mars 1999. Arkivert fra originalen 10. februar 2001. 
  17. ^ a b «Årsrapport 2001 – NSB-konsernet» (PDF). NSB BA. 5. april 2002. s. 2–6, 22, 27–28. 
  18. ^ «NSB BA Årsrapport 2000» (PDF). NSB BA. 27. april 2001. s. 14, 33. 
  19. ^ a b «Årsrapport 2002 – NSB-konsernet» (PDF). NSB AS. 4. april 2003. s. 18, 26, 32–34. 
  20. ^ «St. prp. nr. 62 (2001–2002): Om omdanning av NSB BA og Posten Norge BA til aksjeselskaper». Samferdselsdepartementet. 7. mai 2002. 
  21. ^ a b «Årsrapport 2003 – NSB-konsernet» (PDF). NSB AS. 16. april 2004. s. 23. 
  22. ^ a b «Årsrapport 2004 – NSB-konsernet» (PDF). NSB AS. 18. februar 2005. s. 2–3, 26. 
  23. ^ «Årsrapport 2005 – NSB-konsernet». NSB AS. 15. juni 2006. s. 2–4, 32–33. Arkivert fra originalen (PDF) 9. februar 2014. Besøkt 19. april 2016. 
  24. ^ «Årsrapport 2006 – NSB-konsernet» (PDF). NSB AS. 8. mars 2007. s. 9, 13. 
  25. ^ «Årsrapport 2010 – NSB-konsernet» (PDF). NSB AS. 16. mars 2011. s. 7. 
  26. ^ «NSB i ny drakt». NSB. 22. april 1999. Arkivert fra originalen 29. februar 2000. 
  27. ^ «NSB omorganiserer og flater ut mot kundene». NSB. 31. mai 1999. Arkivert fra originalen 10. februar 2001. 
  28. ^ «Årsrapport 1999 – Utdrag fra NSBs virksomhet i 1999». NSB AS. 14. juli 2000. Arkivert fra originalen 3. februar 2002. 
  29. ^ Kjøp av persontransporttjenester. Samferdselsdepartementets hjemmeside, uten dato. (besøkt 5. januar 2012)
  30. ^ «Største ruteendring noensinne». NRK Østlandssendingen. 3. desember 2012. Besøkt 10. mai 2016. 
  31. ^ «NSB tilbyr flere tog enn noensinne». NSB. 11. desember 2014. Besøkt 10. mai 2016. 
  32. ^ Samferdselsdepartementet (12. mars 2019). «NSB og Nettbuss blir ei felles merkevare og skiftar namn». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  33. ^ www.vy.no https://www.vy.no/. Besøkt 12. mars 2019. 
  34. ^ tv2.no - NSB bytter navn til Vy (12.03.2019)
  35. ^ Lepperød, Trond. «Reklamebyrå tatt på senga - «Vi er Vy»». Nettavisen (norsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  36. ^ Sørdal, Kristin (12. mars 2019). «VY: Dette koster navnebyttet». DinSide.no (norsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  37. ^ Lea, Mathilde (12. mars 2019). «Slik svarer Snøhetta på kritikken». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  38. ^ «Snøhetta Designs a Visionary New Name and Visual Identity for the Norwegian State Railways». snohetta.com (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  39. ^ «Varemerke – Vy». Patentstyret. Besøkt 6. april 2019. 
  40. ^ «NSB skal skifte navn til Vy. Men loven sier at et foretaksnavn må ha tre bokstaver», Aftenposten, 14. mars 2019
  41. ^ [2]
  42. ^ Folk flest misliker navnene Vy, Equinor og Oslo Met, Aftenposten, 2. juli 2019
  43. ^ «Rutetabeller i PDF». NSB. Besøkt 10. mai 2016. 
  44. ^ NSB-konsernet. «NSB med endelig avtale om elektriske bybiler i Oslo». nsbkonsernet.no (norsk). 

Eksterne lenkerRediger