Lavangen

kommune i Troms fylke i Norge

Lavangen, på nordsamisk Loabák,[5][6] er en kommune i den indre delen av Sør-Troms i Troms. Den grenser i nord og nordvest mot Salangen, i øst mot Bardu, i sør mot Narvik og i vest mot Gratangen kommuner.

Lavangen kommune
Loabága suohkan

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeTroms
Statuskommune
Innbyggernavnlavangsværing
Grunnlagt1. januar 1977
HovedstadTennevoll
Adm. senterTennevoll
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

301,63 km²[3]
296,1 km²[2]
5,53 km²[2]
Befolkning983[4] (2023)
Bef.tetthet3,32 innb./km²
Antall husholdninger437
Kommunenr.5518
Høyeste toppSpanstinden (1457,2 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerHege Myrseth Rollmoen (Ap) (2019, 2023)
Kart
Lavangen
68°39′28″N 17°35′01″Ø

Lavangen har et areal på om lag 300 kvadratkilometer og et folketall på ett tusen. Kommunen har fått sitt navn etter fjorden Lavangen og kommer fra norrønt Laufangr, som betyr «løvfjord». Administrasjonssenteret er Tennevoll og kirkestedet ligger på Soløy.

Kommunevåpenet ble godkjent den 18. desember 1987 og viser tre gyldne bjørkeblad på rød bunn.[7] Våpenet symboliserer møtet mellom de tre bosetningene i kommunen: nordmenn, kvener og samer. Den 1. oktober 2009 ble kommunen innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.[8]

Geografi og demografi rediger

 
Spansdalen er en typisk elvedal som har blitt gravd ut av Spanselva.
 
Utsikt fra Skavneskollen mot Tennevoll. Soløy og Rød i venstre bildehalvdel. Lottenes og Røkenes i høyre bildehalvdel.

Lavangen omfatter i hovedsak det meste av landområdene rundt fjorden Lavangen, sørøstover langs Spansdalen og langs Stormyra sørover mot fylkesgrensa mot Nordland. Stormyra-området er fredet som kommunens eneste naturreservat. Spanselva, som kommer fra Rivtind/Snøtind-området, renner gjennom dalene til utløpet i Tennevoll. Bergartene i området består hovedsakelig av omdannede sedimentære bergarter, som glimmerskifer og marmor. I Spansdalen er det et felt hvor bergarten gabbro tidligere ble tatt ut. Senest i 2013 ble det vurdert å gjenoppta driften på feltet.[9] Det høyeste punktet i Lavangen er Spanstinden med en høyde på 1 456 meter.[1]

Befolkningen er hovedsakelig konsentrert i fjordbunnen og langs nordsiden av den indre del av fjorden mot Lavangseidet. Langs sørsiden av Lavangen er der en spredt gårdsbebyggelse. Fra Tennevoll er det en sammenhengende bebyggelse østover i den nedre delen av Spansdalen. I den øvre delen av Spansdalen ligger den lille fjellgrenda Fossbakken.

Historie rediger

Lavangen kommune ble opprettet den 1. januar 1907 etter en deling av Ibestad. Kommunen hadde ved opprettelsen et samlet areal på 312 kvadratkilometer og omfattet de nåværende landområder i tillegg til Lavangsnes-området med et areal på 9,59 kvadratkilometer.[10] Kommunesenteret ble lagt til Soløy.

Kommunesammenslåing med Salangen 1964-1977 rediger

Den 1. januar 1964 ble det gjennomført en kommunesammenslåing mellom Lavangen og Salangen til den nye enheten Salangen. Sammenslåingen ble blant annet begrunnet med et lavt folketall og at det ble antatt at næringslivet i Lavangen ville orientere seg sterkere mot Sjøvegan i Salangen. De korte avstandene og den gode veiforbindelsen mellom kommunene ble også brukt som argument for kommunesammenslåingen.

Det ble avholdt en folkeavstemning i Lavangen den 28. desember 1956 hvor 743 stemte mot og seks stemte for en sammenslåing. I både Lavangen og Salangen kommunestyrer ble det to ganger vedtatt å gå i mot sammenslåing. Dette ble blant annet begrunnet med at kommunene ikke hadde noe særlig til felles og at man ikke ville oppnå fordeler med å slå seg sammen til en kommune. Fylkesutvalget i Troms stemte derimot for sammenslåing i begge tilfellene. Kommunaldepartementet gikk så også inn for en kommunesammenslåing.

I desember 1965 foreslo ti kommunestyrerepresentanter fra Lavangen at man skulle søke Kommunaldepartementet om å igjen få delt kommunen. Vedtak om dette ble gjort i kommunestyret den 18. februar 1966. Fylkestinget vedtok i desember samme år å gå i mot en deling. Den 10. mars 1967 sendte 24 innbyggere på Lavangsnes brev der det ble bedt om at grenda ble værende i Salangen ved en eventuell kommunedeling. Kommunaldepartementet avslo søknaden om deling den 3. oktober 1968.

I 1973 kom spørsmålet om deling av kommunen igjen på banen og ble behandlet av formannskapet. Til tross for at kommunesammenslåingen frem til da ikke hadde vært til noen fordel for Lavangen, ble en deling av Salangen nok en gang ikke tilrådt.

Først den 1. januar 1977 ble Lavangen igjen utskilt som egen kommune med Tennevoll som kommunesenter. Lavangsnes, med 39 innbyggere (1980), forble i Salangen kommune.[11]

Kommunesammenslåingen mellom Lavangen og Salangen har blitt beskrevet som «et av de mest ulykkelige kommunale samlivsformer» i området.[12]

Befolkningsutvikling 1910-2021 rediger

Folkemengde i Lavangen i forskjellige år:

År 1910 1920 1930 1946 1950 1960 1963[note 1] 1970[note 2] 1980[note 3] 1990 2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
Innbyggertall 1536 1544 1657 1824 1781 1698 1658 1416 1288 1142 1052 1029 1012 1003 1016 1012 1014 1008 1051 1076 1061 1042 1034 1020 970

Kilde: Folketellinger fra Statistisk sentralbyrå

Samferdsel rediger

 
Lavangens høyeste punkt, Spanstinden, er godt synlig fra europaveien som går gjennom den indre delen av kommunen.

Europavei 6 går i vest-/østlig retning, via Fossbakken, gjennom de indre delene av Lavangen. Fra Fossbakken går fylkesvei 84 gjennom Spansdalen til Tennevoll og Soløy og gir videre tilknytning nord, over Lavangseidet, til Sjøvegan. Fra Tennevoll går den lokale fylkesvei 141 langs sørkysten av Lavangen til Årstein i Gratangen.

Veien fra Tennevoll til Salangens kommunegrense ble bygd i perioden mellom 1913 og 1929 mens veien fra kommunegrensen og videre til Sjøvegan sto ferdig i 1925.[13] Mellom 1928 og 1939 ble det bygd vei mellom Fossbakken og Tennevoll.[13] Hele strekningen fra Fossbakken til Salangsverket fikk status som riksvei i 1935.[13]

Kultur og utdanning rediger

Kirker og utdanningsinstitusjoner rediger

Lavangen kirke er en langkirke på Soløy, tre kilometer nord for Tennevoll, som ble oppført i 1891. Røkenes bedehus på sørsiden av Lavangen ble oppført i 1982.

Kommunen har én barne- og ungdomsskole, Lavangen skole, i Tennevoll. Skolen har tilbudt opplæring i samisk språk siden 1992.[8] De samiske klassene går under betegnelsen Lavangen sameskole.[14] I 2010 ble Lavangen skole kåret til Norges beste grunnskole av Kommunal Rapport.[15] Nærmeste videregående skole er Sjøvegan videregående skole i Salangen. Kommunen har full barnehagedekning. Fossbakken barnehage har språktilbud til samiske barn.[14]

Den samiske befolkningen rediger

Litt over 20 prosent av befolkningen i Lavangen har samisk etnisk bakgrunn.[16] Disse er i hovedsak etterkommere av svenske reindriftsamer og er bosatt i grendene Spansdalen og Fossbakken. Langs fjorden har det tradisjonelt bodd sjøsamer men nå er der svært få som regner seg som samer.[17]

Spanstind Rundt rediger

Skiløpet Spanstind Rundt har blitt arrangert hver skjærtorsdag av Lavangen Idrettsforening siden 1984.[18]

Politikk rediger

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Lavangen.

