Åpne hovedmenyen
Maleri med kvinner i seralj, av John Frederick Lewis, 1873.

Seraglio eller seralj er de deler av et osmansk hushold som er eksklusivt beregnet for kvinner. Ordet kommer fra en italiensk variant av det persiske saraʾi (سرای), som betyr palass eller harem.

Begrepet er forskjellig fra ordet harem. Selv om harem sikter til en del av palasset særskilt beregnet for hustruer og konkubiner, er det dessuten blitt en betegnelse for det tilhørende kvinnefellesskapet selv.

I sammenheng med 1700-tallets europeiske turquerie ble seraljet gjenstand for megen kunst, berømtest nok Mozarts opera Die Entführung aus dem Serail. I Montesquieus Lettres persanes (oversatt til norsk som Persiske brev) er en av hovedpersonene, en perser fra byen Isfahan, beskrevet som beboer fra et seraglio.

«Seraglio» kan også brukes som et konkret stedsnavn, da om hel eller deler av Topkapıpalasset, sultanresidensen i Istanbul.