Gina Krog

norsk politiker og kvinnesaksforkjemper
Gina Krog
Gina Krog by Asta Nørregaard.jpeg
Gina Krog malt av Asta Nørregaard. Maleriet eies av Norsk Kvinnesaksforening.
Født20. juni 1847[1][2][3]Rediger på Wikidata
Flakstadøya[4]Rediger på Wikidata
Død14. april 1916[1][2][3]Rediger på Wikidata (68 år)
Oslo[4]Rediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlund (1917–)[5]Rediger på Wikidata
Søsken Fredrik Arentz KrogRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, kvinnesaksforkjemper, redaktørRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata

Jørgine Anna «Gina» Sverdrup Krog (født 20. juni 1847 i Flakstad i Lofoten, død 14. april 1916 i Kristiania) var en norsk politiker og kvinnesaksaktivist. Hun var den dominerende skikkelsen i den liberale kvinnebevegelsen i sin levetid og en lederskikkelse i kampen for kvinners rett til utdannelse og kvinnelig stemmerett. Hun har blitt kalt «høvdingen i norsk kvinnebevegelse» i sin samtid og grunnla Norsk Kvinnesaksforening (NKF) og tre andre nå opphørte kvinnesaksorganisasjoner som sprang ut av NKF: To stemmerettsforeninger og en paraplyorganisasjon for kvinnebevegelsen.[6] Krog var et tidlig medlem av Venstre, der hun var varamedlem av landsstyret fra 1909.

OppvekstRediger

 
Gina Krog ca. 1873.

Hennes far var sogneprest Jørgen Sverdrup Krogh, og moren het Ingeborg Anna Dass Brinchmann. Faren døde før datterens fødsel, og hun flyttet deretter med familien (mor, søster og broren Fredrik) til farens hjemsted Karmøy, og i 1855 videre til Kristiania. I folketellingen i 1865 bodde familien i en fornem bygård som da hadde adressen Christian Augusts Gade 17–19, der hvor Domus Juridica står i dag, og moren livnærte seg av å leie ut rom, bl.a. til studenter.[7]

Broren Fredrik giftet seg med Ginas venninne Cecilie Thoresen, som ble Norges første kvinnelige student.

UtdannelseRediger

I Kristiania gikk hun på Fru Autenrieths Pikeskole før hun selv studerte videre og tok på seg ulik undervisning. Kvinner hadde fortsatt ikke rett til å studere ved universitetet.

Forkjemper for kvinners rettigheterRediger

 
Gina Krogs grav på Vår Frelsers gravlund
 
Gina Krog var med på å stifte Norske kvinners nasjonalråd i 1904. Bildet er fra foreningens første styremøte. F.v: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjeldsberg og Katti Anker Møller.

I 1880 reiste Krog til England og fikk etablert kontakt med kvinnesaksmiljøet der, på Bedford College, og begynte en periode som aktiv skribent i dagspressen, for kvinnesaken.

Gina Krog var medlem av diskusjonsforeningen «Skuld», som ble stiftet 2. november 1883 med svigerinnen Cecilie Thoresen som formann. Skuld ble en forløper til Norsk Kvindesagsforening. Tredve år senere skrev hun om denne tiden i Norske Kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.[8]

Krog ble etterhvert en nasjonal lederskikkelse som var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening (1884, styremedlem til 1887), Kvindestemmeretsforeningen (1885, formann), Landskvindestemmeretsforeningen (1898), Norske Kvinders Nasjonalråd (1904, Krog formann frem til 1916). Hun var også regjeringens representant i Den Internasjonale Stemmerettsallianse. Som initiativtaker for Kvindestemmeretsforeingen stod hun, sammen med radikale Venstre-menn, bak det første forslaget om kvinnelig stemmerett som ble lagt frem for Stortinget. Dette skjedde i 1890 (når det ikke engang var innført allmenn stemmerett for menn).[9]

Krog var redaktør for NKFs tidsskrift Nylænde i perioden 1887–1916, og styrte bladet alene. I forbindelse med at hun ble redaktør gikk hun ut av NKFs styre i 1887. Mellom 1893 og 1916 var hun også tidsskriftets utgiver, men etter hennes død overførte hennes bror og arving Fredrik Arentz Krog eierskapet til NKF og bad foreningen fortsette utgivelsen.

