Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

offentlig universitet i Norge etablert i 1968
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Tromsouniversity administrationbuilding.jpg
Hovedgården (offisielt kalt Administrasjonsbygget)
MottoVerdens nordligste universitet[trenger referanse]
Grunnlagt1968
TypeUniversitet
Rektor Anne Husebekk
ProrektorKenneth Ruud (forskning/utvikling) og Wenche Jakobsen (utdanning)
Viserektor(er)Sveinung Eikeland (regional utvikling)
Direktør Jørgen Fossland
Beliggenhet Tromsø, Alta, Hammerfest, Harstad og Narvik [1]
Studenter14 940 [2] (2019)
Ansatte3 650 [3] (2019)
Nettsteduit.no

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
69°40′52″N 18°58′26″Ø

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet[4][5] (forkortet UiT) (nordsamisk: Romssa universitehta – Norgga árktalaš universitehta) er det tredje største av Norges ti universiteter og verdens nordligste universitet.[6] Med 15 500 studenter og rundt 3 300 ansatte er det Nord-Norges største forsknings- og utdanningsinstitusjon.[7] Universitetet er organisert i seks fakulteter. Universitetet er også medeier i statsaksjeselskapet Norwegian Research Centre.

HistorieRediger

Idéen om å legge et universitet i Tromsø ble lansert i 1918 av Hans A. Meyer, en politiker og næringslivsmann fra Mo i Rana.[8] Hensikten var å sikre bedre dekning av leger og prester til landsdelen. Tromsø museum (1872) og Nordlysobservatoriet (1928) drev tidlig vitenskapelig forskning i byen, noe som ble grunnstammen til universitetsetableringen. I 1962 kom opprettelsen av et universitet i Nord-Norge på dagsordenen. Narvik og Tromsø var blant byene som ble diskutert. I 1968 organiserte universitetet i Oslo prøver i examen philosophicum i Tromsø, noe som var startskuddet for akademisk utdanning i byen.

Stortinget vedtok å opprette Universitetet i Tromsø 28. mars 1968. I 1969 fikk universitetet et interimsstyre, ledet av Peter F. Hjort. Kong Olav V foretok den offisielle åpningen i 1972 i Tromsø domkirke, og de første studentene begynte studiene sine i leide lokaler. Fiskerikandidatstudiet ble etablert dette første året, og profesjonsstudiet i medisin ble etablert året etter. De første årene var kontorer og undervisning i Tromsø sentrum, men i 1978 sto det første permanente bygget på universitetsområdet i Breivika ferdig. Tomten er 1 500 mål. I løpet av de neste ti årene ble det reist flere nye bygg, og studentene fikk tilbud om nye studier. I 2005 ble hele universitetet samlokalisert i Breivika ved Kong Harald Vs åpning av Teorifagbygget. Dette varte helt til sammenslåingen med Høgskolen i Tromsø i 2009.

 
MH-bygget

Jusstudiet og sivilingeniørstudiet ble etablert i 1987. Året etter ble Norges fiskerihøgskole opprettet som permanent vitenskapelig høgskole under Universitetet i Tromsø. I 1991 sto Medisin- og helsefagbygget (MH-bygget) ferdig. Regionsykehuset i Tromsø (RiTø, nå Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN), da Nord-Europas mest moderne universitetsklinikk, ble også i bruk. Samme år ble profesjonsstydiet i psykologi etablert. Byggetrinn 2 for Medisin- og helsefagbygget er under prosjektering i Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

 
Norges Fiskerihøgskole

I 1994 sto nytt bygg for Norges Fiskerihøgskole ferdig. Bygget er kjent på for sin rike arkitektoniske utsmykning. Bygget ser ut som et skip vendt opp-ned, og ved inngangen er det bygget en brygge med vann under. Profesjonsstudiet i odontologi ble opprettet i 2004. Både universitetet og Høgskolen i Tromsø vedtok i 2007 å søke Kunnskapsdepartementet om å bli fusjonert. Regjeringen godkjente fusjonen 26. september 2008, og institusjonene ble fusjonert 1. januar 2009.

I perioden 2003–2012 hadde universitet CASTL (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics) som senter for fremragende forskning. Siden 2007 har det deltatt i Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi,[9][10] og siden 2013 har det drevet Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima.[11]

Det daværende Universitetet i Tromsø fusjonerte med Høgskolen i Tromsø i 2009. I 2013 inngikk det nye fusjonerte Universitetet i Tromsø i en ny fusjon med Høgskolen i Finnmark[12] og fikk navnet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. De fleste av universitetets opprinnelige fakulteter samt universitetets ledelse er lokalisert ved Breiviklia nordøst på Tromsøya.[13] Det kunstfaglige fakultet og Tromsø Museum er lokalisert på sørlige Tromsøya. Etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark fikk universitetet campuser i byene Hammerfest og Alta. Sistnevnte er hovedcampus for det nyetablerte Finnmarksfakultetet hvor den tidligere Høgskolen i Finnmark hadde hovedsete. Hovedtyngden av utdanning og forskning ved Finnmarksfakultetet er sosialfaglig utdanning og idrettsutdanning i tillegg til reiseliv og nordlige studier.[14] Fra 1. januar 2016 ble Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik fusjonert inn i UiT.[15] Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fakultetet) ble opprettet som en del av fusjonen og administreres fra UiT i Narvik.

Forskning og utdanning i helsefag er på flere felt tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge. Universitetet driver Norges arktiske universitetsmuseum og Universitetsbiblioteket i Tromsø.[16]

 
Flyfoto av universitetsområdet i Breivika

RektorerRediger

Nytt rektorvalg ble avholdt i februar 2013, hvor rektorteamet med Anne Husebekk i spissen vant med over 70 prosent av de avgitte stemmene. Prorektorer ble Kenneth Ruud (prorektor for forskning) og Wenche Jakobsen (prorektor for undervising). Det nye rektorteamet har fungert fra 1. august 2013.[17] Rektoratet ble gjenvalgt uten motkandidater i 2017.

Som følge av fusjonen med Høgskolen i Finnmark og etableringen av UiT Norges arktiske universitet, er det opprettet en viserektorstilling med kontorsted ved campus Alta. Tidligere høgskolerektor ved Høgskolen i Finnmark, Sveinung Eikeland, ble med virkning fra 1. august 2013 tilsatt i denne stillingen. Etter fusjonen med Høgskolen i Narvik ble det opprettet en viserektorstilling med kontorsted UiT i Narvik. Edel Storelvmo var den første som ble tilsatt i stillingen som har spesielt ansvar for regional utvikling innen næringsliv og innovasjon. I 2017 fikk Sveinung Eikeland en ny åremålsstilling, mens Kriss Rokkan Iversen tok over for Edel Storelvmo. Åremålsstilingen for begge var er til fram til juli 2021.[18] Sommeren 2020 avsluttet Kris Rokkan Iversen sin stilling som viserektor da hun ble valgt som nestleder i Miljøpartiet det Grønne. Bård Borch Mikalsen tok over for resten av åremålsstillingen. [19]

Universitetsstyret ved UiT gikk sommeren 2020 inn for at rektor fra og med 2021 skal ansettes i stedet for å bli valgt. Styrets avgjørelse ble oppfattet som kontroversielt, da signalene fra ansatte, studenter og fagforeninger var overveldende i favør av ordningen med valgt rektor.[20]

UniversitetsdirektørerRediger

  • Willy Haugli (1969–1978)
  • Harald Overvaag (1978–2000)
  • Arne Benjaminsen (2001–2004)
  • Jan Larsen (fungerende) (2004–2005)
  • Lasse Lønnum (åremål) (2006–2018)
  • Jørgen Fossland (åremål) (2018-2024) (konstituert universitetsdirektør fra april 2017)[21]

OrganiseringRediger

 
Humanioraparsellen i Breivika

Ettersom Universitetet i Tromsø ble opprettet i samfunnsvitenskapens «glanstid» på 1970-tallet, hadde institusjonen lenge en annen organisering enn det som er vanlig ved andre universiteter. Blant annet var arkeologi, historie og filosofi organisert som samfunnsfag, ikke humaniora. Økonomifag lå lenge under Norges fiskerihøgskole. Frem til universitetet vedtok ny organisasjonsstruktur og opprettelse av fakulteter i 1997, ble fakultetene kalt institutter, og instituttene seksjoner. Etter sammenslåingen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø ble det vedtatt ny fakultetsstruktur, gjeldende fra 1. august 2009.

FakulteterRediger

Etter fusjonen i 2016 hadde Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet følgende fakulteter:[22]

Fakultetsstrukturen ble endret fra og med 1. januar 2018

  • HelseFak - Det helsevitenskapelige fakultet ( inkluderer Avdeling for vernepleie + Idrettshøgskolen)
  • NT - Fakultet for naturvitenskap og teknologi (inkluderer fagmiljø i samfunnssikkerhet, sikkerhet og beredskap
  • IVT - Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
  • JurFak - Det juridiske fakultet
  • BFE - Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
  • HSL - Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (inkluderer institutt for reiseliv og nordlige studier + Institutt for barnevern og sosialt arbeid.)
  • UMAK - Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (inkluderer tidligere Tromsø Museum + Kunstakademiet + Musikkonservatoriet)

Sentre ved UiTRediger

  • KVINNFORSK - Senter for kvinne- og kjønnsforskning
  • SESAM - Senter for samiske studier.
  • BAI - Barentsinstituttet
  • CPS - Senter for fredsstudier
  • RKBU Nord - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge
  • RESULT - Ressurssenter for undervisning og læringsteknologi

Tidligere sentre ved UiTRediger

  • Amundsen-senteret Roald Amundsens senter for arktisk forskning. Amundsensenteret er et kortnavn for Roald Amundsens senter for arktisk forskning, som ble opprettet i 1989. Dette er en nettverskorganisasjon for alle ved Universitetet i Tromsø som jobber med arktisk forskning fra ulike fagfelt og fakulteter. Amundsensenteret deler årlig ut Polarstatuetten, som er en årlig utmerkelse til personer som har utmerket seg innen arktisk forskning og/eller på annen måte i særlig grad har bidratt til å profilere og styrke Tromsø som arktisk forskningssenter.
  • SEMUT Senter for miljø og utviklingsstudier
  • U-VETT Universitetets videre- og etterutdanning. Arrangerer fjernundervisningskurs og supporterer universitetet LMS. Ble i 2013 splittet opp i RESULT - Ressursenter for undervisning og læringsteknologi, organisert under Universitetsbiblioteket og Senter for karriere og arbeidsliv, organisert under sentraladministrasjonen.

ForskningsprofilRediger

De fleste felt hvor Universitetet i Tromsø spisskompetanse er knyttet til nordområdeforskning. På følgende felt er UiT regnet for å være på høyt internasjonalt nivå:

  • Teoretisk lingvistikk CASTL-senteret er av de fremste i verden på sitt felt og er et av Forskningsrådets sentre for fremragende forskning.
  • Samfunnsmedisin, gode registerdata fra helsestatistiske panelundersøkelser som Tromsø-undersøkelsen og et stort forskningsmiljø har ISM internasjonalt anerkjent.
  • Fiskeriforskning, Fiskerihøyskolen har et stort fagmiljø for fiskeribiologi, og har embetsutdanning i fiskehelse (se fiskehelsebiolog) og utdanner kandidater i fiskeriøkonomi).
  • Polarforskning, kompetanseklynge sammen med Norsk polarinstitutt som også ligger i Tromsø. Internasjonal ekspertise på felt som arktisk marinøkologi og polarhistorie.
  • Samisk og kvensk språk og litteratur
  • Nordlysforskning, satellittovervåkning og fjernmåling. Tromsø har utmerkede mottakerforhold for satellittsignaler på grunn av nordlig beliggenhet. To av EISCAT-radarene ligger utenfor Tromsø, og stasjonen i Tromsø er tilknyttet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
  • Telemedisin, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) er lokalisert her.


RangeringerRediger

Universitetet i Tromsø er rangert slik på forskjellige internasjonale rangerlingslister:

Rangeringens navn 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Academic Ranking of World Universities[23] 301–400 301–400 402–501 402–503 403–510 401–500 401–500 404–502
THE World University Rankings[24] 276–300
THE-QS World University Rankings /

QS World University Rankings[25]

313 293 302 320 292

- = Ikke rangert blant verdens beste universiteter.

• = Undersøkelsen ikke utført dette året.

Studentliv i TromsøRediger

Studentpolitikken er organisert gjennom Studentparlamentet i Tromsø som blant annet deler ut midler fra semesteravgiften til studentorganisasjoner. Noen av organisasjonene ved UiT er omhandlet nedenfor.

Studentsamfunnet DrivRediger

Utdypende artikkel: Studentsamfunnet Driv

Studentsamfunnet Driv AS er eid av Studentsamskipnaden og drevet av studenter som arrangerer konserter og kulturarrangementer.

Tromsø Akademiske KvinnekorRediger

Tromsø Akademiske Kvinnekor (TAKk) er et akademisk kvinnekor ved Universitetet i Tromsø. TAKk ble stiftet 20. mars 2010 og er medlem av Studentsamfunnet. TAKk er kvinnelige studenter, ansatte, og andre kvinner med akademisk tilknytning. Koret blir dirigert av conducteur supreme Bjarne Isaksen og ledet av abbedisse Christel M. Domaas.[26] TAKk har mottoet Aliquantulum meliores sumus (norsk: noen er bedre enn)

Det Norske Mannskor av 1995Rediger

Det Norske Mannskor av 1995 er et akademisk kor for mannlige studenter. Det er åpent også for ansatte ved UiT og andre akademikere i Tromsø.

Mannskoret UltralydRediger

Mannskoret Ultralyd er koret for mannlige studenter ved medisin- og tannlegeutdanningen ved UiT. Koret ble stiftet i mai 1994.

OmpagnietRediger

 
Ompagniets logo

Ompagniet er studentenes janitsjarkorps ved Universitetet i Tromsø. Ompagniet ble etablert i 1984 og er medlem av Studentsamfunnet Driv. Orkesteret er verdens nordligste studentorkester.[trenger referanse]

Det Gode SELskabRediger

Det Gode SELskab blander både gutter og jenter, studieretninger, erfaring og nivåer, og blander også musikksjanger og har et variert repertoar. Korets maskot er en sel, derav SELskab i navnet, og har drikkevisa «Selsangen» som kjenningsmelodi. De het tidligere Fullt På Høyde. Det Gode SELskab er «koret for alle sangglade s(j)eler».[27]

AktiviteterRediger

Orkesteret har sine tradisjonelle aktiviteter, i form av deltakelse på SMASH, Studentsamfunnet i Tromsøs årlige julekonsert, og Circus Maximus, 17. mai-spillinger og diverse temafester i løpet av året.

Tromsøstudentenes IdrettslagRediger

Utdypende artikkel: Tromsøstudentenes Idrettslag

Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI) med over 25 underorganisasjoner for forskjellige idretter og treningshallen Kraft.

HurradioRediger

Hurradio er studentradioen ved UiT.

StudentukaRediger

Utdypende artikkel: Studentuka

Studentuka i Tromsø er en studentuke, en kulturfestival i Tromsø arrangert av studenter på frivillig basis. Studentuka har eksistert siden 1985 og har som formål å lage Norges beste studentuke.

DebutUKARediger

Studiestartfestivalen DebutUKA er mottaksprogrammet ved Universitetet i Tromsø, drevet på frivillig basis av studentene siden 1996. Studiestartfestivalen arrangeres de ti første dagene hvert høstsemester, og programmet består av turer, foredrag, konserter og fester. DebutUKA har ansvaret for fadderordningen ved universitetet.

Ledere av DebutUKARediger

  • Sondre Kaland 2018
  • Chris Alexander Stokvik 2015
  • Maya Åsli 2014
  • Ove Petter Sørheim 2012–2013
  • Lena Fjellvang 2010–2011
  • Claus Svensby 2009
  • Tone Myklevold 2007–2008
  • Frode Henriksen 2006

ImladrisRediger

Imladris er studentenes spillklubb ved UiT. Med sentral beliggenhet i HSL-bygget er det en lett tilgjengelig klubb og en av de største foreningene på universitetet med over 50 medlemmer. Lederen kalles for Mørkefyrste, og alle andre styreverv har titler i samme sjanger.[28]

AktiviteterRediger

Imladris har flere ukentlige spillkvelder, og det foregår stort sett spilling på klubbens lokaler hver dag til alle døgnets tider. De vanligste typene spill er samlekortspill (hovedsakelig magic), brettspill og rollespill.

Studentliv i AltaRediger

RettsmedisinRediger

  • Relatert til rettsmedisin har Stortinget bevilget penger til at «second opinion»-analyser av DNA-prøver fra politi, skal utføres i regi av universitetet.[29]

Kjente studenter ved Universitetet i TromsøRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Campusoversikt for UiT Norges arktiske universitet Arkivert 25. november 2015 hos Wayback Machine.
  2. ^ Totalt antall registrerte studenter i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  4. ^ «Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet - Endringshistorie - Forvaltningsdatabasen - NSD». www.nsd.uib.no (bokmål). Besøkt 10. juni 2020.  Informasjon om navnet
  5. ^ «Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet». Brønnøysundregistrene (bokmål). Besøkt 10. februar 2010. 
  6. ^ NRK (4. januar 2016). «UiT er tredje største universitet i landet». NRK (norsk). Besøkt 21. oktober 2017. 
  7. ^ SSBs studenttall for UiT og HiF fra 2013 er henholdsvis 10291 og 1963: http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh/aar/2014-05-23?fane=tabell&sort=nummer&tabell=174416
  8. ^ Fulsås 1993
  9. ^ «Kjemisk forskning uten kjemikalier». Arkivert fra originalen 2. juli 2013. Besøkt 15. februar 2013. 
  10. ^ Forskningsrådets sider om SFF Arkivert 8. september 2007 hos Wayback Machine.
  11. ^ «Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate, CAGE, Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima». Forskningsrådet. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 14. mai 2019. 
  12. ^ Fusjon mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø[død lenke] – regjeringen.no
  13. ^ Kart over campus-områder i Troms
  14. ^ [1]
  15. ^ [2]
  16. ^ organisasjonskart
  17. ^ Overveldende seier til Team Husebekk
  18. ^ Merete, Solhaug, Randi. «Nye viserektorar ved UiT | UiT». uit.no (norsk nynorsk). Besøkt 6. februar 2020. 
  19. ^ Tomas, Rolland. «UiT har tilsett ny viserektor i Sør-Troms/Nordland | UiT». uit.no. Besøkt 7. august 2020. 
  20. ^ Merete, Solhaug, Randi. «Det blir ansatt rektor ved UiT fra neste år | UiT». uit.no. Besøkt 7. august 2020. 
  21. ^ Merete, Solhaug, Randi. «Jørgen Fossland vert ny universitetsdirektør ved UiT | UiT». uit.no. Besøkt 6. februar 2020. 
  22. ^ uit.no/organisasjon
  23. ^ Academic Ranking of World Universities[død lenke]
  24. ^ THE World University Rankings
  25. ^ QS World University Rankings, viderefører THE-QS World University Rankings fra før 2010.
  26. ^ Korets hjemmeside
  27. ^ «Det Gode SELskab». Studentsamfunnet Driv. 3. september 2014. Besøkt 24. august 2018. 
  28. ^ hjemmeside for Imladris
  29. ^ «Krever granskning» (Artikkel i Dagens Næringsliv), 2010-12-24 på side 18 av Eva Grinde

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger