Landskvindestemmeretsforeningen

Landskvindestemmeretsforeningen (LSKF) var en norsk forening som arbeidet for kvinners stemmerett. Den ble grunnlagt i 1898 av sentrale medlemmer i Norsk Kvinnesaksforening (NKF), og foreningens mål ble oppnådd i 1913; etter dette eksisterte foreningen som en kvinnelig velgerforening frem til den ble formelt nedlagt i 1938, men den var i senere år lite aktiv. Foreningen var tilsluttet Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen fra 1904 til 1937, da medlemskapet ble overtatt av NKF. LSKF ble ledet av Fredrikke Marie Qvam i hele organisasjonens historie; tidvis ledet Qvam tre kvinnesaksorganisasjoner samtidig: LSKF, NKF og NKS.

Landskvinnestemmerettighetsforeningen under et møte på Lillehammer, ukjent dato. Foto: Alvilde Torp, Nasjonalbiblioteket/Norgeshistorie.no.

HistorieRediger

Landskvindestemmeretsforeningen ble etablert i 1898 som en landsdekkende organisasjon, i motsetning til Kvindestemmeretsforeningen (stiftet 1885) som da kun omfattet Kristiania. LSKF representerte en splittelse, der utbryterne ønsket stemmerett for kvinner på lik linje med menn med én gang, mens Kvindestemmeretsforeningen hadde gått inn mer forsiktige krav om stemmerett kun for kvinner med en viss inntekt i første omgang.

Både Kvindestemmeretsforeningen og senere Landskvindestemmeretsforeningen sprang ut av Norsk Kvinnesaksforening (NKF) og de samme personene hadde sentrale roller i organisasjonene. Grunnleggelsen av både Kvindestemmeretsforeningen og senere Landskvindestemmeretsforeningen skyldtes at sentrale medlemmer i NKF ønsket å gå raskere frem i stemmerettskampen og ha organisasjoner som fokuserte spesielt på dette i tillegg til den mer generelle kvinnesaksorganisasjonen. De to dominerende skikkelsene i etableringen av LSKF var Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam, som ledet organisasjonen i hele dens eksistens fra 1898 til 1938; dessuten var Betzy Kjelsberg og Fredrikke Mørck med. LSKF hadde i hele sin aktive periode et nært samarbeid med NKF, der Qvam også var nestleder fra 1898 og leder fra 1899. I noen år var Qvam leder i tre kvinnesaksorganisasjoner samtidig: NKF, LSKF og NKS, i tillegg til at hun i 1904 ble nestleder i Norske Kvinners Nasjonalråd, noe som gav opphav til uttrykket «alle tråder løper sammen hos fru Qvam».[1]

Kvinners stemmerett ble nedstemt i 1898, da menn fikk allmenn stemmerett, hvilket året etter avstedkom en petisjonsliste fra LSKF, for kvinners like rett med 12 000 signaturer. Under ledelse av formann Fredrikke Marie Qvam, Elise Welhaven Gunnerson og Marie Kjølseth avholdt LSKF i 1905 egen nasjonal underskriftkampanje til støtte for unionsoppløsningen, underskrevet av 244 765 kvinner som ikke hadde stemmerett på den tiden. Listene ble overlevert Stortinget i august 1905.[2][3][4] Fra 1906 arbeidet de også internasjonalt, mot International Organization of Women.

I 1904 var Landskvindestemmeretsforeningen medstifter av Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen, der den representerte Norge til 1937 da LSKFs medlemskap ble overtatt av Norsk Kvinnesaksforening (NKF). NKF regner LSKF som en tidligere datterorganisasjon av NKF, og forstår seg derfor som forvalter av arven etter LSKF.[5] LSKF ble nedlagt i 1938 da lederen Fredrikke Marie Qvam døde, og etter at foreningens hovedmål var oppnådd.

Utviklingen av stemmerett for kvinnerRediger

Stemmerett for kvinner utviklet seg som følger:

  • 1901 inntektsavhengig stemmerett ved kommunevalg
  • 1907 inntektsavhengig stemmerett ved stortingsvalg
  • 1910 full stemmerett ved kommunevalg
  • 1913 full stemmerett ved stortingsvalg

LSKF ble etter alt dette mindre aktiv, og ble formelt nedlagt i 1938.[6][7]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

LitteraturRediger