International Alliance of Women
International Alliance of Women (IAW) (fransk: Alliance Internationale des Femmes, AIF) er en internasjonal ikke-statlig organisasjon som ble dannet i 1904 for å jobbe for kvinners stemmerett og som i dag jobber for kvinners menneskerettigheter over hele verden. Den representerer over 50 medlemsorganisasjoner med flere hundre tusen medlemmer på verdensbasis. Organisasjonen var den fremste internasjonale organisasjonen som arbeidet for kvinners stemmerett, og arbeider i dag særlig for ratifisering og implementering av FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) og dens tilleggsprotokoll, og fokuserer på menneskerettigheter, demokrati, fred, arbeid mot vold, og kvinne- og barnehelse. Siden 1950-årene har IAW hatt særlig fokus på kvinners stilling i utviklingsland.
International Alliance of Women Alliance Internationale des Femmes | |||||
---|---|---|---|---|---|
Type | Internasjonal ikke-statlig organisasjon | ||||
Stiftet | 1904 | ||||
President | Lyda Verstegen | ||||
Nettsted | womenalliance.org |

Organisasjonen hadde fra 1926 tette bånd til Folkeforbundet og var den fjerde organisasjonen som i 1947 fikk generell konsultativ status i FNs økonomiske og sosiale råd, en status reservert for store ikke-statlige organisasjoner som deltar i alle saksfelt rådet arbeider med. Organisasjonen har også deltagerstatus i Europarådet. IAW har representanter ved FN-hovedkvarteret i New York, FN-kontoret i Genève, FN-kontoret i Wien, UNESCO i Paris, FNs organisasjon for ernæring og landbruk i Roma, Europarådet i Strasbourg, Den arabiske liga i Kairo og Golfrådet i Riyadh, og er medlem av European Women's Lobby i Brussel. President og sjefsrepresentant til FN er Lyda Verstegen. De offisielle arbeidsspråkene er engelsk og fransk.
HistorieRediger
Initiativet til å etablere organisasjonen kom fra amerikanske tilhengere av kvinnelig stemmerett, som var frustrerte over at International Council of Women vegret seg for å støtte kvinnelig stemmerett. Beslutningen om å etablere IAW ble tatt i Washington D.C. i 1902.[1] Organisasjonen ble formelt etablert i Berlin i 1904, under navnet International Woman Suffrage Alliance (IWSA). Det ble senere holdt kongresser i bl.a. København (1906), Amsterdam (1908), London (1909) og Stockholm (1911). IWSA utga også tidsskriftet Jus Suffragii. IWSA la seg på en moderat linje, påvirket av Millicent Fawcett, og tok avstand fra militante suffragetter som Emily Pankhurst. På kongressen i 1906 avslo organisasjonen søknad om medlemskap fra Women's Social and Political Union.[2] På slutten av 1920-tallet endret organisasjonen navn til International Alliance of Women for Suffrage and Equal Citizenship, og i 1946 ble navnet endret til bare International Alliance of Women.
Organisasjonens første president var Carrie Chapman Catt, som også grunnla League of Women Voters i USA. Det første styret bestod i tillegg til Catt av Anita Augspurg (1. visepresident), Millicent Fawcett (2. visepresident) og Rachel Foster Avery (sekretær).
Ved organisasjonens kongresser var det gjennom det meste av 1900-tallet vanlig at vertslandets stats- eller regjeringssjef deltok. F.eks. deltok Indias statsminister Indira Gandhi ved kongressen i 1973.[3]
Den norske Landskvindestemmeretsforeningen var blant organisasjonene som deltok i etableringen av IAW i 1904, og Norsk Kvinnesaksforening (NKF) arvet Landskvindestemmeretsforeningens medlemskap i 1937; senere NKF-leder Eva Kolstad var svært aktiv i IAW og var styremedlem i lange perioder mellom 1949 og 1976, og som følge av engasjementet i IAW ble hun også valgt til FNs kvinnekommisjon.[4]
PresidenterRediger
- Carrie Chapman Catt (USA) 1904–1923
- Dame Margery Corbett Ashby (Storbritannia) 1923–1946
- Hanna Rydh (Sverige) 1946–1952
- Ester Graff (Danmark) 1952–1958
- Ezlynn Deraniyagala (Sri Lanka) 1958–1964
- Begum Anwar Ahmed (Pakistan) 1964–1970
- Edith Anrep (Sverige) 1970–1973
- Irène de Lipkowski (Frankrike) 1973–1979
- Olive Bloomer (Storbritannia) 1979–1989
- Alice Yotopoulos-Marangopoulos (Hellas) 1989–1996
- Patricia Giles (Australia) 1996–2004
- Rosy Weiss (Østerrike) 2004–2010
- Lyda Verstegen (Nederland) 2010–
MedlemsorganisasjonerRediger
|
|
ReferanserRediger
- ^ Jill Liddington, The Long Road to Greenham, 1989, p. 37
- ^ Liddington, p. 63
- ^ Stavanger Aftenblad 1. desember 1973
- ^ Eva Kolstad