Kommunestyrevalget 2023 rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 59,6 +15,9 299 +46 9 +2 3
Høyre 24,5 +2,1 123 -7 4 +1 1
Senterpartiet 15,9 -18,0 80 -116 2 -3 1
Valgdeltakelse/Total 66,4 % 515 15 5
Ordfører: Hege Myrseth Rollmoen (Ap) Varaordfører: Klaus Larsen (Ap)
Merknader: Kilde: [19][20]
 
Krigsminnesmerket på Lapphaugen i Lavangen. «Her ble tyskerne under andre verdenskrig første gang slått tilbake av 6. Divisjon under ledelse av general Carl Gustav Fleischer

Krigshistorisk landskap rediger

På Lapphaugen, like sør for Fossbakken, er det oppført et minnesmerke som er en del av Krigshistorisk landskap. Dette er en serie monumenter som er reist på strekningen mellom Narvik og Bardufoss til minne om de dramatiske kampene som ble utkjempet i vårmånedene 1940. H.M. Kongen foretok den offisielle åpningen av Krigshistorisk Landskap 15.juni 2009.

Kongebesøk 2011 rediger

Kong Harald og dronning Sonja besøkte i juni 2011 kommunesenteret Tennevoll og bygda Spansdalen i Lavangen kommune.[21][22]

Næringsliv rediger

Offentlige etater, bygg- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning utgjør de fleste arbeidplasser i kommunen. I tilegg finnes noe trelast- og trevareindustri. Øvrig virksomhet er varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og husdyrhold.

Turisme rediger

Ved det gamle kommunesenteret på Soløy finner man "Soløyprosjektet", som er kommunens tusenårssted. På Soløy finner man også Krambuvika bygdemuseum.

Henrikkafossen i Spansdalen er med et fall på om lag 250 meter egnet til isklatring.[23]

Soløyprosjektet er Lavangen kommunes tusenårssted.

Det er campingplass og gjestegård på Soløy. I tillegg er det også campingplasser og hytteutleie på Lapphaugen på Fossbakken og i Aa.

Kjente lavangsværinger rediger

 
Sandra Borch er senterpartipolitiker fra Lavangen.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. januar 2018. Besøkt 6. januar 2018. 
  6. ^ Fastsetting av samisk navn på Lavangen kommune, Troms. Besøkt 6. januar 2018.
  7. ^ Norske kommunevåpen: Suppleringshefte. Kommunalforlaget 1988. ISBN 8272425459.
  8. ^ a b Lavangen kommune: Lavangen er nå innlemmet i forvaltningsområdet Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 29. august 2013.
  9. ^ Folkebladet.no 15. juli 2013. Gabbro-feltet kan bli gjenåpnet. Besøkt 29. august 2013.
  10. ^ SSB, tabell 06198. Areal av grunnkretsen 19230101 Lavangsnes i Salangen som tilsvarer tidligere tellekrets nummer 1 i Lavangen.
  11. ^ Lovdata: Forskrift om deling av Salangen kommune, Troms. Besøkt 28. august 2013.
  12. ^ Ivan Kristoffersen. Troms. Gyldendal norsk forlag, Oslo 1979. ISBN 8205114773. Side 21.
  13. ^ a b c Det Norske veivæsens historie. 3 2 : med oversikt over Statens vegvesens virksomhet i tidsrommet 1820-30/6 1940. Publisert i 1950. Side 391-392.
  14. ^ a b Kunnskapsdepartementets utredning av 8. mai 1998: Samisk lærerutdanning. Besøkt 29. august 2013.
  15. ^ NRK Nordnytt: «Her er landets beste skole», 27. august 2010.
  16. ^ Lavangen kommune, dokument fra møte i Samepolitisk utvalg 14. mars 2012. . Samisk språkplan for Lavangen kommune 2011-2015 Kapittel 2: Språksituasjonen i dag[død lenke]. Besøkt 29. august 2013.
  17. ^ NOU 1995: 6. Helse- og omsorgsdepartementet: Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge. Besøkt 29. august 2013.
  18. ^ Spanstind Rundt: Historie. Besøkt 29. august 2013.
  19. ^ valgresultat.no
  20. ^ «Møte i kommunestyret den 05.10.2023». Lavangen kommune. 
  21. ^ Strålende kongebsøk i Lavangen - Fremover 8. juni 2011
  22. ^ Kongelige gjester i Spansdalen - NRK 8. juni 2011
  23. ^ Waterfalls - Henrikkafossen - europeanwaterfalls.com

Noter rediger

  1. ^ Innbyggertall 31. desember 1963, før kommunesammenslåing.
  2. ^ Samlet innbyggertall i de tellekretser som omfatter arealet til Lavangen, inkludert Lavangsnes.
  3. ^ Ekslusivt Lavangsnes.

Kilder rediger

  • Leo Tallaksen og Kommunal- og arbeidsdepartementet. Vurdering av 21 kommunesammenslutninger. Universitetsforlaget, Oslo 1974. Side 79-82.

Eksterne lenker rediger