Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.

Messefeiring i et katolsk presteseminar

Ordets opprinnelseRediger

Ordet er en kombinasjon av leitos (offentlig) og ergo (å gjøre). Den tidligste bruken av ordet var i forbindelse med en særskatt som ble pålagt de rikeste borgerne i Athen, og som måtte finansiere et prosjekt til beste for hele byen.

GudstjenesteliturgiRediger

I Septuaginta har ordet fått dagens betydning, rituelle religiøse handlinger, både i jødisk og kristen kontekst. Den eldre betydningen falt bort i senantikken eller tidlig middelalder.

Liturgi brukes også for å betegne spesielle former for religiøse handlinger, for eksempel «ortodoks liturgi» som betegnelse på ritualene i Den ortodokse kirke.

Forskrifter for liturgien i Den norske kirke finnes i Gudstjenestebok for Den norske kirke.

LitteraturRediger

  • Baldovin, John F., SJ (2008) Reforming the Liturgy: a Response to the Critics. The Liturgical Press
  • Bowker, John, ed. (1997) Oxford Dictionary of World Religions. Oxford University Press. ISBN 0-19-213965-7.
  • Bugnini, Annibale, (1990) The Reform of the Liturgy 1948–1975. The Liturgical Press
  • Dix, Dom Gregory (1945) The Shape of the Liturgy
  • Donghi, Antonio, (2009) Words and Gestures in the Liturgy. The Liturgical Press
  • Johnson, Lawrence J., (2009) Worship in the Early Church: an Anthology of Historical Sources. The Liturgical Press
  • Jones, Cheslyn, Geoffrey Wainwright, and Edward Yarnold, eds. (1978) The Study of Liturgy. London: SPCK.
  • Marini, Piero, (2007) A Challenging Reform: Realizing the Vision of the Liturgical Renewal. The Liturgical Press
  • Scotland, N. A. D. (1989). Eucharistic Consecration in the First Four Centuries and Its Implications for Liturgical Reform, in series, Latimer Studies, 31. Latimer House. ISBN 0-946307-30-X
  • "What Do Quakers Believe?". Quaker Information Center, Philadelphia, PA, 2004.

Eksterne lenkerRediger