Narvik

by i Nordland fylke, Norge

Narvik (opprinnelig: Victoriahavn, nordsamisk: Áhkánjárga[5], lulesamisk: Áhkánjárgga, tidligere kvensk: Victorianhamina) er tredje største by og kommune i Nordland – og Nord-Norges syvende største by og kommune – etter folketall. Per 1. januar 2020 er antall innbyggere i tettstedet Narvik 14 092, og i hele kommunen er det ca 22.000 etter sammenslåingen mellom Narvik kommune, Ballangen kommune og deler av Tysfjord kommune.[6][7] Kommunen ligger i Ofoten, og grenser i sørvest til Hamarøy og i nordvest til Evenes. I nord grenser kommunen til Troms og Finnmark fylke, med kommunene Tjeldsund, Gratangen, Lavangen og Bardu. I sørøst grenser kommunen til de to svenske kommunene Kiruna og Gällivare.

Narvik
Áhkánjárga
Norway Narvik 3.jpg

Våpen

Kart over Narvik Áhkánjárga

LandNorge Norge
FylkeNordland
Statuskommune
InnbyggernavnNarviking
Grunnlagt1902
Adm. senterNarvik
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

utdatert
utdatert
utdatert
Befolkning21845[4] (2020)
Bef.tetthet6,84 innb./km²
Høyde over havet6 meter
Kommunenr.1806
Høyeste toppStorsteinsfjellet (1893,3 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerRune Edvardsen (AP) (2015)

Narvik
68°26′18″N 17°25′40″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2021)

I sin utstrekning fra 2020 omfatter Narvik kommune også de tidligere kommunene Ankenes (1884–1974), Ballangen (1925–2019) og deler av Tysfjord (1869–2019).

Bergverk har stått sentralt for området som i dag utgjør Narvik kommune. I det som tidligere utgjorde Ballangen kommune er det spor av bergverk tilbake til 1600-tallet, og utvinning av svovel, kobber, sink og nikkel har gjennom hundreårene satt sitt preg på tettstedet Ballangen og området rundt frem til nedleggelsen av Nikkel og Olivin AS sin produksjon i 2002. Lengst sammenhengende produksjon hadde man ved Bjørkaasens Gruver (1917-1964). I tettstedet Kjøpsvik (tidligere kommunesenter for gamle Tysfjord kommune) utvinner man fortsatt kalkstein til sementproduksjon ved Nordcem sitt anlegg (tidligere Nordland Portland Cementfabrik). Bysenteret Narvik har på sin side fra 1902 fungert som viktigste havn for utskiping av jernmalm fra LKABs gruver i Kiruna på grunn av helårs isfri havn (i motsetning til Bottenvika). Narvik er havnedistriktet som laster nest mest tonnasje i Norge.[8] Sjø, vei og jernbane gjør byen til et distribusjonsknutepunkt for en rekke handelsvarer. Viktig her er Arctic Rail Express; egne godstog via Sverige. Denne jernbaneforbindelsen har også betydning for turisme – enkelt å reise landeveien til bl.a. hovedstedene i Sverige og Finland.

Narvik er en skoleby og liker å kalle seg «teknologihovedstad» i landsdelen. Byen har en rekke videregående skoler, og er også universitetsby fra 1. januar 2016 etter at Høgskolen i Narvik ble en del av UiT - Norges arktiske universitet. men kommunen har en nedgang i folketallet på omkring 2 % per tiår. Fra 1976 til 2017 hadde byen en regional flyplass på Framnes, 2 km fra sentrum.[9] Vegstrekningen til stamruteflyplassen på Evenes er 57 km etter at Hålogalandsbrua åpnet i 2018.[10]

NaturRediger

Narvik har en vakkert beliggende alpinbakke, Fagernesfjellet, hvor det er mulig å stå på ski fra over 1000 moh til nesten havnivå, omkranset av Ofotfjorden.

Stetind ble for noen år siden kåret til Norges nasjonalfjell, og er modell for kommunevåpenet.

PolitikkRediger

Narvik har hatt 21 ordførere siden det første kommunevalget i 1902. 15 av ordførerne kommer fra Arbeiderpartiet. Byen har vært styrt av Arbeiderpartiet kontinuerlig fra 1922 til 2011, og har vært regnet som en bastion for partiet ettersom Arbeiderpartiet i 2011 hadde hatt makten i byen i til sammen 100 år. Sverre Øvergård er ordføreren som har sittet lengst, fra 1953 til 1967. Fra 1988 til 1999 satt Odd G. Andreassen. Karen Margrethe Kuvaas var i 2007 den første kvinnelige ordføreren i Narvik. Under valget i 2011 stilte redaktøren i Fremover, Roger Bergersen som Arbeiderpartiets listetopp, men tapte valget mot en borgerlig koalisjon[11], med Tore Nysæter (H) som ordfører. Ved valget i 2015 ble Rune Edvardsen (Ap) valgt til ordfører.

Kommunen var en del av Terra-skandalen fra 2007[12], noe som i ettertid preget både kommuneøkonomien og -politikken, og førte til at Narvik havnet på ROBEK-lista.

Kommunestyrevalget 2019Rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 35,9 +5,4 3 556 +319 15 -3 5
Senterpartiet 20,9 +15,3 2 071 +1 477 9 +2 3
Høyre 13,0 -11,7 1 290 -1 326 5 -9 2
Sosialistisk Venstreparti 10,5 -0,8 1 038 -159 4 -2 1
Fremskrittspartiet 8,6 -0,4 857 -101 4 -2 1
Miljøpartiet De Grønne 3,9 +1,0 386 +77 2 1
Rødt 3,5 -0,8 343 -111 1 -1
Kristelig Folkeparti 2,4 -0,3 239 -48 1 -1
Venstre 0,8 -0,7 82 -74 -1
Liberalistene 0,5 +0,5 46 +46
Andre -6,2 -652 -9
Valgdeltakelse/Total 57,0 % 10 000 41 13
Ordfører: Rune Edvardsen (Ap) Varaordfører: Per Kristian Arntzen (Sp)
Merknader: Kilder: valgresultat.no/ og Narvik kommune

HistorieRediger

 
Første Malmutskipning fra Narvik, 1903
 
Narvik i 1928

Utdypende artikkel: Narviks historie

Etter et besøk av det svensk-norsk kronprinsparet Gustav og Victoria på anlegget av Ofotbanen i 1887, ble endepunktet ved fjorden, som lå på gården Narviks grunn kalt Victoriahavn. Da Stortinget vedtok opprettelse av kjøpstaden i 1901, ble Narvik vedtatt som navn på den nye byen.[13]

Rallartiden og pionertidenRediger

Utdypende artikkel: Rallartiden i Ofoten

Inntil Ofotbanen ble vedtatt bygd, var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Victoriahamn (som byen ble navngitt) til gruvene i Kiruna. Selskapet rakk bare fullføre noen få kilometer bane før selskapet i 1889 gikk konkurs. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den svenske og norske stat. Fra 1898 til åpningen 15. november 1902 var det hektisk aktivitet der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt til i Rombaksbotn, innerst i Ofotfjorden. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg folketallet raskt. Byen var stertkt knyttet til verdensøkonomien på grunn av malmeksporten. Derfor ble Narvik hardere rammet av verdenskrisen etter 1929 enn de fleste andre byer.

Slaget om Narvik 1940Rediger

 
Narvik brenner under kampene i andre verdenskrig. Dato ukjent; sannsynligvis mai 1940

Utdypende artikkel: Slaget om Narvik

Jernmalmen fra Sverige gjorde Narvik til et betydningsfullt strategisk mål for de krigførende land under 2. verdenskrig. 9. april 1940 ble byen invadert av ti tyske jagere med 2000 østerrikske Gebirgsjägere om bord. De norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge», som lå på havna, ble begge senket av tyskerne, som deretter okkuperte byen uten motstand fra norske styrker. I to sjøslag den 10. og 13. april ble hele den tyske invasjonsflåten senket av britiske sjøstridskrefter, og Narvik havn ble omgjort til landets største skipskirkegård. Deretter tok norske og allierte (britiske, franske og polske) styrker opp kampen for å drive tyskerne ut av byen. Dette lyktes i et felles angrep den 28. mai. Tyskerne ble nå presset til oppholdende strid med svenskegrensen som retrettmål, samtidig ødela tyske bombefly store deler av byen. Gjenerobringen av Narvik ble regnet som de alliertes første seier mot Tyskland og fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Utviklingen i krigen mellom Frankrike og Tyskland på kontinentet førte imidlertid til at de allierte trakk seg ut 9. juni, rett før tyskerne ville ha blitt nødt til å kapitulere eller bli drevet inn i Sverige. Da denne uventede tilbaketrekningen av de allierte styrkene skjedde, ga nordmennene opp å bekjempe tyskerne alene og kapitulerte.

Den 11. juli 1954 avduket forsvarsminister Kai Knudsen et monument på Narvik nye gravlund over franske soldater som var falt i slaget om Narvik. Monumentet var utført av billedhugger Per Palle Storm.[14]

Narvik i etterkrigstidenRediger

 
NSB veksted lokstaller og DEMAG sett fra Narvik sentrum
 
Narviks havn 2014

Etter krigen ble byen gjenoppbygd og Narvik nøt godt av den internasjonale høykonjunkturen og skatteinntekter fra LKAB. På 1970- og 80-tallet ble byen rammet av nedbemanninger i byens hjørnesteinsbedrifter, LKAB og NSB.

I noen få år på 1950-tallet var Narvik den største byen i Nord-Norge.[15][16][17][18]

Tettsteder i Narvik kommuneRediger

Oversikt over tettsteder[19] i Narvik kommune
Tettsted Innbyggere Areal km² innb/km² Rang
Narvik 14 092 6,79 2 074 39 av 991
Bjerkvik 1 142 1,34 854 354 av 991
Ballangen 856 1,03 831 448 av 991
Kjøpsvik 828 0,97 853 461 av 991
Håkvik 736 0,57 1 295 504 av 991
Beisfjord 679 0,7 976 533 av 991

Av kommunens 18 509[20] innbyggere bor 16 631 i tettbebyggelse ( 89.9 prosent), og 1 834 i spredtbygde strøk ( 44 bor på ukjent sted). [21]

Kjente narvikingerRediger

 
Narvik uten Ankenes (juli 2007).
 
Tog i Narvik.

VennskapsbyerRediger

Narvik har følgende vennskapsbyer:

ReferanserRediger

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020». Statistisk sentralbyrå. 27. februar 2020. 
  5. ^ Tor Emil Schanche (22. september 2016). «Nå er denne byen endelig formelt «døpt» med et samisk navn» (norsk). NRK Sápmi. Besøkt 22. september 2016. 
  6. ^ Nordlands tredje største by, etter Mo i Rana – Nord-Norges sjette største, etter Alta. ssb.no
  7. ^ Nordlands tredje største kommune, etter Rana – Nord-Norges sjette største, etter Alta – etter folketall. ssb.no
  8. ^ SSB Havnestatistikk. Lastet og losset godsmengde, etter havnedistrikt og lastetype. 2012. Tonn
  9. ^ «Narvik lufthavn». Arkivert fra originalen 27. mars 2017. Besøkt 26. mars 2017. 
  10. ^ Harstad/Narvik lufthavn Evenes. supersaver.no. Besøkt 11.06.11
  11. ^ nrk.no Narvik Ap har seg selv å takke 15.09.2011
  12. ^ "Terra-dommen blir stående". fremover.no. 27.05.2010
  13. ^ Narvik, snl.no
  14. ^ Nordland Museum. «Fotografi av forsvarminister Knudsen tale ved avdukingen av monumentet til minne om franske falne.». Digitalt Museum. Besøkt 20.08.2016. 
  15. ^ Norge i dag: landskap og naturrikdommer, folk og historie, fortidsminner, kunst, litteratur og vitenskap, reiseliv, sport og friluftsliv, de enkelte landsdeler. Oslo: Bok og bilde. 1950. s. 98. «.. Narvik, Nord-Norges største by (10 100 innbyggere) - ...» 
  16. ^ Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1953). 12 dager med hurtigruten. Bergen: Selskabene. s. mellom sidene 48 og 49. «Malmbyen Narvik - kjent fra kampene i 1940 - har i løpet av et halvt hundre år vokst til å bli Nord-Norges største by.» 
  17. ^ Norge idag: landskap og naturrikdommer, folk og historie, fortidsminner, kunst, litteratur og vitenskap, reiseliv, sport og friluftsliv, næringsliv, de enkelte landsdeler. Oslo: Dreyer. 1962. s. 98. «Tromsø er Nord-Norges største by (11 000 innb.) ...» 
  18. ^ Fakta: norsk konversasjonsleksikon. Oslo. 1948. s. 3305. «Tromsø, Troms og Nord-Norges største by: 10 785 innb. (1946).» 
  19. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020. 
  20. ^ Dette tall er for innbyggere i kommunen per 1. jan 2013, det stemmer ikke med tallet i kommunens infoboks som er av nyere dato.
  21. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 4. juli 2014. 
  22. ^ Vennskapssambandet Norge - Vest Balkan. «Vennskapskommuner». Arkivert fra originalen 22. juli 2015. Besøkt 21. juli 2015. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger