Skjærtorsdag

torsdagen før påskeaften

Skjærtorsdag er den kristne feiringen av Jesu siste måltid med disiplene før korsfestelsen, og dermed innføringen av nattverden. Ordet betyr «renselsestorsdag», og kommer av norrønt skíra, «rense» (skjær = ren). Skjærtorsdag er en helligdag som feires siste torsdag før påske. Den tidligste datoen for skjærtorsdag er 19. mars og den seneste er 22. april.

Festen er godt dokumentert fra 300-tallet, og var da allerede en gammel tradisjon. I Jerusalem feiret man denne dagen to messer, en i kirkene for å markere slutten på fastetiden, og en på Golgata. I Roma ble den fram til 600-tallet feiret som markering av slutten på fastetiden, men i løpet av det århundret ble den omtolket til å hovedsakelig være en fest for innstiftelsen av nattverden.

Feiringen av to messer på denne dagen spredte seg ut over hele kristenheten. Den første av de to messene tjente til å forsone de botferdige syndere som var blitt ilagt kirkestraffer, den annen var mer direkte knyttet til innstiftelsen av nattverden. Den første messen er senere falt bort, men var lenge inkorporert som et element i den konsoliderte nattverdsmessen. Det er dette (bortfalte) elementet som har gitt dagen dens norske navn.

Liturgi

rediger
 
Lucas Cranach den yngres skildring av fortellingen om Jesu siste måltid med disiplene skjærtorsdag, kvelden før korsfestelsen. Jesus skal da ha innført nattverden til minne over seg selv og som kirkelig sakrament. I dette protestantiske maleriet fra 1565 er apostlene framstilt som ledende reformatorer i samtida, mens forræderen Judas har «jødenese», gule klær og judaspengene på ryggen.

I kirker som regner nattverden som spesielt viktig feires den først og fremst som festen for innstiftelsen av nattverden. Nattverdsfeiringen får dermed en spesielt framtredende plass i tekster og bønner. I liturgien er det vanlig å ha med fotvask, til minne om at Jesus vasket disiplenes føtter før måltidet.

Den liturgiske fargen for skjærtorsdag er rød i katolsk, og protestantisk liturgi, fiolett i luthersk og hvit i ortodoks liturgi.

I den katolske kirke feires også normalt oljevigselsmessen på skjærtorsdag. I denne messen, som ble utskilt som en særskilt messe i 1955, velsigner biskopen de hellige oljer som brukes i kirkelige handlinger i løpet av det kommende år. Dette skjer i bispedømmets domkirke, med bispedømmets prester til stede. Ved samme anledning fornyer presteskapet sine presteløfter.

I katolsk liturgi tjener også fotvasken til å feire Kristi innsettelse av disiplene som apostler i hans prestedømme. I noen land er man ikke bare nøye med å avgrense antallet til dem som fotvaskes til tolv (det var tolv disipler), men passer på at det er menn (slik de katolske liturgiske bøker foreskriver). I noen katolske kulturer utstyres de gjerne med bandolærer med hvert sitt apostelnavn.

Dagen innleder påskens hellige triduum,[1] til minne om de tre siste dagene før Kristi oppstandelse. Strengt tatt viser dette triduum til de tre dager Jesus lå i graven, men ettersom skjærtorsdag da blir én dag for tidlig, er det skjedd en betydningsforskyvning.

Kommende skjærtorsdager

rediger

Kristent forankrede skjærtorsdagstradisjoner

rediger

Syv kirke-besøk

rediger

Tradisjonen med å besøke syv kirker på skjærtorsdag er av meget gammel dato, og begynte antagelig i Roma. Den er kjent i mange land rundt om i verden, skjønt den lar seg bare gjennomføre i praksis på steder som er store nok til at det finnes syv kirker eller kapeller i rimelig avstand til hverandre slik at man kan foreta besøkene til fots.

I India er det imidlertid skikk å besøke fjorten kirker, én for hver korsveistasjon. Skjønt dette tradisjonelt skjer på skjærtorsdag, er det blitt vel så vanlig å gjøre det om morgenen på langfredag, eller på en hvilken som helst annen dag i fastetiden. Vanligvis går familiens medlemmer i samlet flokk, og på fastende mage. Også grupper i menighetene foretar besøkene.

Filippinene kalles tradisjonen Visita Iglesia; folk besøker én, helst syv, noen ganger 14 kirker. Underveis er det vanlig å gå i andakt med markeringer av korsveistasjonene. Der det er syv kirker som besøkes, er det ofte naturlig å knytte hvert besøk til hvert av Jesu syv ord på korset, og til å be foran reservasjonsalteret der alterets hellige sakrament er blitt henbragt etter skjærtorsdagsmessen.

I Singapore følger kirkebesøkene kort etter skjærtorsdagsmessen. Her er det bønneprogrammet som gjennomgås Fader Vår, Hill deg Maria og Gloria Patri.

Maling av påskeegg

rediger

Maling av påskeegg kan i og for seg foretas på enhver egnet dag, men i noen land er det nettopp skjærtorsdag dette tradisjonelt finner sted. I Bulgaria er dette tilfelle; da foretar husholdningene også de øvrige forberedelser i hjemmene til Razpeti Petuk (korsfestelsesfredag), Velika Subota (store lørdag) og Velikden (store dag/påskedag).

Utenomkristne sedvaner

rediger

I Sverige har det siden tidlig på 1800-tallet vært tradisjon med påskkärringarpåskekjerringer») på skjærtorsdag. Ifølge folketroen var påskekjerringer hekser som fløy på koster til møte med djevelen på Blåkulla natta før skjærtorsdag. I Sverige har det derfor vært vanlig at gutter og jenter går påskkärring på skjærtorsdag. Da kler barna seg ut som påskekjerringer med skjørt, forkle og skaut, kanskje også kaffekjele, og går fra dør til dør med små kort dekorert med tegninger, som de får godteri for. I Vest-Sverige har denne tradisjonen også foregått på påskeaften.

I 1790 ble følgende norske svarteboksråd gitt for å avsløre hekser: En skjærtorsdag morgen før soloppgang tas en bit av likkisten til en som er gravlagt en skjærtorsdag. Ta med biten i kirken uten at noen vet det, med et lite hull i. Når presten skifter preken, se på kirkefolket gjennom hullet. De som er hekser, blir da avslørt av et horn som kommer til syne i pannen på dem.[2]

Skjærtorsdag, som er fridag i Norge, men ikke i Sverige, har for mange nordmenn utviklet seg til en fridag med uteturer, begynnende hagearbeid, og kanskje handletur til svenske kjøpesentre nær norskegrensen, særlig i Strömstad. I flere år har man sett årlig tiltagende bråk med fyll og utagerende oppførsel. Dette førte til at Strömstad vedtok å holde Systembolaget (det svenske Vinmonopolet) stengt på skjærtorsdag i 2008.[3]

Galleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Påskens triduum
  2. ^ Stephan Tschudi-Madsen m.fl.: Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral (s. 160), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0
  3. ^ Systembolaget stenger skjærtorsdag, NRK Nyheter Østfold, publisert 2008-03-06, besøkt 2008-03-20.

Eksterne lenker

rediger