Borlänge
Borlänge er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Den er Borlänge kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Borlänge 41 734 innbyggere.[2] Borlänge fikk bystatus i 1944.
Borlänge | |||
---|---|---|---|
Land | Sverige | ||
Areal | 3 588 hektar[1] | ||
Befolkning | 44 898[1] (2020) | ||
Bef.tetthet | 12,51 innb./hektar | ||
Høyde o.h. | 151 meter | ||
Borlänge 60°29′18″N 15°25′38″Ø | |||
Historisk bebyggelse
redigerBorlänge by kan sies å ha utviklet seg fra tre bebyggelseskjerner rundt Borlänge stasjon, Domnarvets Jernverk og Kvarnsvedens pappersbruk ved elven 3 km nord for jernverket. Store Kopparbergs Bergslag organiserte den bruksgata i Hushagen som ennå finnes bevart med både småhus og bostedskaserner. Bergslagsbyn som ble anlagt i 1915-20 ble formet som en mønsterbydel med arbeider- og tjenstemannsboliger tegnet av arkitekten Osvald Almqvist. Blant arkitektonisk interessante industribygninger i Borlänge kan kraftverkene ved Bullerforsen (arkitekt Klas Boman, 1910) og Forshuvudforsen (arkitekt Osvald Almqvist, 1921) nevnes. Borganäsvägen, som idag er sentral gågate, kom til å bli det forenende gatestrøket mellom stasjonssamfunnet Borlänge og Domnarvets Jernverk.
Borlänge fikk imidlertid aldri noen samlet, regelmessig byplan, og idag er bebyggelsen splittet i blokk mellom de nedsenkede, store trafikkårene. Jernbanestasjonen ble flyttet og senket i 1966, og i samband med det ble det oppført en ny stasjon vest for sentrum. Gamla Stationsgatan har dog beholdt sin karakter av hovedgate. Et administrasjonssentrum med rådhus og et stort Folkets hus er oppført på den nordre siden av jernbanens sportrasé. Hagakirken i Borlänge ble oppført i 1936 etter tegninger av John Åkerlund og sammenbygd med rådhuset.
Ljungberg Hall var opprinnelig en utstillingshall for verdensutstillingen Allmänna konst- och industriutställningen i Stockholm i 1897. Arkitekt Ferdinand Boberg og ingeniør Fritz Söberg konstruerte hallen som bidrag til Sveriges innovasjoner i teknologi og maskiner. Hallen er foreslått vernet av World Monuments Fund.
Referanser
rediger- ^ a b (på sv) Statistiska tätorter 2020, befolkning, landareal, befolkningstäthet per tätort, Statistiska centralbyrån, 24. november 2021, Wikidata Q112914414, https://www.scb.se/hitta-statistik/statistik-efter-amne/miljo/markanvandning/tatorter/pong/tabell-och-diagram/statistiska-tatorter-2020-befolkning-landareal-befolkningstathet-per-tatort/
- ^ «Sveriges tätorter 2010» (PDF). Statistiska centralbyrån. Arkivert fra originalen (PDF) 16. juni 2011. Besøkt 12. april 2016.