Hun skrev også et kapittel om «kvinden i selvstændigt erhverv» i boken Forældre og Børn fra 1902. Gina Krog var også interessert i fjellklatring og var blant annet med Wilhelm Keilhau og venner på turer i Jotunheimen.

ÆresbevisningerRediger

Krog ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening i 1909 i forbindelse med 25-årsjubileet; hun skrev i Nylænde at «jeg har jo været med at stifte og lede flere organisationer, men N.K.F. var nu den første for mig, og desuten den første kvindesaksorganisation i landet; jeg har hat med den at gjøre i de grundlæggende aar og senere altid hat den kjær og fulgt den med den største interesse. En større glæde kunde man derfor ikke gjøre mig end at knytte mig til foreningen paa denne maate».[10]

Gina Krog var den første kvinne i Norge som ble begravet på statens bekostning. Under hennes begravelse fra Fagerborg kirke i 1916 deltok statsministeren, stortingspresidenten og høyesterettsjustitiarius. Kvinnelige studenter stod æresvakt ved kisten, og sangerinnen Bergliot Ibsen fremførte en kantate som Sofie Bonnevie hadde forfattet for anledningen.[11]

En byste av Gina Krog ble reist på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Bysten ble utformet av billedhuggeren Ambrosia Tønnesen, og avduket 10. juli 1919. Den var bekostet ved en innsamling organisert av Norske Kvinners Nasjonalråd. Statsministeren og flere medlemmer av regjeringen var tilstede da bysten ble avduket.[12]

Gina Krogs veiLambertseter i Oslo og Gina Krogs vegTyholt i Trondheim, og Gina Krog-prisen som deles ut av Norsk Kvinnesaksforening, er oppkalt etter henne. I 2013 ble et olje- og gassfelt oppkalt etter henne;[13] dette har blitt kritisert for å være en tvilsom ære som gjør at Googlesøk på Krogs navn domineres av saker om et gassfelt i stedet for personen Gina Krog, og for dermed å sette Gina Krog i skyggen.[14]

BibliografiRediger

  • 1885: Stemmeret for kvinder [15]
  • 1894: Norske Kvinders retslige og sociale Stilling [16]

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ a b http://www.fembio.org/biographie.php/frau/frauendatenbank?fem_id=16415, 5. mai 2019
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Gina eg. Jørgine Anna Sverdrup Krog, Gina_Krog
  4. ^ a b WeChangEd, https://www.wechanged.ugent.be/wechanged-database/
  5. ^ http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/8749, 28. okt. 2017
  6. ^ http://www.nrk.no/17mai/ingen-markering-for-gina-krog-1.11018869
  7. ^ Folketelling 1865
  8. ^ Mørck, Fredrikke (redaktør); Høgh, Marie (redaktør) (1914). «Gina Krog: Organisation». Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 61–66. 
  9. ^ Norgeshistorie.no, Gro Hagemann, «Kvinnenes vei til stemmerett». Hentet 10. mar. 2017.
  10. ^ Nylænde 1909 s. 373
  11. ^ Koht, Karen Grude 1871-1960 (1929). Norske kvinners nasjonalråd 25 år. Oslo: Steen. s. 114. 
  12. ^ Koht, Karen Grude 1871-1960 (1929). Norske kvinners nasjonalråd 25 år. Oslo: Steen. s. 115. 
  13. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/pressesenter/pressemeldinger/2013/dagny-far-navnet-gina-krog.html?id=716826
  14. ^ Halvor Hegtun: «Gamle helter gjør det dårlig på Google», Aftenposten, 8. januar 2020, s. 17
  15. ^ Krog, Gina (1885). Stemmeret for kvinder. Kristiania: Huseby. 
  16. ^ Krog, Gina (1894). Norske Kvinders retslige og sociale Stilling. Kristiania: Aschehoug. 

Eksterne lenkerRediger