Kult

«Kult» har flere betydninger.

Kult eller kultus kommer fra latin colere som betyr «å dyrke». Kult eller kultus er religion omsatt i rituell handling og handler om den praktiske utøvelsen av religionen. Kult eller kultus er en rituell handling rettet mot det hellige, for eksempel en gudstjeneste. Kult eller kultus kan også være fra nesegrus beundring til forguding av en person.

Kult blir oftest utført av flere i fellesskap, og uttrykker ærefrykt, respekt, takknemlighet eller frykt overfor guder eller andre overmenneskelige vesener (for eksempel helgener eller forfedreånder). De kultiske handlinger kan omfatte lesning eller resitasjon av hellige tekster, sang, dans, hellig måltid eller utføring av forskjellige typer offer eller oppvartning; til sammen kan slike elementer utgjøre en liturgi, som i den kristne gudstjeneste eller mahayana-buddhistiske ritualer. Religiøs kult kan finne sted i hjemmet, i friluft (for eksempel ved bestemte steder i naturen så som fjell, elver, kilder, grotter) eller i spesielle bygninger (templer, kirker) og er vanligvis knyttet til bestemte tider (soloppgang, tidsbønner), dager (søndag, sabbat, fullmåne), fester (jul, påske) eller pilegrimsferder (Mekka, Jerusalem, Lourdes, Benares).

Det nye testamente gir ikke forskrifter om kult, men Apostlenes gjerninger (2, 42) snakker om at Guds ord leses og utlegges, om nattverden (den sakramentale del), om bønn og salmesang (den sakrifisielle del). I Danmark og Norge ble gudstjenesten ordnet ved Christian 3s kirkeordinans, som la hovedvekten på messen, dvs. nattverden. Kirkeritualet 1685 både forutsatte og fremmet en gudstjeneste som var vesentlig preken- og salmegudstjeneste. Høymesseliturgien som Norge fikk med alterboken 1889, søkte å gjenopplive gammelkirkelige ledd i gudstjenesten og å gjøre nattverden til dens krone. Dette er fulgt opp i senere liturgirevisjoner.

Et sted hvor mennesker som tilhører en kult samles kalles et kultsted.