Fredrikke Marie Qvam

norsk kvinnesaksforkjemper
Fredrikke Marie Qvam
Fredrikke Marie Qvam.jpg
Født31. mai 1843[1]Rediger på Wikidata
TrondheimRediger på Wikidata
Død10. september 1938[1]Rediger på Wikidata (95 år)
SteinkjerRediger på Wikidata
Ektefelle Ole Anton QvamRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, suffragetteRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk Kvinnesaksforening, Norske Kvinners SanitetsforeningRediger på Wikidata
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje (1913), St. Olavs Orden (1915)Rediger på Wikidata

Fredrikke Marie Qvam (født 31. mai 1843 i Trondhjem, død 10. september 1938Gjævran Gård ved Steinkjer) var en norsk kvinnesaksforkjemper og humanitær leder. Hun var gift med statsminister Ole Anton Qvam og ble i sin levetid titulert som «Statsraadinde» og senere «Statsministerinde». Fra slutten av 1800-tallet var hun en av de fremste lederskikkelsene i kvinnebevegelsen. Hun grunnla Norske Kvinners Sanitetsforening og ledet organisasjonen fra 1896 til 1933. Hun var også leder for Norsk Kvinnesaksforening 1899–1903 og for Landskvindestemmeretsforeningen 1898–1938, var nestleder i Norske Kvinners Nasjonalråd og involvert i en rekke andre organisasjoner. På grunn av hennes mange verv ble det sagt at «alle tråder løper sammen hos fru Qvam».[2] Hun var en av Norges mest innflytelsesrike politiske lobbyister og ble omtalt som «Korridorenes Dronning».

Fredrikke Marie Qvam (nr 2 fra høyre, nederste rad) under en Suffrage Alliance Congress i London, 1909

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hun vokste opp på By i Steinkjer, og ble gift med Ole Anton Qvam i 1865. Etter bryllupet flyttet de til Gjævran gård ved Steinkjer. Qvam mistet flere av sine barn på grunn av tuberkulose; hennes sterke sosiale engasjement har blitt sagt å delvis være et resultat av dette.

KarriereRediger

I 1896 stiftet hun Norske Kvinners Sanitetsforening, og satt som formann til 1933. Hun arbeidet for full stemmerett, etablerte i 1898 Landskvindestemmeretsforeningen sammen med Gina Krog, og satt i perioden 1899 til 1903, som formann i Norsk Kvinnesaksforening. Fra 1904 var hun stifter og deretter nestformann i Norske Kvinders Nasjonalråd. Hun var også formann i Nasjonalkomiteen til bekjempelse av den hvite slavehandel, som arbeidet mot menneskehandel og seksuell utnyttelse av kvinner.[3]

Qvam var sentral i forløpet til kvinneoppropet som støttet unionsoppløsningen i 1905, og hadde betydelig kontakt gjennom sin manns politikernettverk i Venstre. Måten hun nådde frem til ulike kvinnegrupper på, har blitt kalt «husmorlinjen», og i tidsskriftet Samtiden ble hun i 1915 benevnt «Korridorenes Dronning». En av hennes taktikker var å kontakte fruer som var gift med landets ledende menn, for derved å få en sterkest mulig indirekte innflytelse.

Hun var også involvert i nynorskbevegelsen og deltok på stiftelsesmøtet for Noregs mållag.[trenger referanse]

Hun fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 1911 og ble ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1915.[3]

EttermæleRediger

Hun ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening i 1914.[4]

Fredrikkeprisen, som deles ut av Norske Kvinners Sanitetsforening, er oppkalt etter henne.

Hun har også fått en gate i Oslo oppkalt etter seg, Fredrikke Qvams gate ved Gamle Aker kirke.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger