Wikipedia

Sør- og Midt-Troms

Sør- og Midt-Troms er områdene i den sørvestlige delen av Troms fylke som ligger mellom fylkesgrensen mot Nordland i sør og Malangen i nord. Distriktet omfatter i dag 12 kommuner med til sammen 66 758 innbyggere (1. januar 2015)[1] og et samlet areal på 11 386,65 km².[2] Harstad og Finnsnes er de to byene i området.

Kommuner

rediger

Sør- og Midt-Troms er inndelt i disse 12 kommunene:

 
Høstlandskap i Kvæfjord
 
Senjatrollet og trollkjerringa, verdens største troll, bor i Berg kommune på Senja.
Nr. Kart Navn Adm.senter Flatemål
km² 		Målform Ordfører Parti
5503
 
Harstad kommune
   Harstad Harstad 445,14 Nøytral Marianne Bremnes Ap
5510
 
Kvæfjord kommune
   Kvæfjord Borkenes 512,55 Nøytral Torbjørn Larsen Ap
5512
 
Skånland kommune
   Tjeldsund Evenskjer 495,00 Bokmål Einar Aune Høyre
5514
 
Ibestad kommune
   Ibestad Hamnvik 241,06 Bokmål Dag Brustind Høyre
5516
 
Gratangen kommune
   Gratangen Årstein 312,74 Nøytral Ronny Grindstein Sp
5518
 
Lavangen kommune
   Lavangen Tennevoll 301,63 Nøytral Erling Bratsberg Sp
5520
 
Bardu kommune
   Bardu Setermoen 2 703,87 Nøytral Arne Nysted Ap
5522
 
Salangen kommune
   Salangen Sjøvegan 457,96 Nøytral Ivar Prestbakmo Sp
5524
 
Målselv kommune
   Målselv Moen 3 322,09 Nøytral Helene Rognli Høyre
5526
 
Sørreisa kommune
   Sørreisa Sørreisa 361,16 Nøytral Paul Dahlø Ap
5528
 
Dyrøy kommune
   Dyrøy Brøstadbotn 288,54 Bokmål Randi Lillegård Ap
5530
 
Lenvik kommune
   Senja (kommune) Finnsnes 1 953,81 Nøytral Tom Rune Eliseussen Sp

Kommuneinndelingshistorikk

rediger

I 1838 ble området delt inn i Ibestad, Kvæfjord, Trondenes, Sand (Bjarkøy), Lenvik, Tranøy og Berg kommuner. Fra Ibestad ble Bardu utskilt som egen kommune i 1854, Salangen i 1871, Lavangen i 1906, Andørja, Gratangen og Astafjord kommuner i 1926. Fra Lenvik ble Målselv skilt ut som en egen kommune i 1848 og Hillesøy i 1856. Fra Tranøy ble Dyrøy og Sørreisa skilt ut som egne kommuner i 1886, og fra Berg ble Torsken skilt ut som egen kommune i 1902. Fra Trondenes ble Harstad skilt ut som bykommune i 1903, og Skånland og Sandtorg som egne kommuner i 1926. Fra Målselv ble Øverbygd utskilt som egen kommune i 1924. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Andørja gjeninnlemmet i Ibestad, Astafjord ble innlemmet i Skånland, Sandtorg og deler av Trondenes ble innlemmet i Harstad, og resterende Trondenes ble innlemmet i Bjarkøy. Øverbygd ble gjeninnlemmet i Målselv kommune, og Hillesøy ble delt mellom Lenvik og Tromsø kommuner. Det ble også gjennomført en rekke mindre grensejusteringer. I 2013 ble Bjarkøy innlemmet i Harstad. I 2020 ble Skånland slått sammen med Tjeldsund i Nordland til nye Tjeldsund kommune, og de fire kommunene Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken ble slått sammen til nye Senja kommune.

Administrative inndelinger

rediger
  • Området utgjorde tidligere Senjen fogderi, som i 1695 ble slått sammen med Tromsø fogderi (Nord-Troms) til Senjen og Tromsø fogderi. Fogderiet var inndelt i Senjen sorenskriveri og Tromsø sorenskriveri (tilsvarende de tidligere fogderiene).
  • Rettslig inndeling: Midtre Hålogaland tingrett (Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen, Tjeldsund) og Nord-Troms og Senja tingrett (Bardu, Dyrøy, Målselv, Senja, Sørreisa).
  • Kirkelig inndeling: Trondenes prosti (Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Tjeldsund) og Senja prosti (Bardu, Dyrøy, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa).
  • Interkommunale regionråd: Hålogalandsrådet[3] (Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Tjeldsund samt Evenes og Narvik i Nordland) og Midt-Troms regionråd (Bardu, Dyrøy, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa).
  • Økonomiske regioner (SSB): Harstad (Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland), Andselv (Bardu, Gratangen, Lavangen, Målselv, Salangen) og Finnsnes (Berg, Dyrøy, Lenvik, Torsken, Tranøy, Sørreisa).

Befolkningsutvikling

rediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Sør- og Midt-Troms i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[4]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Bardu 133 244 669 1 646 2 508 3 750
Berg 191 304 312 988 1 449 1 073
Bjarkøy 271 344 508 1 278 1 421 554
Dyrøy 353 589 1 089 1 870 2 537 1 312
Gratangen 237 421 881 1 665 2 201 1 299
Harstad 1 670 2 097 3 126 7 370 14 049 23 114
Ibestad 423 736 1 523 2 902 3 401 1 715
Kvæfjord 995 1 187 1 791 3 088 3 488 3 150
Lavangen 176 313 655 1 279 1 587 1 046
Lenvik 505 940 2 838 5 829 9 592 11 100
Målselv 387 699 1 895 3 827 5 760 6 884
Salangen 335 596 1 249 2 437 3 025 2 313
Skånland 534 740 1 241 2 701 3 684 3 060
Sørreisa 322 537 994 1 864 2 755 3 304
Torsken 223 355 365 1 154 2 061 1 136
Tranøy 354 547 939 1 893 2 696 1 677
Sør- og Midt-Troms 7 109 10 649 20 075 41 791 62 214 66 487

Tettsteder

rediger
 
Nattbilde av Harstad by.
 
Fiskeværet Husøy utenfor Senja

Tettsteder i Sør- og Midt-Troms, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[5]

Byer

rediger

Harstad fikk bystatus som ladested i 1903. Finnsnes fikk bystatus av kommunen i 2000.

Referanser

rediger
  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  2. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  3. ^ «Om oss - Hålogalandsrådet». www.halogalandsradet.no. 8. januar 2020. Besøkt 29. juni 2022. 
  4. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  5. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sør-_og_Midt-Troms&oldid=24222506»