Bardu

kommune i Troms og Finnmark

Bardu kommune (nordsamisk: Bearddu suohkan, kvensk: Perttulan komuuni) ligger i Troms og Finnmark fylke. Administrasjonssentrum er Setermoen. Kommunen i nord til Sørreisa og Målselv, i vest til Salangen og Lavangen og i sørvest til Narvik. Mot sør og øst går riksgrensen mot Sverige og Kiruna kommune ligger.

Bardu
Setermoen panorama.jpg

Våpen

Kart over Bardu

LandNorge Norge
FylkeTroms og Finnmark
Statuskommune
InnbyggernavnBardudøl
Grunnlagt1854
Adm. senterSetermoen
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

2 703,89 km²[2]
2 513,6 km²[1]
190,29 km²[1]
Befolkning3 993[3] (2022)
Bef.tetthet1,59 innb./km²
Antall husholdninger1 810
Kommunenr.5416
NettsideNettside
Politikk
OrdførerToralf Heimdal (Sp) (2015-)
VaraordførerRikke Håkstad (Sp) (2019)

Bardu kommune
68°44′38″N 18°31′09″Ø

Bardudalen med Barduelva i retning Setermoen

GeografiRediger

Kommunen består av hoveddalføret Bardudalen med sidedalene Sørdalen, Østerdalen og Nedre Bardu, samt Salangsdalen som ikke er en del av hoveddalføret. Store skogområder med vidstrakte furumoer i hoveddalføret og bjørkeskog i dalsidene, og vidstrakte fjellområder mot svenskegrensen. Troms' største innsjø, Altevatnet ligger i kommunen. Leinavatnet strekker seg helt til Sverige, og drenerer til Altevatnet og kommunens viktigste vassdrag, Barduelva. Høyeste fjell er Rohkunborri ( (1 659 m.o.h.). Rohkunborri nasjonalpark, etablert i 2011, ligger i sin helhet i kommunen, og utgjør 21,1 % av kommunens areal.

Bardu er den eneste kommunen i Troms som ikke har kystlinje. Kommunen har et typisk innlandsklima, med kalde vintre og relativt varme somre.

HistorieRediger

Bardu kommune ligger i flere sammenhengende dalfører mellom fjellene i Indre Troms og har nærmere 4000 innbyggere. Den administrative og politiske ledelse er i kommunesenteret som er Setermoen. Bardu ble grunnlagt i 1791 av Fogd Jens Holmboe (1752–1804) i Senjen og Tromsø fogderi etter StorofsenØstlandet. Denne storflommen foranlediget bosettingen i Bardu, først fra Østerdalen og senere fra Gudbrandsdalen på 1700- og 1800-tallet. Fogd Holmboe søkte råd hos sin fetter, Bernt Anker, når det gjaldt nyryddingen. Staten ga den flomrammede befolkningen lite eller ingen hjelp, og Holmboe ytet derfor straks økonomisk bistand til innflytterne, og mange av de som kom nordover var husmannssønner som fikk muligheten til å bli selveiere.[trenger referanse]

SamferdselRediger

E6 går gjennom hoveddalføret og Salangsdalen, og er hovedtransportåren gjennom kommunen. Bardufoss lufthavn med daglige flyforbindelser til Oslo ligger i nabokommunen Målselv, ca. 25 kilometer fra kommunesenteret Setermoen.

NæringslivRediger

Forsvaret har siden 1898 hatt en omfattende virksomhet i kommunen og er kommunens største arbeidsgiver. Hoveddelen av arbeidsplassene i Bardu kommune er knyttet til Forsvarets virksomhet, offentlig administrasjon og forvaltning. Setermoen militærleir har lange tradisjoner og hvor Brigade Nord holder til. Andre næringer er varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet. Bardu er også en stor vannkraftkommune med fem store kraftverk: Dittielva kraftverk, Innset kraftverk, Krogstadelva kraftverk, Salvasskardelva kraftverk og Straumsmo kraftverk. Kommunen har også en betydelig virksomhet knyttet til skogsdrift.

Kirke, kapeller og kirkegårderRediger

Bardu kirke på Setermoen er en åttekantet tømmerkirke som ble tatt i bruk i 1829 og er bygd som en kopi av Tynset kirke. Bardu kirke er eneste kirke i kommunen. Omkring 1800 utvandret en god del fra Nord-Østerdalen til Nord-Norge, særlig til nybyggerområdene i Bardu hvor de fleste nybyggerne var fra Tynset og Alvdal.[4] I tilknytning til kirken er det et menighetshus som ble tatt i bruk i 1993. I tillegg er det tre kapeller i kommunen, et i hvert dalføre; Nedre Bardu kapell, Øvre Bardu kapell og Salangsdalen kapell. I kommunen finnes det åtte større og mindre kirkegårder og gravlunder.

SamfunnRediger

KommunevåpenetRediger

Kommunevåpenet viser en svart jerv på gul bunn. Jerven er et symbol på de store skogene og det rike dyrelivet i kommunen. Kommunen har valgt bergveronika som kommuneblomst.

PolitikkRediger

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Bardu kommune

Kommunestyrevalget 2019Rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 62,9 +29,4 1 352 +744 12 +6 5
Arbeiderpartiet 19,7 -17,8 424 -258 4 -3 1
Høyre 10,7 -9,3 231 -133 2 -2 1
Venstre 3,5 -0,8 76 -3 1
Fremskrittspartiet 3,1 -1,6 67 -18 -1
Valgdeltakelse/Total 69,8 % 2 173 19 7
Ordfører: Toralf Heimdal (Sp) Varaordfører: Rikke Håkstad (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Bardu kommune

GrunnkretserRediger

Bardu kommune består kun av ett delområde, som igjen er delt inn i følgende 18 grunnkretser (innbyggertall 2011):

  • Åsen (259)
  • Strand (188)
  • Ala (267)
  • Kirkemo (1115)
  • Steien (33)
  • Fosshaug/Bardujord (197)
  • Breidablikk (105)
  • Sørdalen (102)
  • Viken/Dybdal (85)
  • Nesmoen/Toftaker (423)
  • Haugli (819)
  • Midtli (57)
  • Kroken (111)
  • Forseth/Lund (115)
  • Håkstad (75)
  • Altevannet (0)
  • Staggonjunes (0)
  • Stordalen (0)
  • Storjorda (12)

Utvikling i folketallet i kommunen fra 2000 til 2022:

2000 2005 2010 2011 2015 2020 2022
3889 3874 3949 3942 4078 4005 3980

KulturRediger

Bardu bygdetunRediger

Bardu bygdetun består av en gammel gårdsbebyggelse fra 1860-tallet, en gammel skolebygning og en stor gjenstandssamling. Bygdetunet ligger i Salangsdalen, ca. 11 km sør for Setermoen.

Polar ParkRediger

Polar Park er verdens nordligste dyrepark og Nord-Norges eneste dyrepark. Parken ligger vakkert til i Salangsdalen i Bardu kommune og er en opplevelse- og dyrepark på tilsammen 1100 mål. Parken ble åpnet i 1994 og viser dyr i sine naturlige omgivelser. Dyreparken er hjem til Nordens store rovdyr som bjørn, jerv, ulv og gaupe i tillegg til hjortedyr som hjort, elg, reinsdyr og moskus.

Prolog stasjonRediger

Kunstinstallasjonen «Prolog stasjon» ble avduket 8. mai 2010 i Kirkeparken ved Bardu kirke på Setermoen. Kunstverket symboliserer den første «jernbanestasjonen» på den vurderte forlengelsen av Nord-Norgebanen.

TusenårsstedRediger

Tusenårsstedet i Bardu består av Bardu kirke, Kirkeparken og Elveparken. Bakgrunnen for valget var forslag fra bygdas befolkning, og ble valgt med den begrunnelse at områdene egnet seg godt for videreutvikling og er samtidig et naturlig treffpunkt, friluftsområde og et sentrumsnært «felleseie». Tusenårsstedet ble offisielt åpnet i august 2008.[5]

Vennskapsbyer og -kommunerRediger

Noen kjente bardudølerRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger