Sør-Troms
Sør-Troms er et distrikt i den sørligste delen av Troms og Finnmark fylke, som omfatter de sju kommunene Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Tjeldsund. Sør-Troms har 36 189 innbyggere (1. juli 2013).[1] og et samlet areal på 2 767 km². I noen sammenhenger kalles området for Trondenes. Regionsenteret er byen Harstad.
Sør-Troms og Midt-Troms utgjorde i middelalderen et eget fylke med navnet Trondenes, som ble regnet som en del av Hålogaland. Da fogderiene ble etablert på 1600-tallet ble området innlemmet i Senjen og Tromsø fogderi som omfattet dagens Troms fylke. Fogderiet var en del av Nordlandenes amt frem til 1789, da det ble overført til Vardøhus amt. I 1866 ble fogderiet skilt ut som Tromsø amt, og endret navn til Troms fylke i 1919. Benevnelsen Troms på dette området kom da i bruk.
KommunerRediger
 |
Trenger oppdatering: Endringer ifm kommunerefermen, avsnittet er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Sør-Troms er inndelt i sju kommuner:
| Nr | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform | Ordfører | Parti |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1903 |  |
|
Harstad | Harstad | Lua-feil: Uttrykksfeil: «ukjentkode» blir ikke tolket som en numerisk verdi. | 372,26 | Nøytral | Marianne Bremnes | Ap |
| 1911 |  |
|
Kvæfjord | Borkenes | 3 049 | 512,73 | Nøytral | Torbjørn Larsen | Ap |
| 1913 |  |
|
Skånland | Evenskjer | 2 855 | 495,07 | Bokmål | Einar Aune | Høyre |
| 1917 |  |
|
Ibestad | Hamnvik | 1 408 | 241,27 | Bokmål | Dag Brustind | Høyre |
| 1919 |  |
|
Gratangen | Årstein | 1 150 | 313,13 | Nøytral | Ronny Grinstein | Sp |
| 1920 |  |
|
Lavangen | Tennevoll | 1 012 | 301,68 | Nøytral | Erling Bratsberg | Sp |
| 1923 |  |
|
Salangen | Sjøvegan | 2 211 | 457,90 | Nøytral | Ivar Prestbakmo | Sp |
KommuneinndelingshistorikkRediger
I 1838 ble området delt inn i Ibestad, Kvæfjord, Trondenes og Sand (fra 1886 kalt Bjarkøy) kommuner. Fra Ibestad ble Bardu utskilt som egen kommune i 1854, Salangen i 1871, Lavangen i 1906, Andørja, Gratangen og Astafjord kommuner i 1926. Fra Trondenes ble Harstad skilt ut som bykommune i 1903, og Skånland og Sandtorg som egne kommuner i 1926. I 1964 ble Andørja gjeninnlemmet i Ibestad, Astafjord ble innlemmet i Skånland, Sandtorg og deler av Trondenes ble innlemmet i Harstad, og resterende Trondenes ble innlemmet i Bjarkøy. Det ble også gjennomført en rekke mindre grensejusteringer. I 2013 ble Bjarkøy innlemmet i Harstad.
Administrative inndelingerRediger
- Distriktet var en del av det tidligere Senjen og Tromsø fogderi.
- Kommunene samarbeider interkommunalt i Sør-Troms regionråd.
- Distriktet utgjør virkeområdet for Trondenes prosti, unntatt Lavangen og Salangen som sokner til Indre Troms prosti, begge under Nord-Hålogaland bispedømme.
- Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Trondenes tingrett, unntatt Gratangen, Lavangen og Salangen som tilhører domsmyndighetsområdet til Ofoten tingrett, begge under Hålogaland lagdømme.
PolitikkRediger
Ved Stortingsvalget 2013 var det 27 138 stemmeberettigede velgere i Sør-Troms. Det ble avgitt 20 043 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 73,9 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 8,7 prosentpoeng (52,3 % H+Frp+KrF+V, 43,6 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[2]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 6 443 | 32,3 |
| Fremskrittspartiet | 4 629 | 23,2 |
| Høyre | 4 402 | 22,1 |
| Senterpartiet | 1 408 | 7,1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 840 | 4,2 |
| Venstre | 736 | 3,7 |
| Kristelig Folkeparti | 654 | 3,3 |
| Miljøpartiet De Grønne | 395 | 2,0 |
| Andre partier | 426 | 2,1 |
| Blanke stemmer | 110 | - |
| Valgdeltagelse/Total | 20 043 | 73,9 |