Kvindestemmeretsforeningen

Kvindestemmeretsforeningen (KSF) var en norsk forening som arbeidet for kvinners stemmerett. Den var en avlegger av Norsk Kvinnesaksforening (NKF) og ble grunnlagt i 1885. I motsetning til NKF som hadde en vid formålsparagraf om å virke for kvinners stilling hadde KSF fokus på stemmerettssaken, men etableringen representerte ikke noe brudd med NKF. Medlemmene i KSF var også med i NKF. I 1898 brøt en del medlemmer ut av KSF og dannet Landskvindestemmeretsforeningen. Kvindestemmeretsforeningen deltok med egen liste i Kristiania i det første valget der kvinner var valgbare og hadde stemmerett, og fikk to medlemmer av bystyret, Ragna Nielsen og Anne Holsen, med Anna Rogstad som vararepresentant.

Kvindestemmeretsforeningen
Stiftet1885
Nedlagt14. oktober 1914
FormålKvinnelig stemmerett

HistorieRediger

Kvindestemmeretsforeningen ble stiftet i 1885, året etter oppstarten av Norsk Kvinnesaksforening, for å arbeide for lik stemmerett for kvinner og menn i kommunale og nasjonale valg. På dette tidspunktet hadde menn bare kvalifisert stemmerett, og lik stemmerett betød derfor ikke allmenn stemmerett.

1880-årene var preget av diskusjoner om utvidelser av stemmeretten for både menn og kvinner. Kvinnesaksforeningens Hagbart Berner ønsket en gradvis fremgangsmåte i spørsmålet om kvinners stemmerett, mens Gina Krog stod på kravet om at kvinner skulle ha samme stemmerett som menn (selv om det ikke betød stemmerett for alle kvinner). Krogs linje vant raskt frem i NKF, men Krog og andre sentrale NKF-medlemmer som Fredrikke Marie Qvam, Anna Georgine Rogstad, Anne Holsen, Ragna Nielsen, Cecilie Thoresen og Laura Rømcke valgte å etablere Kvindestemmeretsforeningen for å arbeide mer fokusert for sitt syn i stemmerettsspørsmålet. Dette representerte ikke noe brudd med NKF, og medlemmene i Kvindestemmeretsforeningen ble værende også i NKF. NKF hadde en vid formålsparagraf om å fremme kvinners stilling i samfunnet og var en bredere koalisjon som rommet ulike syn på strategier og prioriteringer, og som også arbeidet med flere spørsmål enn bare stemmeretten. I 1889 hadde KSF 200 medlemmer. I samarbeid med Ragna Nilsens bror Viggo Ullmann stod Kvindestemmeretsforeningen bak forslag om stemmerett for kvinner som ble fremmet i Stortinget i 1890, men som ble nedstemt.

På generalforsamlingen i januar 1898 vedtok foreningen å gå inn for Berners mykere linje, og modererte kravet til å kun omfatte stemmerett i kommunale valg. Dette førte til at sentrale personer som Krog og Qvam brøt ut og etablerte Landskvindestemmeretsforeningen. Både Kvindestemmeretsforeningen og Landskvindestemmeretsforeningen hadde et nært forhold til NKF og overlappende medlemmer.

Kommunal stemmerett for kvinner ble vedtatt 25. mai 1901 (Lagtinget). Ved det første valget der kvinner var valgbare og hadde stemmerett i 1901 stilte Kvindestemmeretsforeningen egen liste i Kristiania og fikk valgt inn Ragna Nielsen og Anne Holsen. Anna Rogstad ble varamedlem av bystyret, og ble senere den første kvinnelige stortingsrepresentanten. Kvinner fikk kvalifisert stemmerett ved stortingsvalg i 1907, stemmerett på like vilkår med menn i 1910 og allmenn stemmerett ved stortingsvalg i 1913.[1] KSF ble nedlagt 14. oktober 1914.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger