Breda (Nederland)

Breda er en kommune og by i Nederland i provinsen Noord-Brabant sør i landet. Navnet Breda kommer fra «Brede Aa» og refererer til stedet der elvene Mark og Aa renner i sammen. Breda er den niende største byen i Nederland med omtrent 170 000 innbyggere.

Breda
Land		Nederland
Provins		Noord-Brabant
Status		Kommune
Adm. senter		Breda
Postnummer		4800–4841
Retningsnummer		076
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		129,15 km² 126,78 km² 2,37 km²
Vannfylt arealandel		2,05 %
Befolkning		173 445 (1. januar 2010)
Bef.tetthet		1 342,97 innb./km²
Høyde o.h.		3 meter
Breda 51°35′20″N 4°46′33″Ø
Breda på Commons

Historie

Grote Kerk (Domkirke) har 97 meter høyt tårn

Byens tidligste kjente herre var Henrik av Brunesheim (1080–1125). Selv om byen var et direkte føydalt len av keiseren i det tysk-romerske rike skaffet byen seg et kommunalt charter i 1252. Etter at Breda hadde fått retten til å bygge festningsverk, konstruerte Breda bymurer av murstein og portåpninger i romersk stil.

I 1327 solgte Adelheid av Gaveren byen til hertug Johann III av Brabant (død 1355). I 1350 ble lenet solgt på nytt til Jan III van Polanen (død 1377) som ble herre av Breda. I 1403 giftet den kvinnelige arvingen av hans slekt, Johanna av Polanen (død 1445), seg med Engelbrecht I av Nassau (død 1442) som da ble den nye herre av Breda. Hans kiste står i kirken Grote Kerk i Breda. Via Johanna ble byen arvet av huset Nassau, hvor det ble eid fram til 1795 etter at det ble videreført til Vilhelm I av Oranien (død 1584), stadtholder av regionene Holland, Zeeland og Utrecht og leder av det nederlandske opprøret mot Spania. Således var baronen av Breda også greve av Nassau, Tyskland, prins av Oranien, og stadtholder av den nederlandske republikk (fra 1572–1650, 1672–1702, 1747–1795). Breda forble en del av baroniet Breda fram til byen ble erobret av de franske revolusjonsstyrkene i 1795.

Residensby

Breda overgir seg til spanjolene, maleri av Diego Velázquez, 1634-1635.

Bymotiv

Ved at byen ble overtatt av Huset Oranien-Nassau markerte det dens framkomst som residensby. Tilstedeværelsen av familien Oranien-Nassau tiltrakk seg andre adelige som bygget palasslignende herskapshus i byens gamle kvarter. Det mest imponerende, bygget av den italienske arkitekten Tommaso di Andrea Vincidor for den første nederlandske prinsen var det første renessansepalass bygget nord for alpene. På 1400-tallet økte byens fysiske, økonomiske og strategiske betydning betydelig og raskt. En stor kirke, Grote Kerk, ble bygget i gotisk stil med et prektig tårn på 97 meter. I 1534 ombygget Henrik III av Nassau-Breda de beskjedne middelalderbefestningene i en imponerende stil.

En brann i 1534 ødela nesten hele byen, bortimot 90 prosent ble lagt i ruiner, rundt 1300 hus, kirker, kapeller og rådhuset. Kun 150 hus og hovedkirken var igjen. I juli 1581, under åttiårskrigen, ble Breda erobret i et overraskende angrep av spanske tropper som da sto under kommando av Claudius van Barlaymont, hvis kallenavn var «Haultpenne»; en henvisning til en borg i Flémalle. Årsaken til kallenavnet var at byen overga seg på betingelsen at ingen ville lide overlast eller bli plyndret, men Barlaymont gikk tilbake på sitt ord og slapp troppene løs på befolkningen. Resultatet av ugjerningen, kjent som «Haultpennes raseri», var at over 500 av innbyggerne ble drept. Se Beleiringen av Breda (1581). I mars 1590 havnet Breda igjen inn under kontrollen til nederlenderne og Maurits av Nassau da en håndplukket styrke på 68 menn, skjult under torven på en båt, greide å komme seg i hemmelighet inn i byen ved en dristig plan uttenkt av Adriaen van Bergen. Se Erobringen av Breda (1590).

Etter en ti måneder lang beleiring i 1624–25 overga byen seg til spanjolene under Ambrogio Spinola. Denne hendelsen har blitt udødeliggjort av kunstneren Diego Velázquez. I 1637 ble Breda gjenerobret av Fredrik Henrik av Oranien etter en fire måneder lang beleiring, og i 1648 ble den endelige avgitt til den nederlandske republikk ved fredsavtalen i Westfalen.

Eksilby for Stuartene

Den landflyktige Stuart-pretendenten Karl II av England bodde i Breda under de meste av sin tid utenlands under Oliver Cromwells protektoratet av De britiske øyer, takket være nærværet til Karls søster Maria, prinsesse av Oranien, enke etter prins Vilhelm II av Oranien. Basert hovedsakelig på forslag fra den parlamentariske general George Monck, ga Karl IIs erklæring i Breda i 1660, hvor han lovte tilgivelse for eventuelle forbrytelser under den engelske borgerkrigen og satte sine betingelser for å akseptere den engelske krone, noe som gjorde at han kunne gjeninnføre det engelske monarkiet senere det samme året.

Fredsavtalen i Breda som ble signert i byen den 31. juli 1667 førte til at den andre anglo-nederlandske krig ble avsluttet og hvor nederlenderne møtte den samme Karl II som hadde vært deres gjest. Mellom 1746 og 1748 var byen sete for fredssamtaler mellom representanter fra Storbritannia og Frankrike. Hensikten var å se om man kunne få en avslutning på den østerrikske arvefølgekrig. Samtalene la grunnlaget for signeringen av den andre fredstraktaten i Aachen i 1748.

Den andre verdenskrig

I løpet av andre verdenskrig var byen okkupert av Tyskland. Den ble frigjort som følge av en heldig, omgående manøver planlagt og utført av styrker fra første polske panserdivisjon til general Stanisław Maczek den 29. oktober 1944. Hvert år under feiringen av frigjøringsdagen er Breda besøkt av en stor polsk kontingent og byen Breda reserverer en særskilt andel av feiringen til å markere de falne polske soldatene. Et museum og en monument som ærer general Maczek og den polske hæren står ved byens sentrum. Generalen og soldater fra hans divisjon er gravlagt i den nærliggende polske militærkirkegården.

Breda var stedet for en av de første panoptiske fengsel (eller Panoptikon) som ble etablert. Det er en type fengselsbygning som ble designet av den britiske filosofen Jeremy Bentham i slutten av 1700-tallet. Formgivningen gjør det mulig at en overvåket person kan observeres (gresk: -optikos) alle (gresk: pan-) fanger uten at de selv er i stand til vite om de er overvåket eller ikke. Dette fengselet huset kun tyske krigsforbrytere som ble holdt innesperret grunnet deres krigsforbrytelser under den andre verdenskrig. De var kjent som «de fire fra Breda» (og senere tre): Willy Paul Franz Lages (løslatt i 1966 grunnet alvorlig sykdom); Joseph Johann Kotälla (som døde i fengsel i 1979);, Ferdinand Hugo aus der Fünten og Franz Fischer som begge ble løslatt i 1989.

Byen Breda

Bredas Museum

Bydeler

Breda blir delt inn i 7 bydeler som blir kalt:

• Breda Centrum
• Breda Noord-West (Haagse Beemden)
• Breda Noord
• Breda Zuid
• Breda Zuid-Oost
• Breda West
• Breda Oost

Det er 4 andre landsbyer i kommunen som blir kalt:

• Prinsenbeek
• Bavel
• Teteringen
• Ulvenhout

Økonomi

Breda har mye industri, blant annet av mat og drikke. Fabrikker som lager brus, sjokolade og lignende holder til her. Det er også en fabrikk som lager sukker. Den nye jernbanestasjonen i Breda åpnet i 2008.

Transport

Byen har jernbanestasjon med mange avganger til ulike destinasjoner i Nederland. Byen har ikke flyplass ettersom det er kort vei til Amsterdam lufthavn, Schiphol.

Museer

Det er mange spennende museer i Breda:

• Bredas Museum
• Begijnhof Breda Museum
• Generaal Maczek Museum
• Bier Reclame Museum
• Graphic Design Museum
• NAC Museum
• Heemkundig Museum Paulus van Daesdonck
• Museum Oorlog & Vrede
• Stichting Princenhaags Museum

Festivaler

• Redheadday, Rødehårdagen, er navnet på en hollandsk festival som blir avholdt årlig den første helga i september i Breda. Den to dager lange festivalen er en samling av mennesker med naturlig rødt hår, men fokuserer også på kunst.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Breda, Netherlands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Breda – galleri av bilder, video eller lyd på Commons