Jeremy Bentham

Jeremy Bentham
Jeremy Bentham by Henry William Pickersgill detail.jpg
Født15. februar 1748[1][2][3][4]
HoundsditchRediger på Wikidata
Død6. juni 1832[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (84 år)
London[6]Rediger på Wikidata
Far Jeremiah Bentham, Jeremy BenthamRediger på Wikidata
Mor Alicia Woodward GroveRediger på Wikidata
Søsken Samuel BenthamRediger på Wikidata
Utdannet ved Westminster School (17551760)[7], The Queen's College (1760–)[7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Filosof, skribent, kjøpmann, jurist, statsviter, aktivist for kvinnelig stemmerett, menneskerettsaktivist, jurist[7]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Signatur
Jeremy Benthams signatur

Jeremy Bentham (født 15. februar 1748 i London, død 6. juni 1832 i London) var en britisk filosof. Han er kjent for å ha utviklet den konsekvensetiske retningen utilitarismen. Bentham var også en tidlig forkjemper for dyrs rettigheter.

Selv-ikonetRediger

Han ville at folk skulle ha nytte av ham også etter hans død. Derfor lot han seg mumifisere, og etter hans uttrykte ønske i testamentet han satte opp 30. mai 1832, skulle hans mumie bæres inn i universitetets møterom når det var komitémøte, slik at den fikk overvære disse. Nå sitter han i en korridor i University College London, men det er ikke lenger den opprinnelige mumien vi ser. Skjelettet er fremdeles der, men kroppsvevet er erstattet av voks og hodet er også et vokshode. Filosofens opprinnelige mumifiserte hode var lenge plassert på gulvet mellom bena hans, men etter forskjellige studentspøker, hvor hodet ifølge uformelle opplysninger blant annet ble «kidnappet» og brukt til fotballspill er det nå tatt bort og sikret.[8] Motivet for ønsket om å bli mumifisert er ikke klart. Noen betrakter det som en «practical joke». Andre mener han med sitt prosjekt ønsket å oppmuntre til en mer pragmatisk holdning til døden og kroppens etterfølgende oppløsning, som en motvekt mot den overtro som han mente religion og tradisjon omgav døden med.[9]

VerkRediger

 
Defence of usury, 1788
  • «Fragment on Government», 1776
  • «Introduction to Principles of Morals and Legislation», 1780
  • «Panopticon», 1791
  • «Discourse on Civil and Penal Legislation», 1802
  • «Punishments and Rewards», 1811
  • «Parliamentary Reform Catechism», 1817
  • «A Treatise on Judicial Evidence», 1825

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Jeremy Bentham, biography/Jeremy-Bentham
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11891300m
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Jeremy Bentham, bentham-jeremy
  5. ^ The Peerage, p23206.htm#i232053, Jeremy Bentham
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Бентам Иеремия, 28. sep. 2015
  7. ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, 2153
  8. ^ Auto-Icon Arkivert 12. november 2010 hos Wayback Machine.Bentham Project, hentet 23. juli 2012
  9. ^ Andrew Chamberlain: Earthly remains (s. 169), the British museum press, 2001, ISBN 0-7141-2755-8
 Denne biografien om en brite er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.