Heks (av tysk Hexe, av gammelhøytysk hag(a)zuz, hagzissa, av hag = gjerde og thursa = norsk tysja = underjordisk vesen[1]) er en betegnelse på en utøver av trolldom (hekseri). Den tyske betegnelsen «heks» kom først i bruk i Norge mot slutten av 1600-tallet. Nordmenn som skrev om temaet, Petter Dass (1647-1707) og amtmannen Hans H. Lilienskiold (1649-1703), brukte både hekseri- og trolldomsbegrepet. I rettsdokumentene fra Finnmark står oftest «trollkvinne». Den nordtyske betegnelsen Töwersche[2] ses også, men bare ytterst sjelden «heks» eller «trollheks».[3]

Magic Circle (1886) av John William Waterhouse viser en kvinnelig heks i ferd med å lage et trollbrygg.
Miniatyrmaleri fra manuskriptet Du Crisme de Vauderye (1460) som viser hekser og valdensere som tilber en geitebukk. Valdenserne var et religiøs samfunn opstått i Frankrike på 1170-tallet og forfulgt på samme måte som katarene.
Hekser eller valdensere flyvende på sopelime og stokk. Illustrasjon fra Martin Le Frances manuskript Le champion des dames fra 1451.

Hekseforfølgelsene i Europa fra middelalderen og inn i tidlig moderne tid skal ha begynt som aksjoner mot kjettere i Frankrike og Italia, blant annet den religiøse gruppa katarene. Hekseprosessene var i Norge mest utbredt etter reformasjonen, fra 1570-årene til 1695. 307 mennesker er dokumentert henrettet for hekseri i Norge.

Betegnelsen «heks» brukes på moderne norsk også om medlemmer av moderne «heksebevegelser» som den nyhedenske wicca, og om trollkvinner i folketro og tradisjonelle religioner i det moderne Afrika.

HistorikkRediger

I Det gamle testamentet oppsøkte Saul før sitt siste slag mot filisterne heksa i En-Dor[4] for å få råd fra de dødes ånder.[5] Hun var en dødemaner.

HekseforfølgelserRediger

Se hovedartikkelen Hekseprosessene

Forestillinger om heksesekter, hemmelige heksesamfunn og en heksesabbater i den katolske kirkes lære og i europeisk folketro antas å ha oppstått i forbindelse med forfølgelsen av katarene, en gnostisk, religiøs gruppe i det sørlige Frankrike og nordlige Italia i seinmiddelalderen. Den første heksa ble brent i Toulouse i 1275, og inkvisitorene i Toulouse og Carcassonne anklaget på 1330-tallet kvinner for å ha deltatt i sabbaten og praktisert djeveltilbedelse som et uttrykk for en dualistisk religion. Tilståelser som ble tvuget fram under tortur inneholder grelle beskrivelser av maleficia (skadebringende trolldomskunster og svart magi) og en fordreid versjon av katarenes lære der Gud og Satan blir likestilt som herskere over henholdsvis himmel og jord.

Flygende natthekser har forbilder og inspirasjonskilder i flere folkelige forestillinger, deriblant romernes hvinende, kjøttetende nattvesen strix (i flertall striges og strigae), kvinner omskapt til demoner, ugler eller ravner, på jakt etter amorøse eventyr eller spedbarn å spise. Troen på uhyggelige, kannibalistiske hekser kommer også til uttrykk i den germanske lovsamlinga «Saliske lov» (Lex Salica) fra 500-tallet og i seinere folkelige forestillinger om striga (også skrevet stria, tilsvarer heksevampyren strigoi i rumensk folklore) som kunne fortære en mann innenfra og fly gjennom natta. Slike forestillinger ser ut til å ha vært vanlig blant en rekke germanske folkeslag tidlig i middelalderen.

Det var også en utbredt tro på en hedensk dyrking av romernes jakt- og månegudinne Diana som overnaturlig leder for en antatt kult av natthekser. Denne rollen hadde også Herodes' datter Herodias, samt den flygende Frau Holle (også kalt Holda og Hulda), en sagnfigur i tysk, mellom- og nordeuropeisk folketro knyttet til spinning, husdyr, barnefødsler, men også vinter, hekser og huldre.[6] Skriftlige hentydninger om dette ble gjort i Canon Episcopi fra cirka 905, et verk som inngikk i biskopen Buchard av Worms' Codex Iuris Canonici, den katolske lovkanon. Dette skriftet hevder at påstander om «Diana-ritt» er falske og at slike «åndereiser» ikke skjer i virkeligheten.

«Heksehammeren» (Malleus Maleficarum) fra 1486 var inkvisisjonens håndbok i heksejakt.

ReferanserRediger

  1. ^ Gustav Henningsen: heks i Den Store Danske, Gyldendal. Hentet 11. mai 2020 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=90025
  2. ^ https://pages.uoregon.edu/dluebke/Witches442/Definitions.html
  3. ^ https://www.skepsis.no/trollheksenes-djevelarbeid-kvinneskjebner-fra-hekseforfølgelsens-tidsalder-i-nord/
  4. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 28:7 Arkivert 11. november 2011 hos Wayback Machine.
  5. ^ Walton, John H.; Matthews, Victor Harold; Chavalas, Mark W. (2000): The IVP Bible Background Commentary, side 318
  6. ^ Norman Cohn Europas indre demoner : demoniseringen av kristne i middelalderen (Humanist forl., 1997)

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.