Burkina Faso

land i Vest-Afrika

Burkina Faso er en innlandsstat i Vest-Afrika. Det grenser til Mali i nord, Niger i øst, Benin i sørøst, Elfenbenskysten, Ghana og Togo i sør. Landet het tidligere Øvre Volta, men skiftet navn i 1984. Burkina Faso betyr de oppreistes land eller de ærliges landmossi og dyula, de to dominerende afrikanske språkene i landet. Det var en fransk koloni til 1960. Gjennom tre tiår var landet svært ustabilt, men tidlig på 1990-tallet ble det avholdt demokratiske valg, og til i 2010-årene framsto det politiske klimaet som nokså stabilt. I 2022 skjedde to statskupp. Landet fikk sitt nåværende navn av den tidligere presidenten Thomas Sankara etter maktovertagelsen i 1983 fra de tidligere kolonimaktvennlige regimer i landet.

Burkina Faso
Burkina Faso

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Fransk: Unité, Progrès, Justice
(Enhet, fremskritt, rettferdighet)

Kart over Burkina Faso

InnbyggernavnBurkiner, burkinsk
Grunnlagt1960
HovedstadOuagadougou
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 74
274 200 km²
0,1 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 59
20 488 000 (2019)
Bef.tetthet74,72 innb./km²
HDI0,449 (2021)
Lesekyndighet41,2% (2018)[1]
StyreformDemokratisk republikk
PresidentIbrahim Traore
StatsministerApollinaire de Tambèla
Offisielt språkFransk
Uavhengighet fraFrankrike
5. august 1960
ValutaVestafrikansk CFA-franc (XOF)
Nasjonaldag11. desember
Nasjonalsang«Une Seule Nuit»
ISO 3166-kodeBF
Toppnivådomene.bf
Landskode for telefon+226
Landskode for mobilnett613

Hovedstaden er Ouagadougou (uttales wagadougou), på folkemunne kjent som Ouaga (wagá). Innbyggerne kaller seg burkinabé.

Det er rundt 20,5 millioner innbyggere i Burkina Faso.

Naturgeografi rediger

Burkina Faso ligger i Vest-Afrika. Kun en liten del av landet har dyrkingsmuligheter, og det meste av landskapet består stort sett av skogkledde sletter på et 200–300 meter høyt grunnfjellsplatå med en svak helning mot sør, gjennomskåret av elvene Nakambé (Hvite Volta), Nazinon (Røde Volta) og Mouhoun (Svarte Volta).[2]

Det tropiske klimaet med den varme ørkenvinden fremhever tørrheten i terrenget. Tørketiden går som regel fra desember til februar i den sørlige delen av landet, og den årlige nedbørmengde der ligger på omtrent 1200 mm.[2] Lenger mot nord varer tørketiden helt fra november til april, og årsnedbøren er lavere enn i sør. Regntiden varer som regel fra juni til september. Manglende regn er generelt et stort problem.

I sørvest består landet av opptil 700 meter høye sandsteinsplatåer som avgrenses av en 150 meter høy brattkant ved navn Falaise de Banfora mot øst og sørøst. Landets høyeste fjell er Tena Kourou, 747 moh. Den nordlige delen av landet inngår i Sahel-beltet og består stort sett av halvørken og tørr savanne.[trenger referanse]

Demografi rediger

Ved folketellingen i 2019 hadde landet et innbyggertall på 20 487 979.[3] 73,7 % av befolkningen bodde i rurale strøk, 26,3 % i urbane strøk.[3]

Burkina Fasos befolkning består av et stort antall etniske grupper. Den største gruppen er mossi-folket, som utgjør over 40% av befolkningen, og holder til i de sentrale og nordlige landsdelene. Mossi-folket er språklig og kulturelt beslektet med blant annet lobi og bobo (begge utgjør rundt 7 % av befolkningen) samt gurma (gourmantche, 5 %). Fulani (peul) utgjør omkring en tiendedel av befolkningen og lever særlig i de nordlige grensestrøkene som kvegnomader. 3 % av befolkningen er tuareger.

Historie rediger

Hovedartikkel: Burkina Fasos historie

Burkina Faso, kjent som Øvre Volta frem til 1984, har en turbulent politisk historie. Rundt 1300-tallet var det kongedømmet Mossi som regjerte og forsvarte landet fra krigende stammer ifra sør. Fra 1300- til 1600-tallet fantes en høykultur i Loropeni.

