Louise Keilhau

norsk lærer og fredsaktivist

Louise Keilhau (1860–1927) var en norsk lærer, kvinnesaksforkjemper og fredsaktivist. Hun var ved inngangen til 1900-tallet sentral i virksomheten til «Foreningen for Pleje av syke og saarede i Feldt», fra 1908 kalt Norges Røde Kors. Hun medvirket i vesentlig grad til at Norges Røde Kors kunne spille en rolle i det humanitære arbeidet under første verdenskrig. Keilhau var engasjert i partiet Venstre, i forsvarssaken, i bevegelsen for kvinners stemmerett i Norge og kvinners rettigheter i arbeidslivet. Hun var engasjert i Norsk Kvinnesaksforening, Landskvindestemmeretsforeningen, stiftet Venstrekvinnelaget i 1911 og deltok ved grunnleggelsen av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet i 1915.

Louise Keilhau
Født25. mai 1860[1]Rediger på Wikidata
Kristiansand
Død23. des. 1927[2][3]Rediger på Wikidata (67 år)
Oslo
BeskjeftigelseFredsaktivist Rediger på Wikidata
EktefelleHarald Keilhau[4]
BarnWilhelm Keilhau
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Medlem avKvinnenes Verdensforbund for varig fred
Norges Røde Kors[5]
Landskvindestemmeretsforeningen[6]
Norsk Kvinnesaksforening
Norges Venstrekvinnelag
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull[2]
Norges Røde Kors hederstegn[7]

Biografi rediger

Louise Ottesen ble født i Kristiansand 25. mai 1860. Hennes foreldre var overlærer ved Kristiania Katedralskole Harald Wilhelm Ottesen og Else Egeberg. Hun ble født inn i konservative kretser, men gikk likevel over til Venstre. Som nygift fulgte hun sin mann, amtmann Harald Keilhau (1854–1890) til Nordland.[8][9]

Hun tok lærerinneeksamen i 1895 og arbeidet som lærer fra 1897 til 1905.[10]

Hun var stifter av Venstrekvinnelaget i Oslo og Aker og i var nestleder (viceformann) i Landskvindestemmeretsforeningen. Hun var også medlem av Norges forsvarsforenings styre og av Norske kvinners innsamling til forsvaret.[8][11]

Fra inngangen til 1900-tallet var hun en sentral skikkelse i Norges Røde Kors, inntil 1908 kalt «Foreningen for Pleje av syke og saarede i Feldt».[12]Hun var leder (formand) i Kristiania Kreds' Arbeidskomite, fra den ble stiftet i 1907, og medlem av hovedstyret fra omorganiseringen i Norges Røde Kors i 1915.[13][14][15]

Keilhau bidro i årene før første verdenskrig til at Norges Røde Kors endret sin innadvendte holdning, og kunne spille en rolle i det internasjonale arbeidet for å finne savnede personer og humanitær hjelp.[13] Hun reiste omkring i landet og propaganderte for Henri Dunants ideer om å forberede seg på krig i fredstid, slik at lidelsene som måtte komme, ble mindre. Takket være denne innsatsen ble det etablert et stort antall kvinnegrupper som var vel informert om Røde Kors' ideer. De var også opptatt av de sårede soldatenes lidelser. Kvinnene kom sammen hver uke og sydde og strikket medisinsk utstyr. Da krigen til sist brøt ut, kunne disse kvinnegruppene umiddelbart settes i arbeid og utgjorde et stort nettverk av produksjonsenheter.[13][14]

Da tidsskriftet For hjem og samfund ble stiftet i 1914 som et «socialt og kristelig kvindeblad», med Marie Michelet som redaktør, var Keilhau medlem av redaksjonen. Bladet oppfordret kvinnene til «å gjøre hjemmet til et samfund, og samfundet til et hjem».[16][17] Hun stilte seg bak opprop om å støtte Den norske Samaritanforenings kurs i hjemmets sykepleie.[18]

Keilhau var engasjert i kvinners rettigheter i arbeidslivet. Den 20. januar 1924 innledet hun i Kvindelige handelsstands forening til spørsmålet Gjør ekteskabet kvinder umulig til erhversarbeide? Et forsikringsselskap hadde oppsagt en kvinnelig ansatt fordi hun hadde giftet seg. Møtet uttrykte i en resolusjon sin «levende beklagelse» over de prinsipper som lå til grunn for forsikringsselskapets beslutning, og pekte på at den innebar tilsidesettelse av «alvorlige og betydningsfulle samfunnsmessige hensyn».[19]

Keilhau døde 23. desember 1927 etter lengre tids sykdom og ble bisatt 30. desember.[20][21]

 
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet ble stiftet 1915 i Den Haag. Deltakere ved stiftelsen fra venstre: 1. Lucy Thoumaian – Armenia, 2. Leopoldine Kulka – Østerrike, 3. Laura Hughes – Canada, 4. Rosika Schwimmer – Ungarn, 5. Anita Augspurg – Tyskland, 6. Jane Addams – USA, 7. Eugenie Hanner – USA, 8. Aletta Jacobs – Nederland, 9. Chrystal Macmillan – England, 10. Rosa Genoni – Italia, 11. Anna Kleman – Sverige, 12. Thora Daugaard – Danmark, 13. Louise Keilhau – Norge.

Referanser rediger

  1. ^ www.womeninpeace.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dagbladet[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ encyclopedia.1914-1918-online.net[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Dagbladet, nekrolog 24. desember 1927.
  9. ^ Agderposten, 27. desember 1927.
  10. ^ Brinchmann, Chr. (1912). Hvem er hvem?. Aschehoug. s. 137. 
  11. ^ Norges Kvinder 28. desember 1927
  12. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 7. november 2021. 
  13. ^ a b c «Humanitarianism (Norway) | International Encyclopedia of the First World War (WW1)». encyclopedia.1914-1918-online.net. Besøkt 7. november 2021. 
  14. ^ a b Amanda Verdery Young. «Louise Keilhau». Women In Peace (engelsk). Besøkt 7. november 2021. 
  15. ^ Norges røde kors 1865-1925. Oslo : B. Bentzens boktrykkeri. 1925. 
  16. ^ Melby, Kari (1997). Kvinnelighetens strategier. Dragvoll: Senter for kvinneforskning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. s. 83. 
  17. ^ Aftenposten, 28. januar 1914.
  18. ^ Aftenposten, 5. januar 1914.
  19. ^ Norges Kvinder, 25. juni 1921.
  20. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 7. november 2021. 
  21. ^ Dagbladet, torsdag 29. desember 1927.