Sør- og Midt-Troms

Sør- og Midt-Troms er områdene i den sørvestlige delen av Troms og Finnmark fylke som ligger mellom fylkesgrensen mot Nordland i sør og Malangen i nord. Distriktet omfatter 15 kommuner med til sammen 66 758 innbyggere (1. januar 2015)[1] og et samlet areal på 11 386,65 km².[2] Harstad og Finnsnes er de to byene i området.

KommunerRediger

 
 Trenger oppdatering: Kommunereformen 2020, seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Sør- og Midt-Troms er inndelt i 15 kommuner:

 
Høstlandskap i Kvæfjord
 
Senjatrollet og trollkjerringa, verdens største troll, bor i Berg kommune på Senja.
Nr. Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km² 		Målform Ordfører Parti
1903
 
   Harstad Harstad Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 445,14 Nøytral Marianne Bremnes Ap
1911
 
   Kvæfjord Borkenes Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 512,55 Nøytral Torbjørn Larsen Ap
1913
 
   Skånland Evenskjer Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 495,00 Bokmål Einar Aune Høyre
1917
 
   Ibestad Hamnvik Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 241,06 Bokmål Dag Brustind Høyre
1919
 
   Gratangen Årstein Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 312,74 Nøytral Ronny Grindstein Sp
1920
 
   Lavangen Tennevoll Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 301,63 Nøytral Erling Bratsberg Sp
1922
 
   Bardu Setermoen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 2 703,87 Nøytral Arne Nysted Ap
1923
 
   Salangen Sjøvegan Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 457,96 Nøytral Ivar Prestbakmo Sp
1924
 
   Målselv Moen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 3 322,09 Nøytral Helene Rognli Høyre
1925
 
   Sørreisa Sørreisa Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 361,16 Nøytral Paul Dahlø Ap
1926
 
   Dyrøy Brøstadbotn Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 288,54 Bokmål Randi Lillegård Ap
1927
 
   Tranøy Vangsvik Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 523,87 Nøytral Odd Arne Andreassen Ap
1928
 
   Torsken Gryllefjord Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 243,42 Bokmål Fred Flakstad Ap
1929
 
   Berg Skaland Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 293,89 Bokmål Guttorm Nergård Venstre
1931
 
   Lenvik Finnsnes Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 883,73 Nøytral Geir-Inge Sivertsen Høyre

KommuneinndelingshistorikkRediger

I 1838 ble området delt inn i Ibestad, Kvæfjord, Trondenes, Sand (Bjarkøy), Lenvik, Tranøy og Berg kommuner. Fra Ibestad ble Bardu utskilt som egen kommune i 1854, Salangen i 1871, Lavangen i 1906, Andørja, Gratangen og Astafjord kommuner i 1926. Fra Lenvik ble Målselv skilt ut som en egen kommune i 1848 og Hillesøy i 1856. Fra Tranøy ble Dyrøy og Sørreisa skilt ut som egne kommuner i 1886, og fra Berg ble Torsken skilt ut som egen kommune i 1902. Fra Trondenes ble Harstad skilt ut som bykommune i 1903, og Skånland og Sandtorg som egne kommuner i 1926. Fra Målselv ble Øverbygd utskilt som egen kommune i 1924. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Andørja gjeninnlemmet i Ibestad, Astafjord ble innlemmet i Skånland, Sandtorg og deler av Trondenes ble innlemmet i Harstad, og resterende Trondenes ble innlemmet i Bjarkøy. Øverbygd ble gjeninnlemmet i Målselv kommune, og Hillesøy ble delt mellom Lenvik og Tromsø kommuner. Det ble også gjennomført en rekke mindre grensejusteringer. I 2013 ble Bjarkøy innlemmet i Harstad.

Administrative inndelingerRediger

  • Området utgjorde tidligere Senjen fogderi, som i 1695 ble slått sammen med Tromsø fogderi (Nord-Troms) til Senjen og Tromsø fogderi. Fogderiet var inndelt i Senjen sorenskriveri og Tromsø sorenskriveri (tilsvarende de tidligere fogderiene).
  • Rettslig inndeling: Trondenes tingrett (Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland), Ofoten tingrett (Gratangen, Lavangen, Salangen) og Senja tingrett (Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Tranøy, Torsken, Sørreisa).
  • Kirkelig inndeling: Trondenes prosti (Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland) Indre Troms prosti (Bardu, Lavangen, Målselv, Salangen) og Senja prosti (Berg, Dyrøy, Lenvik, Tranøy, Torsken, Sørreisa).
  • Interkommunale regionråd: Sør-Troms regionråd (Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen, Skånland) og Midt-Troms regionråd (Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Tranøy, Torsken, Sørreisa).
  • Økonomiske regioner (SSB): Harstad (Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland), Andselv (Bardu, Gratangen, Lavangen, Målselv, Salangen) og Finnsnes (Berg, Dyrøy, Lenvik, Torsken, Tranøy, Sørreisa).

BefolkningsutviklingRediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Sør- og Midt-Troms i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[3]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Bardu 133 244 669 1 646 2 508 3 750
Berg 191 304 312 988 1 449 1 073
Bjarkøy 271 344 508 1 278 1 421 554
Dyrøy 353 589 1 089 1 870 2 537 1 312
Gratangen 237 421 881 1 665 2 201 1 299
Harstad 1 670 2 097 3 126 7 370 14 049 23 114
Ibestad 423 736 1 523 2 902 3 401 1 715
Kvæfjord 995 1 187 1 791 3 088 3 488 3 150
Lavangen 176 313 655 1 279 1 587 1 046
Lenvik 505 940 2 838 5 829 9 592 11 100
Målselv 387 699 1 895 3 827 5 760 6 884
Salangen 335 596 1 249 2 437 3 025 2 313
Skånland 534 740 1 241 2 701 3 684 3 060
Sørreisa 322 537 994 1 864 2 755 3 304
Torsken 223 355 365 1 154 2 061 1 136
Tranøy 354 547 939 1 893 2 696 1 677
Sør- og Midt-Troms 7 109 10 649 20 075 41 791 62 214 66 487

TettstederRediger

 
Nattbilde av Harstad by.
 
Fiskeværet Husøy utenfor Senja

Tettsteder i Sør- og Midt-Troms, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[4]

ByerRediger

Harstad fikk bystatus som ladested i 1903. Finnsnes fikk bystatus av kommunen i 2000.

PolitikkRediger

Stortingsvalg 2017Rediger

 
Justisminister Per-Willy Amundsen (FrP) fra Harstad ble valgt inn på Stortinget for Troms for tredje gang i 2017

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Sør- og Midt-Troms:[5]

Parti Stemmetall % Endring
Arbeiderpartiet 9 333 25,3  6,5
Senterpartiet 7 431 20,2  10,9
Høyre 7 427 20,2  1,7
Fremskrittspartiet 7 101 19,3  3,0
Sosialistisk Venstreparti 2 242 6,1  2,3
Kristelig Folkeparti 851 2,3  1,2
Venstre 821 2,2  1,4
Miljøpartiet De Grønne 697 1,9  0,2
Rødt 481 1,3  0,4
Andre partier 450 1,2  
Blanke stemmer 255 - -
Valgdeltagelse/Total 37 089 74,1  0,6
Antall med stemmerett 50 060 - -

Stortingsvalg 2013Rediger

 
Elisabeth Aspaker (H) fra Harstad satt på Stortinget for Troms fra 2005 til 2017. Hun var statsråd i Erna Solbergs regjering fra oktober 2013 til desember 2016. Hun er fylkesmann i Troms fra oktober 2017

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Sør- og Midt-Troms:[6]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 11 503 31,8
Fremskrittspartiet 8 063 22,3
Høyre 7 927 21,9
Senterpartiet 3 361 9,3
Sosialistisk Venstreparti 1 388 3,8
Venstre 1 320 3,6
Kristelig Folkeparti 1 267 3,5
Miljøpartiet De Grønne 618 1,7
Rødt 315 0,9
Andre partier 429 1,2
Blanke stemmer 165 -
Valgdeltagelse/Total 36 356 73,5
Antall med stemmerett 49 448 -

ReferanserRediger

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  2. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  3. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  4. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
  5. ^ Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2017 - Resultater for kommuner i Sør- og Midt-Troms
  6. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Troms Arkivert 12. september 2013 hos Wayback Machine.

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sør-_og_Midt-Troms&oldid=21144669»