Annie Furuhjelm
Annie Fredrika Furuhjelm (1859–1937) var en finsk journalist, politiker (Svenska folkpartiet) og kvinnesaksforkjemper. Hun var i flere perioder medlem av Finlands landdag, senere riksdag, og redaktør av kvinnepolitiske tidsskrifter. Hun sto sentralt da Finland i 1906 som det første land i Europa, innførte stemmerett for kvinner.
| Annie Furuhjelm | |||
|---|---|---|---|
 Foto: 1929 | |||
| Født | 11. des. 1859[1][2] Sitka City and Borough | ||
| Død | 17. juli 1937[3] (77 år) Hyvinge | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, redaktør | ||
| Embete | |||
| Far | Johan Hampus Furuhjelm | ||
| Søsken | Elis Campbell Nikolai Furuhjelm[4] | ||
| Parti | Svenska folkpartiet | ||
| Nasjonalitet | Finland[5] Det russiske keiserdømmet | ||
Biografi rediger
Furuhjelm ble født 11. desember 1859 i Reekor Castle, i byen Sitka, på Baranof Island. Hun var datter av admiral Johan Hampus Furuhjelm og Anna Elisabeth von Schoultz. Faren var født i Finland, moren i Sverige og hennes skotske mormor i India. Mormoren døde i England og morfaren sannsynligvis i Canada.[6]
Johan Hampus Furuhjelm tok som 29 år gammal fattig marineoffiser arbeid i det russisk-amerikanske kompaniet i Alaska. Julen 1858 var han som 44-åring blitt admiral, øverstkommanderende og guvernør for Alaska som fremdeles var russisk. Det var imidlertid et vilkår knyttet til stillingen at guvernøren måtte være gift. Julaften 1958 traff han den engelsk-finske Anna von Schoultz. Paret forlovet seg 10. januar og giftet seg 2. februar 1859. På selve bryllupsdagen, om kvelden startet de nygifte på reisen mot Sitka via Petersburg. I slutten av juni tiltrådte Furuhjelm sin stilling i Alaska. Ved utgangen av året fikk paret en datter som ble døpt Anna, men som senere ble endret til Annie etter mormor. Annie fikk se sin fars hjemland første gang i 1864.[6]
Da delstaten ble solgt til USA i 1867 var farens tjeneste også over. Familien reiste deretter til det østlige Sibir og Nikolajevsk-na-Amure.[7] Etter seks års tjenestetid reiste familien hjem til Helsingfors.[7] Som elleveåring hadde hun et opphold i Dresden, før hun vendte hjem igjen til familieeiendommen i Helsingfors. Hun gikk på den tyske pikeskolen i Helsingfors fra 1876 og tok videreutdannelse ved Svenska fortbildningsläroverket samme sted i 1887.[8]
Furuhjelm ble på familieendommen i flere år. Hun var meget kunnskapsrik, talte sju språk, og holdt skole i sitt eget hjem. Samtidig arbeidet hun som sykepleier blant lokalbefolkningen. Likevel fant hun livet på landsbygda for stillestående, og i slutten av 1880-årene ble hun medarbeider i Nya Pressen[9] i Helsingfors. Fra 1901 til 1908 redigerte hun kvinnebevegelsens organ Nutid og fra 1919 til 1927 uketidsskriftet Astra.[10][6]
Et sterkt samfunnsengasjement førte henne inn i organisasjonslivet og politikken. Hun var opptatt av Finlands kamp for selvstendighet, og hadde to brødre som også var engasjert i selvstendighetskampen. Fra 1901 til 1908 var hun nestleder i kvinnesaksforbundet Unionen, og deretter leder samme sted til 1913. Fra 1907 til sin død var hun leder av Svenska kvinnoförbundet.[10] Hun representerte Nylands län valgdistrikt i landdagen i 1914 og riksdagen i periodene 1917–18, 1918–22 og 1927–29. Hun tilhørte Svenska folkpartiets sentralstyre fra 1913 til 1919 og 1924 til 1930.[11][7][6]
De finske kvinnesaksforkjemperne hadde foreslått kvinnelig stemmerett første gang i 1879, men de manglet en samlende organisasjon. I 1904 reiste Furuhjelm til Berlin og deltok i den femårlige International Council of Women. Hun oppfordret ICW til å støtte en finsk stemmerettsforening. ICW avviste formelt Furuhjelms anmodning om støtte til dannelsen av en finsk stemmerettsforening, ettersom Finland fortsatt var en del av Det russiske keiserdømmet. Samtidig lovet ICWs leder Carrie Chapman Catt at en rent finsk organisasjon ville få medlemskap. Oppmuntret av dette reiste Furuhjelm tilbake til Finland og holdt en stemmerettskongress i november 1904, som samlet 1 000 kvinner. I 1905 ble sentralkomiteen for kvinners stemmerett dannet under hennes lederskap. En generalstreik i Finland i 1905 førte til politiske endringer. En ny grunnlov åpnet blant annet for alminnelig stemmerett for kvinner og menn over 25 år, og reglene trådte i kraft 28. mai 1906.[7]
Furuhjelm er betegnet som Finlands fremste stemmerettsforkjemper, og var også en fremstående skribent og taler.[12] Hun representerte Finland ved en rekke internasjonale kongresser og deltok som Finlands representant ved stiftelsen av International Alliance of Women i Berlin i 1904. Fra 1909 til 1920 var hun nestleder av alliansen.[12] Furuhjelm døde i Hyvinge 17. juli 1937.[11]
Utgivelser rediger
Furuhjelm utga de selvbiografiske arbeidene Människor och minnen (1932) og Den stigande oron (1935). Posthumt utkom hennes Minnen ur kvinnorörelsens historia, Gryning (1939).[11]
Referanser rediger
- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Annie Furuhjelm», Biografisk leksikon for Finland ID 4993-1416928957599[Hentet fra Wikidata]
- ^ uppslagsverket.fi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Finnish MP database, besøkt 8. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Venla Sainio. «Biografiskt lexikon för Finland». www.blf.fi. Besøkt 6. desember 2021.
- ^ a b c d Rappaport, Helen (2001). Encyclopedia of Women Social Reformers (engelsk). ABC-CLIO. ISBN 978-1-57607-101-4. «Nicolaevsk on the Pacific coast»
- ^ Kaj, Helena; er. «Annie Furuhjelm, samhällsbyggare» (svensk). Besøkt 3. desember 2021.
- ^ «14.12.1882 Nya Pressen no 00 C, s. 1». digi.kansalliskirjasto.fi (finsk). Besøkt 6. desember 2021.
- ^ a b «Etusivu». kansallisbiografia.fi. Besøkt 4. desember 2021.
- ^ a b c «Sök - Uppslagsverket Finland». uppslagsverket.fi. Besøkt 4. desember 2021.
- ^ a b «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. s. 82. Besøkt 3. desember 2021.
Eksterne lenker rediger
- (en) Annie Furuhjelm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons