Indira Gandhi

indisk politiker

Indira Priyadarshini Gandhi (født Indira Priyadarshini Nehru; 19. november 1917, død 31. oktober 1984) var politiker og statsminister i India i periodene 19661977 og 19801984. Hun ble myrdet av sikh-nasjonalister, da hun hadde ødelagt sikhenes helligste tempel, Det gylne tempel i Amritsar. Hun var datter av Indias første statsminister Jawaharlal Nehru, og mor til senere statsminister Rajiv Gandhi. Under den annen verdenskrig ble hun fengslet i 13 måneder på grunn av anti-britisk agitasjon. I 1947 arbeidet hun sammen med Mahatma Gandhi. I perioden 1964-66 arbeidet hun som minister for informasjon og kringkasting.

Indira Gandhi
Født19. nov. 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Allahabad[5]
Død31. okt. 1984[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
New Delhi
BeskjeftigelsePolitiker, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedSomerville College (1937–) (studieretning: historie)
Visva-Bharati-universitetet
Badminton School
Patha Bhavana
EktefelleFeroze Gandhi (19421960)
FarJawaharlal Nehru[6][7]
MorKamala Nehru
BarnRajiv Gandhi
Sanjay Gandhi
PartiKongresspartiet
NasjonalitetIndia (1950–)
Britisk India (–1947)
Unionen India (19471950)
GravlagtRaj Ghat
Medlem avNational Flag Presentation Committee (1947)[8]
Utmerkelser
9 oppføringer
Jawaharlal Nehrus pris (1984)[9]
Lenins fredspris (1984)
Bharat Ratna (1971)
José Marti-ordenen (1985)[10]
Æresdoktor ved Det Nasjonale Taras Sjevtsjenkoniversitetet i Kyiv
Æresdoktor ved Waseda-universitetet
Den olympiske orden (1983)
Æresborger av Kiev
Roseordenen[11]
Indias statsminister
19661977
ForgjengerGulzarilal Nanda
EtterfølgerMorarji Desai
19801984
ForgjengerCharan Singh
EtterfølgerRajiv Gandhi
Signatur
Indira Gandhis signatur

Politisk karrière

rediger

Indira Gandhi ble valgt til statsminister i 1966, da hennes fars etterfølger døde. Hun fortsatte som leder for en mindretallsregjering etter oppløsningen av Kongresspartiet i 1969. Ved parlamentsvalget i 1971 vant hun en stor seier med slagordet «Avskaff fattigdommen». Senere ble hun anklaget og dømt for misligheter under valgkampen.

Som partileder og regjeringssjef lanserte Gandhi et omfattende sosialt reformprogram, som i liten grad ble realisert. Viktige reformer var nasjonalisering av bankene og avskaffelse av maharajaenes privilegier. Etter fire års prosess ble hun i 1975 kjent skyldig i maktmisbruk under sin personlige valgkamp i 1971, og fradømt statsministerembetet og retten til alle andre offentlige verv i seks år. Før ankesaken var behandlet av Indias høyesterett, innførte Gandhi unntakstilstand, og titusenvis av mennesker ble arrestert. Etter 21 måneders strengt autoritært styre utskrev hun nyvalg i mars 1977. Det endte med stort nederlag for Kongresspartiet; hun mistet selv sitt mandat.

I 1978 brøt hun med Kongresspartiet og dannet et nytt parti, India National Congress (I)- I for Indira. Etter partiets seier i 1980 ble hun på ny statsminister. Hun ble valgt til leder for bevegelsen alliansefrie land i 1983. I sin siste regjeringstid var hun særlig opptatt av å verne Indias enhet mot regional oppsplitting. I juni 1984 gav hun hæren ordre om å storme helligdommen Det gylde tempel i Amritsar, som var besatt av militante sikher. Ved en hevnaksjon 31. oktober 1984 ble hun skutt ned og drept av to sikher fra sin egen livvakt.

Hun ga ut bøkene Eternal India (1980), My Truth (1981) og Peoples and Problems (1982). Det spesielle med at hun ble statsminister er at hun var kvinne og hun var den tredje statsministeren i det uavhengige India. Dette har styrket kvinnenes situasjon i India og i hinduismen.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, oppført som Indira Priyadarshini Gandhi[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007272, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 106198480X, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BDRC Resource ID P1KG21913[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.freepressjournal.in, besøkt 5. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ 164.100.47.194[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ lanic.utexas.edu[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger