Margunn Bjørnholt

norsk sosiolog og samfunnsøkonom

Grete Margunn Bjørnholt (født 9. oktober 1958 i Bø i Telemark) er en norsk sosiolog, samfunnsøkonom, professor og organisasjonsleder. Hun er forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og professor II i sosiologi ved Universitetet i Bergen.[2]

Margunn Bjørnholt
Margunn Bjørnholt (cropped2).jpeg
Født9. okt. 1958Rediger på Wikidata (63 år)
Bø i TelemarkRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sosiolog, sosialpsykolog, samfunnsøkonom, professorRediger på Wikidata
Embete
Utdannet ved Universitetet i Tromsø, Europa-colleget, Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Parti Miljøpartiet De Grønne[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Oslo
Arbeidsforskningsinstituttet
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Universitetet i Bergen
FagfeltSosiologi, psykologi, samfunnsøkonomi

Hun forsker på seksuell og kjønnsbasert vold, vold mot flyktninger og migranter, partnervold, vold og overgrep i samiske miljøer og innvandrermiljøer, likestilling, menn og maskuliniteter, politikkstudier og flere andre temaer, og har ledet en rekke prosjekter innen disse temaene bl.a. på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Fra 2019 leder hun bl.a. et EU-finansiert prosjekt om seksuell og kjønnsbasert vold mot kvinnelige flyktninger og migranter, som skal finne ut hvordan politiske rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt kan bedre kvinners situasjon. Hun leder forskergruppen «Kjønn og vold» ved NKVTS.

Hun er opprinnelig utdannet samfunnsøkonom og økonomisk sosiolog, men hovedtyngden av hennes forskning ligger innen sosiologi og sosialpsykologi. Hun har tidligere forsket på etiske finansinstitusjoner, ledelse og organisasjonsendringer i offentlig sektor. Hun har også arbeidet som konsulent, i den statlige innovasjonsforvaltningen, hatt ulike ekspertoppdrag blant annet for Europakommisjonen og vært leder i Norsk Kvinnesaksforening.

KarriereRediger

Hun studerte samfunnsøkonomi, samfunnsplanlegging, samfunnspolitikk og samtidshistorie; hun er cand.mag. fra Universitetet i Tromsø (1981), har mastergrad i europeiske økonomiske studier fra Europa-colleget i Belgia (1982), er mag.art. i økonomisk sosiologi fra Universitetet i Oslo (1995), med avhandlingen Pengene mot strømmen om mikrofinans, etiske og rentefrie finansinstitusjoner,[3] og er fil.dr. innen det tverrfaglige forskningsområdet menn og maskuliniteter fra Örebro universitet (2014), med avhandlingen Modern Men. Doktorgraden med sosialpsykologiske og sosiologiske perspektiver på generasjonsoverføring og sosial endring ble skrevet under veiledning av den svenske psykologen Margot Bengtsson. Hun fikk professorkompetanse i 2015.[2][4][5][6]

I 1980-årene hadde hun ansvar for kvinnesatsingen i Distriktenes utbyggingsfond (Innovasjon Norge). Hun arbeidet deretter i Statens teknologiske institutt og som partner i et konsulentfirma, hovedsakelig med å fremme kvinners entreprenørskap og kvinnelige ledere.[7][8][9][10][11][12] Hun var tilknyttet forskningsprogrammet Alternativ Framtid (Senter for utvikling og miljø ved UiO) fra 1993 og har siden vært forsker ved blant annet Arbeidsforskningsinstituttet og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO. I 2016 ble hun forsker I (forsker med professorkompetanse) ved det UiO-eide forskningsinstituttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), der hun blant annet etablerte en forskergruppe om «kjønn og vold». I 2021 ble hun også professor II ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.[2][4][13]

Hun har vært uavhengig ekspert i likestilling for Europakommisjonen og har vært gjesteforsker ved Feminism and Legal Theory Project ved Emory Law, GEXcel Center of Gender Excellence i Örebro og Centre for Law and Social Justice ved University of Leeds. Hun er medlem av fagrådet i Rethinking Economics Norge[13] og er tilknyttet WiSE Centre for Economic Justice ved Glasgow School for Business and Society.[14] Hun var tilknyttet forskergruppen Rettigheter, individer, kultur og samfunn, ledet av Anne Hellum, ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.[15] Hun har undervist og veiledet studenter hovedsakelig innen sosiologi og psykologi ved Universitetet i Oslo, og har veiledet studenter innen bl.a. freds- og konfliktstudier, governance, kriminologi, helsepolitikk og familiebehandling ved andre universiteter.

ForskningRediger

Hovedtyngden av hennes forskningsarbeid ligger innen sosiologi og psykologi, men hun har også arbeidet med samfunnsøkonomiske, statsvitenskapelige og rettsteoretiske temaer. Hennes forskningsinteresser omfatter kjønnsbasert vold, flukt og migrasjon, likestilling, menn og maskuliniteter, organisasjoner, politikkstudier og flere andre temaer. Hun har publisert over 50 vitenskapelige artikler, tre bøker og flere rapporter. Hun har publisert artikler i blant annet The Sociological Review, Journal of European Social Policy, Retfærd, Nordic Journal of Criminology, Qualitative Research, Central and Eastern European Migration Review og andre tidsskrifter.

Hennes forskning i 1990-årene handlet om etiske finansinstitusjoner, penger og pengesystemer. Fra slutten av 1990-årene forsket hun på ledelse og organisasjonsendringer i offentlig sektor, med fokus på organisatorisk og romlig fleksibilitet. Hennes forskning på arbeidsliv ledet henne i 2000-årene til forskning på menn, maskuliniteter og endring og senere til migrasjonsforskning. Hun har forsket på menns arbeidfamilie-praksiser og kjønnsrelasjoner, med utgangspunkt i sosialpsykologiske og sosiologiske perspektiver på generasjonsoverføring og sosial endring, der hun bl.a. gjennomførte en longitudinell oppfølging av Erik Grønseths studie «ektefelledelt arbeidstid» 30 år senere.[16][17][18][19][20][21][22] Hun har også forsket på kulturelle tilpasninger og transnasjonale praksiser hos polske innvandrere i Norge, og hvordan migrasjon bidrar til sosial endring, og har vært involvert i flere prosjekter i Øst- og Sentral-Europa.

Fra 2010-årene har forskningen hennes særlig handlet om vold i ulike kontekster, og hun har bidratt til oppbyggingen av et forskningsmiljø for strukturorientert voldsforskning ved NKVTS. Hun forsker på seksuell og kjønnsbasert vold, vold mot flyktninger og migranter og vold og overgrep i samiske miljøer og innvandrermiljøer. Hun har ledet flere prosjekter innen disse temaene ved NKVTS på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, herunder et prosjekt om partnervold med fokus på betydningen av kjønn og maktrelasjoner[23] og et prosjekt om vold i nære relasjoner i samiske miljøer. Fra 2019 leder hun et EU-finansiert prosjekt om seksuell og kjønnsbasert vold mot kvinnelige flyktninger og migranter, som skal finne ut hvordan politiske rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt kan bedre kvinners situasjon, i samarbeid med Jane Freedman ved CNRS og forskere i seks andre land i Europa, Midtøsten og Canada.[24] I 2019 utgav hun boken Vold i nære relasjoner (Universitetsforlaget) sammen med Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig og Svein Mossige, og i 2021 utgav hun boken Men, Masculinities and Intimate Partner Violence (Routledge) sammen med Lucas Gottzén og Floretta Boonzaier.

Hun har også arbeidet med rettferdighetsteori og har samarbeidet i flere år med den amerikanske rettsteoretikeren Martha Fineman; hun redigerte blant annet en utgave av tidsskriftet Retfærd om Finemans sårbarhetsteori (2013). Hun har også arbeidet med feministisk økonomi og har samarbeidet med den feministiske økonomen Marilyn Waring i en årrekke; i 2014 utgav hun sammen med den skotske økonomiprofessoren Ailsa McKay en bok om de siste årenes fremskritt innen feministisk økonomi, som knyttet an til Warings bok If Women Counted fra 1988.[25][26] Hun har også publisert arbeider om immateriell kulturarv, om forholdet mellom læring og arkitektur, og om kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode.

Samfunnsengasjement og politikkRediger

Tidlig i 1980-årene var hun journalist i da nyetablerte radiOrakel. I perioden 1991–92 var hun leder for arbeidsgruppen som forsøkte å etablere en rentefri bank i Norge etter modell av og i samarbeid med JAK i Sverige.[27] Hun var leder for Norsk Kvinnesaksforening (NKF) 2013–16,[28] styreleder for paraplyorganisasjonen Norges kvinnelobby 2014–16[29][30] og styremedlem i International Alliance of Women 2013–17.[6] Hun var oppnevnt av Utenriksdepartementet som medlem av den norske delegasjonen til FNs kvinnekommisjon i 2015 og 2016.[6] Hun var kandidat for MDG i kommunestyrevalget i Bærum i 2015.[31]

Bibliografi (utvalg)Rediger

Bøker
  • Gottzén, L.; Bjørnholt, M.; Boonzaier, F. (red.) (2021). Men, Masculinities and Intimate Partner Violence. London/New York: Routledge.
  • Skjørten, K., Bakketeig, E., Bjørnholt, M., Mossige, S. (red.) (2019). Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Bjørnholt, M. (2014). Modern Men: A Norwegian 30-Year Longitudinal Study of Intergenerational Transmission and Social Change. Örebro Studies in Gender Research, 3. ISBN 978-91-7529-027-0.
  • Bjørnholt, M.; McKay, A. (red.) (2014). Counting on Marilyn Waring: New Advances in Feminist Economics. Bradford: Demeter Press. ISBN 9781927335277.
  • Bjørnholt, M. (1995). Pengene mot strømmen: alternative finansieringsorganisasjoner. Magistergradsavhandling i sosiologi. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 82-570-0438-3.
Vitenskapelige artikler

ReferanserRediger

  1. ^ regjeringen.no, «Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015», arkiveringsdato 12. oktober 2016, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c «Professor Margunn Bjørnholt». Universitetet i Bergen. Besøkt 11. august 2021. 
  3. ^ «Pengene mot strømmen : alternative finansieringsorganisasjoner / Margunn Bjørnholt» (norsk). Bibsys Ask. Besøkt 1. oktober 2014. «Søkekilde: Bibliotekbasen objektid: 951551116: Magistergradsavhandling i sosiologi - Universitetet i Oslo, 1995» 
  4. ^ a b «Margunn Bjørnholt». NKVTS. 
  5. ^ «Biography». 
  6. ^ a b c «Margunn Bjørnholt». Norsk Kvinnesaksforening. 
  7. ^ «Underskudd av kvinner». Adresseavisen. 19. juni 1984. s. 21. 
  8. ^ «Gulrot for nye idéer». Hamar Arbeiderblad. 16. mars 1985. s. 8. 
  9. ^ «Kvinner som vil starte egne bedrifter i distriktene». Nationen. 6. juli 1985. 
  10. ^ «Fare for at unge kvinner flytter fra distriktene». Nationen. 8. juni 1984. s. 9. 
  11. ^ Kjell Evensen: «Kvinner har de beste idéene», Dagens Næringsliv 19. september 1987 s. 20
  12. ^ «Nationen». 8. mars 2021. 
  13. ^ a b «Margunn Bjørnholt». Rethinking Economics Norge. 
  14. ^ Associates, Glasgow School for Business and Society
  15. ^ Deltakere i Rettigheter, individer, kultur og samfunn Arkivert 4. oktober 2014 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo
  16. ^ Belinda Luscombe (18. oktober 2010). «Week-On, Week-Off Parenting». TIME Magazine. Besøkt 15. april 2012.  Arkivert 17. august 2013 hos Wayback Machine.
  17. ^ Anita Haslie (14. september 2010). «A Successful Work-Life Balance». Norges forskningsråd. Arkivert fra originalen 27. september 2015. Besøkt 15. april 2012.  Arkivert 27. september 2015 hos Wayback Machine.
  18. ^ Johnny Gimmestad (3. oktober 2010). «Vekker oppsikt internasjonalt». Aftenposten. Besøkt 15. april 2012. 
  19. ^ Bosse Parbring (2011). «Delat föräldraskap, delad arbetstid» (PDF). NIKK magasin (1): 18–21. Besøkt 15. april 2012. 
  20. ^ Linn Hanssen (4. juni 2006). «Likestilling er bra for kjærligheten». Dagbladet. Besøkt 15. april 2012. 
  21. ^ Beret Bråten (29. november 2005). «Delte arbeid ute og hjemme». Norges forskningsråd. Besøkt 15. april 2012. 
  22. ^ Modern men: A Norwegian 30-year longitudinal study of intergenerational transmission and social change, Oria.no
  23. ^ «Vold i parforhold – kjønn, likestilling og makt». NKVTS. 
  24. ^ «Vold mot kvinnelige flyktninger og migranter». NKVTS. 
  25. ^ – Klart vi kan jobbe mindre, forskning.no
  26. ^ Women Unaccounted for in Global Economy Proves Waring Influence Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine., Bloomberg 18. jun 2013
  27. ^ «Hundre interesserte til alternativ bank», Telemark Arbeiderblad 25. oktober 1991 s. 5
  28. ^ «Mannsforsker ny leder i Norsk Kvinnesaksforening». Aftenposten. 11. mai 2014. 
  29. ^ «Margunn Bjørnholt». Norges kvinnelobby. 
  30. ^ «Norsk kvinnebevegelse slår seg sammen i ny lobby». Kureren. 29. januar 2014. 
  31. ^ Han topper Bærums grønne, Budstikka, 26. november 2014

Eksterne lenkerRediger