Mot slutten av 1800-tallet startet franskmennene å kolonisere området. Ouagadougou ble overtatt i 1897 og fra nå av var Øvre Volta et fransk koloniområde. Landet ble erklært uavhengig fra Frankrike i 1960. I dag er landet konfrontert med økonomiske, sosiale og kulturelle vanskeligheter, som har ført til en rekke statskupp. Bare en liten del av befolkningen med høyere utdanning deltar aktivt i det politiske liv.

President fra 1987 var Blaise Compaore. Statsminister fra 18. april 2011 var Luc-Adolphe Tiao.[4] Den 29. desember 2015 ble Roch Marc Christian Kaboré innsatt som president.[5]

24. januar 2022 ble president Roch Kaboré avsatt i et militærkupp. Oberstløytnant Paul-Henri Sandaogo Damiba var leder for Patriotic Movement for Safeguard and Restoration (MPSR), som inkluderte alle seksjoner av hæren. MPSR kunngjorde at de hadde bestemt seg for å avslutte president Kabores stilling.[6] [7] 31. januar utnevnte den regjerende militære regjeringen kuppleder Paul-Henri Sandaogo Damiba til midlertidig president. Den afrikanske union (AU) suspenderte medlemskapet i Burkina Faso.[8]

30. september 2022 skjedde et nytt statskupp.[9] En av juntalederen Damibas kolleger, kaptein Ibrahim Traore, hadde uttrykt misnøye med Damibas håndtering av det islamistiske jihadistopprøret i den nordlige delen av landet og overtok makten gjennom et nytt statskupp. Traore har vært leder for spesialstyrken Cobra i byen Kaya i det nordlige Burkina Faso hvor det har vært harde kamper mellom opprørere og militæret.[10]

Politikk og administrasjon rediger

Provinser rediger

 
Burkina Fasos provinser
Hovedartikkel: Burkina Fasos provinser

Burkina Faso er inndelt i 45 provinser som styres av statlig utnevnte guvernører.

Liste over Burkina Fasos provinser med hovedstad i parentes:

Forholdet til Norge rediger

Det er ingen norsk utenriksstasjon i Burkina Faso,[11] men fra september 2017 er Norge representert ved sin ambassade i Bamako i Mali.

Økonomi rediger

Hovednæring er husdyrhold; dessuten dyrkes hirse, ris, jordnøtter og bomull. Burkina Faso er et overbefolket og meget fattig land med få ressurser. Mange unge menn drar periodevis som gjestearbeidere til kystlandene ved Guineabukta. Landet er rammet av tørke og mottar betydelig internasjonal hjelp, mest fra Frankrike.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 6,2 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 4,80 % 2005, UNDP
BNP (vekst) 6,00 % 2006. WTO Trade Profiles
Industriproduksjon 7,8 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 3,6 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet 3,0 % 1994, UN Statistics
Handelsbalanse 2001 −0,39 mrd US$ 2001, UNDP
Handelsbalanse 2006 −0,89 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse 2001 −0,38 mrd US$ 2001, UNDP
Utviklingshjelp 0,66 mrd US$ 2005, UNDP
BNP per innb 408 US$ 2005, UNDP

Oppføring på UNESCO sine liste rediger

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Burkina Faso - Adult (15+) literacy rate». Knoema. Besøkt 24. juli 2021. 
  2. ^ a b «Burkina Faso – klima». Besøkt 19. mai 2013. 
  3. ^ a b Synthèse des résultats préliminaires. Cinquième Recensement Général de la Population et de l’Habitation Arkivert 16. april 2021 hos Wayback Machine., Bureau Central du Recensement, september 2020.
  4. ^ «New prime minister named for Burkina Faso». HeraldSun.com.au. 19. april 2011. Arkivert fra originalen 22. oktober 2013. Besøkt 7. september 2011. 
  5. ^ «Burkina Faso's Roch Marc Christian Kabore sworn in as president», BBC News, 29. desember 2015. Lest 30. desember 2015.
  6. ^ «Burkina Faso coup: Why soldiers have overthrown President Kaboré». BBC News. 25.01.2022. 
  7. ^ Ndiaga, Thiam (25.01.2022). «Burkina Faso army deposes president in West Africa's latest coup». Reuters (engelsk). 
  8. ^ «Burkina Faso restores constitution, names coup leader president». www.aljazeera.com (engelsk). 
  9. ^ Nyheter, S. V. T. (30. september 2022). «Stängda gränser efter statskupp i Burkina Faso». SVT Nyheter (svensk). Besøkt 2. oktober 2022. 
  10. ^ «Burkina Faso: Military officers remove President Damiba in a coup». www.aljazeera.com. 30. september 2022. 
  11. ^ Utenriksdepartementet Arkivert 15. mai 2013 hos Wayback Machine.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger