Jeremy Bentham (født 15. februar 1748 i London, død 6. juni 1832 i London) var en britisk filosof. Han er kjent for å ha utviklet den konsekvensetiske retningen utilitarismen. Bentham var også en tidlig forkjemper for dyrs rettigheter.

Jeremy Bentham
Født15. feb. 1748[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Houndsditch, London
Død6. juni 1832[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (84 år)
London
BeskjeftigelseFilosof, handelsmann, jurist, statsviter, stemmerettsforkjemper, menneskerettsaktivist, jurist, dyrerettighetsforkjemper, skribent, samfunnsøkonom, reformator, politisk teoretiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedWestminster School (17551760)[6]
The Queen's College (1760–)[6]
FarJeremiah Bentham[7][8]
MorAlicia Woodward Grove[8]
SøskenSamuel Bentham[8]
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
Den første franske republikk (1792) (forekomst av: æresborgerskap)[9]
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Signatur
Jeremy Benthams signatur

Selv-ikonet

rediger

Han ville at folk skulle ha nytte av ham også etter hans død. Derfor lot han seg mumifisere, og etter hans uttrykte ønske i testamentet han satte opp 30. mai 1832, skulle hans mumie bæres inn i universitetets møterom når det var komitémøte, slik at den fikk overvære disse. Nå sitter han i en korridor i University College London, men det er ikke lenger den opprinnelige mumien vi ser. Skjelettet er fremdeles der, men kroppsvevet er erstattet av voks og hodet er også et vokshode. Filosofens opprinnelige mumifiserte hode var lenge plassert på gulvet mellom bena hans, men etter forskjellige studentspøker, hvor hodet ifølge uformelle opplysninger blant annet ble «kidnappet» og brukt til fotballspill er det nå tatt bort og sikret.[10] Motivet for ønsket om å bli mumifisert er ikke klart. Noen betrakter det som en «practical joke». Andre mener han med sitt prosjekt ønsket å oppmuntre til en mer pragmatisk holdning til døden og kroppens etterfølgende oppløsning, som en motvekt mot den overtro som han mente religion og tradisjon omgav døden med.[11]

 
Defence of usury, 1788
  • «Fragment on Government», 1776
  • «Introduction to Principles of Morals and Legislation», 1780
  • «Panopticon», 1791
  • «Discourse on Civil and Penal Legislation», 1802
  • «Punishments and Rewards», 1811
  • «Parliamentary Reform Catechism», 1817
  • «A Treatise on Judicial Evidence», 1825

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jeremy-Bentham, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bentham-jeremy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «RESOL-2020-409-APN-MSG»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 2153[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ books.google.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Auto-Icon Arkivert 12. november 2010 hos Wayback Machine.Bentham Project, hentet 23. juli 2012
  11. ^ Andrew Chamberlain: Earthly remains (s. 169), the British museum press, 2001, ISBN 0-7141-2755-8