Europa har et nett av europaveier som er nummerert fra E1 og oppover. Mange av dem krysser nasjonale grenser, og de er underlagt De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UNECE). I Norge er europaveiene en del av stamveinettet.

Europaveinettet er nummerert fra E1

Nummereringssystem

rediger

Rute- eller veinummersystemet, slik det er definert av UNECE siden 1975, gjennomgikk en stor forandring i 1992 og er nå som følger (tekst og layout er litt modifisert fra originalen for økt lesbarhet og forståelse):

  1. Referanseveier og mellomliggende veier, kalt klasse A-veier, har tosifrede nummer. Gren- og forbindelsesveier, kalt klasse B-veier, har tresifrede nummer.
  2. Generelt:
    • Klasse A-veier i retning nord-syd er nummerert med oddetall i stigende rekkefølge fra vest mot øst.
      • Referanseveier har nummer med 5 som siste siffer.
      • Mellomliggende veier har nummer med 1, 3, 7 eller 9 som siste siffer.
    • Klasse A-veier i retning øst-vest er nummerert med partall i stigende rekkefølge fra nord mot sør.
      • Referanseveier har nummer med 0 som siste siffer.
      • Mellomliggende veier har nummer med 2, 4, 6 eller 8 som siste siffer.
    • Klasse B-veier har tresiffrede nummer slik at det første siffer er fra den nærmeste vegen i nord, det andre siffer fra den nærmeste vegen i vest og det tredje et løpenummer.
  3. Klasse A-veier med retning nord-sydøst for E99 har ulike nummer fra 101 til 129. Reglene ovenfor gjelder også for disse veiene.
  4. Klasse B-veier øst for E101 har tresiffrede nummer fra 001 til 099.

Unntak

rediger

To klasse A-veier, E47 og E55, er fortsatt skiltet med sine nummer fra før 1992. Det gjelder E6 og E4 innen Sverige og Norge. Disse unntakene ble gitt fordi utgiftene i forbindelse med navneskiftet for disse lange veistrekningene ville bli for store. Disse veiene er skiltet med sine nye nummer fra Danmark og sydover. De andre europaveiene i Skandinavia har også nye nummer.

Europaveienes eksakte strekning besluttes av hvert land og kan ha små avvik fra listen, f.eks. at veien går utenfor angitte byer. I Norge er det noen forskjeller mellom endepunktene ifølge UNECE og Statens vegvesen. E14 (33 km), E39 (15 km), E105 (7 km) og E134 (10 km) slutter et stykke utenfor den by de er definert av UNECE å gå til.

Europaveinumre og nasjonale veinumre

rediger

I Norge, Sverige og Danmark er europaveinumrene integrert i veinummersystemet, slik at europaveiene i disse landene vanligvis ikke har noe annet riksveinummer. I de andre europeiske landene har europaveiene nasjonale veinumre i tillegg til europaveinumrene. Utenom de skandinaviske landene varierer det hvor godt europaveiene er skiltet med europaveinummer. I noen land, som Storbritannia, er ikke europaveier skiltet i det hele tatt.

Klasse A-veier

rediger

Oversikt nord-sør

rediger

Oversikt vest-øst

rediger

Mellomliggende nord-sør

rediger

Mellomliggende vest-øst

rediger

Klasse B-veier

rediger

Europaveier i Norge

rediger

14 av europaveiene går helt eller delvis i Norge:

Kun tre av dem går på det europeiske kontinentet, E45, E75 og E105 som i Norge kun går i Finnmark.

Spesielle europaveier

rediger

Eksterne lenker

rediger