Nylænde
Nylænde 1ste Marts 1887.jpg
Nylænde 1. mars 1887, med et innlegg av Camilla Collett
Grunnlagt1887
Nedlagt1927
UtgiverNorsk Kvinnesaksforening
Redaktør(er)Gina Krog, Fredrikke Mørck
Nettstedhttp://kvinnesak.no/nylaende/

Nylænde: tidsskrift for kvindernes sak var et av Norges første kvinnesakstidsskrift, og ble utgitt av Norsk Kvinnesaksforening (NKF) i Oslo mellom 1887 og 1927. Tidsskriftets redaktører var Gina Krog (1887–1916) og Fredrikke Mørck (1916–1927). Mellom 1893 og 1916 ble tidsskriftet utgitt av Gina Krog, før NKF igjen tok over eierskapet.[1] Ordet «nylænde» betyr nytt lænde eller nytt terreng.

BakgrunnRediger

På den første generalforsamlingen til Norsk Kvindesagsforening i 1884 var det allerede snakk om å opprette et tidsskrift. Utgivelsen av tidsskriftet kom ikke igang før i 1887 på grunn av interne uenigheter i foreningen. Stridens kjerne gjaldt om redaktøren skulle underlegges kontroll gjennom et redaksjonsutvalg, slik flere medlemmer av foreningen ønsket, eller om redaktøren skulle ha full redaksjonell frihet. Gina Krog hadde tidlig blitt utpekt som redaktør, og krevde denne fulle friheten. Krog vant tilslutt striden.[2]

I 1886 ble foreningen tilbudt å overta utgivelsen av det lille tidsskriftet Den norske Kvinde, som utkom i Drøbak mellom 1884 og 1886. Foreningen ønsket ikke å overta tidsskriftet, og det falt derfor inn etter at utgivelsen av Nylænde ble vedtatt.[3][4]

De første åreneRediger

Første utgave av Nylænde utkom 1. februar 1887. Erik Werenskiold var omslagstegner, og Jonas Lie bidro med et dikt til anledningen:

Det fremad klinger og frem vil gaa,

en Verden af Længsler nu banker paa

Aarhundredets Aand

brød Kvindens Baand

og foran os aner vi stort og vidt

det Nylænde, Livet sig har stridt

Frigjørelsens Arbeid gaar sent og tungt,

men Kvindens Hjerte er friskt og ungt;

naar to i Lag

tar Livets Tag,

skal Slægten nybygge - hun og han

tilsammen rydde det nye Land.[5]

Tidsskriftet tok etterhvert solsikken som symbol, etter oppfordring fra Aasta Hansteen[6] som tok frø med seg fra et opphold i Amerika. Solsikken ble tatt i bruk av de amerikanske feministene Elizabeth Cady Stanton og Susan B. Anthony i 1860-årene og etablerte seg fra slutten av 1800-tallet som det internasjonale symbolet på kvinnesak og stemmerettskamp. Tidsskriftet utkom hver fjortende dag. Innholdet var variert; det ble trykket bokanmeldelser, foredrag, samfunnskommentarer, reiseskildringer, leserinnlegg og aktualitetsstoff. Nylænde var også en viktig kilde til meddelelser som angikk kvinnesaken, og oppdateringer om kvinnebevegelsen over hele verden. Tidsskriftet fungerte som et diskusjonsforum, hvor lesere kunne sende inn sine egne meninger og havne på trykk.[7]

Nylændes mottakelse var delt. Den politiske venstresiden var vennligstilt til kvinnesaken, og hyllet tidsskriftet. Den konservative pressen angrep både Nylænde og dets redaktør. Morgenbladet hevdet at innholdet var tåkete og uklart. Avisen fordømte også redaksjonen, som hadde tatt usedelig litteratur som Christian Krohgs Albertine inn i varmen.[8]

Personer som Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson og Sigbjørn Obstfelder er bare noen av datidens store litterære skikkelser som bidro med tekster til Nylænde.[9]

Gina Krog som utgiver (1893–1916)Rediger

 
Gina Krog

Striden mellom styret i Norsk Kvindesagsforening og Gina Krog ble aldri løst, og det ble gjort flere forsøk på å fjerne Krog fra redaktørstillingen. I 1893 ble Krog avsatt av styret, med den begrunnelsen at foreningen ikke hadde økonomi til å fortsette med utgivelsene av Nylænde. På den tiden hadde tidsskriftet kun 420 abonnenter, men trengte det dobbelte. Krog ønsket ikke å legge ned Nylænde, og tok personlig på seg utgivelsen av tidsskriftet.[8]

Krog var dypt engasjert i Nylænde og kalte tidsskriftet «mit smertens barn» da økonomien i redaksjonen gikk dårlig.[8] Hennes engasjement for Nylænde viste seg senere også ved at hun fortsatte å sende nye utgaver til abonnenter som ikke lenger betalte.[10]

Krog holdt utgivelsene gående fram til sin død 14. april 1916. Etter Krogs død overlot hennes bror og arving, advokat Fredrik Arentz Krog (gift med Cecilie Thoresen Krog), eierskapet til Norsk Kvindesagsforening og bad foreningen fortsette utgivelsen. Nylænde ble utgitt av NKF fra 1916 til 1927 med Fredrikke Mørck som redaktør.[8]

Betydning for kvinnesakenRediger

Det fantes flere tidsskrift for kvinner i Norge på 1880- og 1890-tallet. Nylænde skilte seg ut fordi det ble utgitt og redigert av datidens mest aktive forkjempere for kvinners rettigheter i Norge. Av den grunn ble Nylænde et av de mest sentrale organene i stemmerettighetskampen i landet. Til tross for at opplegget var mindre enn andre tidsskrifter, hadde Nylænde en av de klareste politiske profilene.

Nylænde spilte en sentral rolle i utviklingen av kvinnebevegelsen i Norge, og tidsskriftet mestret å forene kvinnesaksinteresserte på tvers av organisatoriske og politiske skillelinjer i Norge.[11]

I tidsskriftets siste utgave nevnte redaksjonen noen av de sentrale bidragsyterne gjennom årene. Artikkelen fremhevet kvinnene Camilla Collett, Aasta Hansteen, Vilhelmine Ullmann, Anna Bugge Wicksell, Ragna Nielsen, Anna Rogstad, Anne Holsen, Clara Tschudi, Kitty L. Kielland, Olaug Løken, Antonie Løchen, Sofie Magelssen Groth, Mathilde Schjøtt, Alvilde Prydz, Thora Storm, Nico Hambro, Drude Krog Janson, Anna Steineger, Mathilde Wergeland, Margrete Vullum, Nikoline Sundt, Randi Blehr, Fredrikke Marie Qvam, Anna Hvoslef, Eva Blytt, Helene Lassen, Caroline Steen, Nanna Thrane, Dorothea Schjoldager, Helga Helgesen, Margrethe Christensen, Lagertha Broch, Hulda Garborg, Hanna Isaachsen, Ellen Gleditsch, Gertrud Adelborg, Sophie Alberti, Maikki Friberg, Alexandra Gripenberg, Anna Wahlenberg, Ann Margret Holmgren, Laura Kieler og mennene Hagbart Berner, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson, Kristofer Janson, Moltke Moe, Bernt Støylen, Amund Helland, Viggo Ullmann, August Thorvald Deinboll, Haakon Løken, Morten Thams, Fredrik Bajer og Knut Wicksell.[12]

ReferanserRediger

  1. ^ Tveterås, Harald L., red. (1984). Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. s. XVII. 
  2. ^ «Bakgrunn». www.stemmerett.no. Besøkt 7. mai 2018. 
  3. ^ Agerholt, Anna Caspari (1937). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 86. 
  4. ^ Tveterås, Harald L (1984). Norske tidsskrifter: bibliografi over periodiske tidsskrifter i Norge inntil 1920. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 62. 
  5. ^ Jonas Lie (1. februar 1887). «Nylænde». Nylænde. 1 (1) – via Nasjonalbiblioteket. 
  6. ^ Nylænde 1895 s. 94
  7. ^ «Bakgrunn». www.stemmerett.no. Besøkt 7. mai 2018. 
  8. ^ a b c d Agerholt, Anna Caspari (1937). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 90. 
  9. ^ Agerholt, Anna Caspari (1937). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 89. 
  10. ^ Erichsen, Bodil Chr (2017). Norske kvinners liv og kamp. Res Publica. s. 76–78. 
  11. ^ «Nylænde». Store norske leksikon (norsk). 10. mai 2017. Besøkt 7. mai 2018. 
  12. ^ Nylænde. 1927. s. 370. 

Eksterne lenkerRediger