Vanlig bjørk

bjørkeart

Vanlig bjørk, også kjent som dunbjørk, libjørk, europeisk hvitbjørk, bjørk, bjerk og birk, er en av minst 30 arter i bjørkeslekten. I denne slekten er det tre arter som vokser i Norge. De to andre er dvergbjørk og hengebjørk. I tillegg finnes fjellbjørk, men denne klassifiseres nå som en underart av vanlig bjørk. Vanlig bjørk er et løvfellende tre som blir 10-20 meter høyt. Bjørka formerer seg med å slippe de karakteristiske pollenskuddene (vist på bildet). Disse blir sluppet i mai-juni, og det er svært mange som er allergiske mot denne type pollen.

Vanlig bjørk
Vanlig bjørk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Betula pubescens
Ehrh.
Norsk(e) navn: bjørk,
bjerk,
birk,
dunbjørk,
europeisk hvitbjørk,
libjørk,
vanlig bjørk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planter
Divisjon: Dekkfrøete planter
Klasse: Tofrøbladete planter
Orden: Bøkeordenen
Familie: Bjørkefamilien
Slekt: Bjørkeslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for vanlig bjørk

Vanlig bjørk er nært beslektet med hengebjørk, og den blir ofte forvekslet med den. De synlige forskjellene er at vanlig bjørk har runde, enkelt sagtannede blader, små dunhår på årsskuddene og hvit bark som har horisontale grå eller brune bånd, men aldri svarte, rombeformede flekker. En viktig forskjell som ikke er synlig med det blotte øye, er antall kromosomer i cellekjernen. Vanlig bjørk er tetraploid med 4n = 56 kromosomer, mens hengebjørk og dvergbjørk er diploide med 2n = 28 kromosomer.

Grønland og Island er vanlig bjørk det mest utbredte treet.

BrukRediger

Bjørkeslekten benyttes for å utvinne xylitol industrielt. Dette søtningsstoffet omtales også som bjørkesukker. Dette stoffet kan konsentreres til sirup som kan brukes som søtning ved at man koker inn bjørkesevje. Sevjen kan tappes før løvet spretter ut, tidlig på våren. Ved å stenge hullet etter tapping unngår man å skade treet.[1]

Underarter, hybrider og varianterRediger

Fjellbjørk eller arktisk bjørk (Betula pubescens ssp. czerepanovii) er en underart (Betula pubescens ssp. czerepanovii) av bjørk, og vokser i fjellregionen i hele Sør-Norge, i Nord-Norge også i lavlandet. I Norden vokser den i Finland, Sverige, Norge og på Island. Den danner tregrensen mot snaufjellet mange steder. Den blir inntil 8 meter høy, og er motstandsdyktig mot frost og vind i fjellet, hvor den former seg etter terrenget. Stammene kan være forvridd og hele kronen kan ha form av enten tre eller busk, til dels nesten krypende. Bladene er tjukke og om høsten får de en gul-rød farge.

Krypbjørk (Betula pubescens var. appressa) er en variant av bjørk, og 1 - 5 meter høy. Den er vokser på Island, og i det nordligste Norge, Sverige og Finland. Stammen og selve greinene er krypende langs bakken.

Hybrider med hengebjørk (Betula pubescens × pendula) forekommer i sjeldnere tilfeller.

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Carlberg, Birgitta (1981). Nyttevekster i ny og gammel tid. [Oslo]: Cappelen. s. 125. ISBN 8202048974. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.