Unntakstilstand

Unntakstilstand er en ekstraordinær krisetilstand der statsorganene blir tildelt særlig fullmakter for å kunne avverge truende eller inntrådte farer. Det kan dreie seg om trusler mot det sivile samfunnet for eksempel naturkatastrofer, eller trusler mot statens eksistens, for eksempel et politisk opprør.[1]

Dekret fra tyske militære myndigheter vedrørende portforbudJersey 1941. Alle Kanaløyene ble okkupert av Hitler-Tyskland under andre verdenskrig fra 30. juni 1940 til 1945.
Erklæring om unntakstilstand i Oslo, Aker, Asker og Bærum, innført av den tyske okkupasjonsmakten under krigen i forbindelse med melkestreiken i september 1941. Fra Nasjonal Samlings partiavis Fritt Folk.

Begrunnelse og former for unntakstilstandRediger

Grunnene for å innføre unntakstilstand kan være omstendigheter som truer samfunnets struktur eller eksistens. Unntakstilstand erklæres normalt av statens overhode, eller den som besitter nasjonens suverenitet, ettersom suverenen er hevet over loven, og har juridisk makt til å oppheve den normale rettsorden. Unntakstilstand erklæres oftest som følge av naturkatastrofer, sivile uroligheter, krig eller lignende.[trenger referanse]

Man kan skille mellom sivil og militær unntakstilstand. Under en sivil unntakstilstand ligger makten hos regjeringen, mens den under en militær unntakstilstand vil være ivaretatt av det militære.

NorgeRediger

Noen land har lovgivning om hvor og når en regjering kan erklære en unntakstilstand, og om hvilke rettigheter tilstanden kan ha innflytelse på.[trenger referanse]

I Norge er det ingen lover som bruker ordet unntakstilstand, men beredskapslovene gjøres gjeldende dersom krig, krigslignende tilstand eller liknende forhold forhindrer Stortinget i å tre sammen, og gir Kongen myndighet til å iverksette nødvendige tiltak.

ReferanserRediger

  1. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Ausnahmezustand | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 19. mars 2020.