Suffragist
- Må ikke forveksles med suffragette
Suffragist var en betegnelse på forkjempere for kvinnelig stemmerett, hovedsakelig i engelskspråklige land. Suffragist er det eldste og mest generelle begrepet, og betegnet medlemmene i den tradisjonelle kvinnestemmerettsbevegelsen som arbeidet for lovreformer gjennom parlamentariske kanaler, kontakt med politikere og publisistisk virksomhet.
Suffragistbevegelsen startet i USA med kvinnesaksmøtet på Seneca Falls i 1848, og fikk en mer organisert form fra 1860-årene. Elizabeth Cady Stanton, Susan B. Anthony og Carrie Chapman Catt var blant de fremste lederne for suffragistbevegelsen i USA. I Storbritannia var Millicent Fawcett suffragistbevegelsens viktigste lederskikkelse. Suffragistene i USA og Storbritannia inspirerte blant andre Gina Krog til å starte den norske kvinnesaksbevegelsen og Norsk Kvinnesaksforening (NKF) i 1880-årene. NKF og den norske kvinnestemmerettsbevegelsen pleiet nær kontakt med amerikanske og britiske suffragister. I 1904 ble Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen dannet som den viktigste internasjonale suffragistorganisasjonen.
Begrepet suffragist står i motsetning til begrepet suffragette, som ble brukt om en radikal fløy av stemmerettsforkjempere i britisk historie på begynnelsen av 1900-tallet. Suffragister omfattet både kvinner og menn, og arbeidet gjennom reformistiske virkemidler for lovendringer, mens suffragettene var en radikal og militant fløy som anså at det var nødvendig å bryte loven i sin aksjonisme.[1][2] Suffragistbevegelsen distanserte seg sterkt fra suffragettene, og Millicent Fawcett sørget for at suffragettene ble nektet medlemskap i Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen. Mens suffragist er et kjønnsnøytralt ord er suffragette en hunkjønnsform. Både suffragist og suffragette stemmer fra latin suffragium, stemme(rett)), som er opphavet til det engelske begrepet for stemmerett, suffrage.
Forskjellen på suffragister og suffragetter rediger
Begrepet suffragist betegnet generelt en forkjemper for kvinners stemmerett i USA, Storbritannia og andre engelskspråklige land. Suffragistbevegelsen kan føres tilbake til kvinnesaksmøtet på Seneca Falls i 1848, og i 1860-årene dannet Elizabeth Cady Stanton og andre liberale kvinnesakskvinner National American Woman Suffrage Association. De amerikanske suffragistene med Stanton og Anthony i spissen var, sammen med Millicent Fawcett, også forbilder for Gina Krog da hun stiftet Norsk Kvinnesaksforening i 1884.[3]
Suffragistbevegelsen må ikke forveksles med suffragettene. Suffragette er et begrep som er spesifikt knyttet til Storbritannias historie og som betegnet en radikal fløy av stemmerettsforkjempere tidlig på 1900-tallet. Disse anså at det var nødvendig å bryte gjeldende lover for å fremme sine synspunkter, i motsetning til suffragistene, som tok avstand fra lovbrudd. I Storbritannia dannet stemmerettsforkjempere i 1897 organisasjonen National Union of Women's Suffrage Societies (NUWSS). I 1903 brøt en gruppe kvinner med NUWSS fordi de mente at strategien med å holde seg innenfor gjeldende lovverk ikke førte frem. Særlig var de frustrert over NUWSS' leder Millicent Fawcett. I spissen for utbryterne var Emmeline Pankhurst. Hun etablerte en ny organisasjon kalt Women's Social and Political Union (WSPU).[1] Suffragistene i både Storbritannia og andre land holdt avstand til de britiske suffragettene, som ble nektet medlemskap i International Woman Suffrage Alliance.[4] Mens suffragist er et kjønnsnøytralt ord som kunne brukes om kvinner og menn som arbeidet for kvinners stemmerett, er suffragette en hunkjønnsform.
Internasjonale konferanser rediger
Forkjemperne av stemmerett for kvinner så det som viktig å støtte og inspirere hverandre på tvers av landegrensene.
Den engelske suffragistbevegelsen med Millicent Fawcett i spissen inviterte i 1909 til en internasjonal konferanse i London. Konferansen som deltagerne selv omtalte som «The Fifth Conference of the International Woman Suffrage Alliance» eller «First Quinquennial International Woman Suffrage Alliance Meeting» fant sted fra 26. april til 1. mai 1990, og samlet delegater fra tyve ulike land. Senere har historikere påpekt at «The Fourth Conference of the International Woman Suffrage Alliance» er en riktigere betegnelse.[5]
Kjente suffragister rediger
- Millicent Fawcett (1847–1929)
Referanser rediger
- ^ a b «100 Women: Suffragists or suffragettes - who won women the vote?». BBC News (engelsk). 6. februar 2018. Besøkt 10. april 2021.
- ^ «Lecture : Who were the Suffragists and Suffragettes?» (PDF). Castleford Academy. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2021. Besøkt 10. april 2021.
- ^ Aslaug Moksnes (1984). Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913 (s. 52), Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 82-05-15356-6
- ^ Jill Liddington, The Long Road to Greenham, 1989, s. 63
- ^ «Collection: Constitution of the International Woman Suffrage Alliance in the Woman's Rights Collection, 1909 | HOLLIS for». hollisarchives.lib.harvard.edu. Harvard Library : Hollis Archives. Besøkt 10. april 2021. «Overview : Constitution adopted at the London convention of the International Woman Suffrage Association, a loose international union of suffragists. These records are part of the Woman's Rights Collection. | Dates : 1909»