Saratov
Saratov (russisk: Сара́тов) er en by i Russland. Byen er administrativt senter for Saratov oblast og en viktig havn på elva Volga.
| Saratov | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Сара́тов | |||||
 | |||||
| |||||
| Land |  Russland | ||||
| Føderasjonssubjekt | Saratov oblast | ||||
| Status | By | ||||
| Grunnlagt | 1590 | ||||
| Postnummer | 410000–410999 | ||||
| Retningsnummer | 8452 | ||||
| Areal | 394 km² | ||||
| Befolkning | 845 300[1] (2017) | ||||
| Bef.tetthet | 2 145,43 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 50 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart .svg)  Saratov Saratov (Europeisk Russland) | |||||
 Saratov 51°32′00″N 46°00′00″Ø | |||||
Historie rediger
Det har vært fremsatt hypoteser om at Gelonus, en legendarisk skytisk by og den nordligste greske kolonien, skal ha ligget på samme sted som dagens Saratov. Gelonus er nevnt i Bok 6 i Herodots historier, hvor det fortelles at byen i 512 f.kr. ble brent av keiser Darius I av Persia.
På begynnelsen av 1600-tallet var Saratov en stor festning på Volga, der det hele tiden var en garnison bestående av 300 - 400 bueskyttere. I tillegg til sin strategiske militære betydning, hadde Saratov også en viktig handelsmessig og økonomisk posisjon. XVIII århundre ble byen transittbase for handelsruten på Volga.[2]
En mere sikker forgjenger av Saratov var Ukek.
Under tsar Fjodor I ble det bygget flere festninger for å forsterke statens grenser. I løpet av sommeren 1586 ble festningen Samara grunnlagt. I 1589 ble festningen Tsaritsyn (senere kalt Stalingrad, og nå kalt Volgograd) bygget i regionen hvor elvene Volga og Don kommer nærmest hverandre. Saratov ble bygget i 1590 midt mellom Samara og Tsaritsyn på oppfordring av greve Grigorij Zasekin. Bygningene ble bygget i tre, øverst i Volgas nedslagsfelt, et år før festningen ble grunnlagt in situ. Om våren ble bygningene demontert, hver eneste stokk merket, og hele byen levert til sitt forutbestemte sted. Denne metoden gjorde det mulig å bygge hele byen på noen få uker.
Saratov ble en viktig havn på 1800-tallet, og utviklet seg industrielt etter at jernbanen som knyttet den til Moskva ble ferdigstilt i 1870.
I sovjettiden, frem til 1991, var Saratov en «lukket by», helt utilgjengelig for alle utlendinger. Byen var en stor produsent av militære fly, hjemstedet til den første kosmonaut Jurij Gagarin, og en vital del av det sovjetiske romprogrammet.
Tysk bosetning rediger
Saratov var en hjemby for volgatyskerne. Frem til 1941 var Pokrovsk, som i dag kalles Engels, og som ligger på Volgas andre bredd via-a-vis Saratov, hovedstad i en egen tysk republikk. Det var 800 000 volgatyskere tidlig på 1900-tallet.
Blant volgatyskerne var industrialister, vitenskapsfolk, musikere og arkitekter, herunder de som bygget Saratovs universitet og konservatorium. Da andre verdenskrig brøt ut ble halvparten av volgatyskerne sendt i eksil til Sibir og Kasakhstan, og få av dem vendte noensinne tilbake til Saratov-regionen. Fra begynnelsen av 1980-tallet emigrerte mange av dem til Tyskland. Men den romersk-katolske St. Klementy-katedralen på Nemetskaja-gaten er en påminnelse om Saratovs tyske fortid, selv om den nå fungerer som en kino.
Demografi rediger
I tillegg til etniske russere har byen også mange tatarer, ukrainere, jøder og tyskere blant sine innbyggere.
Befolkningsutvikling:
År Folketall Kilde 2002 873 055 Folketelling 2002 2010 837 900 Folketelling 2010[3]
Økonomi og næringsliv rediger
Saratov-regionen er rik, og ikke bare på naturressurser og industrielle ressurser. Regionen er også kjent som et av de største kulturelle og vitenskapelige sentrene i Russland. I Saratov er det seks institutter tilknyttet Det russiske vitenskapsakademi, 21 forskningsinstitutter, 19 prosjektinstitutter, Saratov Statlige Universitet og mange vitenskapelige og teknologiske laboratorier tilknyttet de største industrielle virksomheter.
Severdigheter i Saratov rediger
Et av byens mest fremtredende landemerker er det ny-gotiske konservatoriet. Da det ble bygget i 1912, var konservatoriet Russlands tredje slike institusjon (etter Moskva og St. Petersburg). På den tid (1912) var Saratov, med en befolkning på 240 000, Russlands tredje største by.
Saratov er også kjent for Radisjtsjev kunstgalleri, oppkalt etter Aleksandr Radisjtsjev. Det inneholder over 16 000 gjenstander, inkludert arbeider av noen av Russlands beste kunstnere, fra russiske ikoner til Aleksandra Ekster, Pavel Kuznetsov, Aristarkh Lentulov, Robert Falk, Pjotr Kontsjalovskij, Martiros Sarjan og Fjodor Rokotov.
Kjente personer fra Saratov rediger
- Roman Abramovitsj – forretningsmann og milliardær
- Konstantin Fedin – forfatter
- Kuzma Petrov-Vodkin – maler
- Alfred Schnittke – komponist
- Nikolaj Semjonov – kjemiker og nobelprisvinner
- Pjotr Stolypin – politiker
- Nikolaj Tsjernysjevskij – filosof
Referanser rediger
- ^ http://www.gks.ru/free_doc/doc_2017/bul_dr/mun_obr2017.rar.
- ^ «Saratov er en by på Volga.». Arkivert fra originalen 7. juni 2020.
- ^ Folketellingen 2010 for Russland: Volum 1. Befolkning og befolkningsfordeling Del 11: Føderale distrikter i Russland, bydeler, kommunale distrikter, urbane og rurale bosetninger, s. 762. Rosstat, besøkt 19. juni 2018
Eksterne lenker rediger
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Saratov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Саратов – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Radisjtsjev kunstgalleri (russisk)
- Katalog for Radisjtsjev-galleriet (russisk/engelsk)
- Kultur i Saratov (russisk)
- Turisme i Saratov Arkivert 13. juni 2021 hos Wayback Machine. (russisk)
