Nord-Troms

Nord-Troms er et distrikt i den nordøstlige delen av tidligere Troms fylke, mellom Malangen i sør og Finnmark i øst, som omfatter de seks kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Nord-Troms har et samlet areal på 14 476,28 kvadratkilometer[1] og 96 695 innbyggere (1. januar 2015)[2]. Regionsenteret er byen Tromsø.

Hele området, unntatt Balsfjord og Tromsø, inngår i Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms, som omfattes av særlig gunstige distriktspolitiske bestemmelser.

Nord-Troms var opprinnelig en del av det historiske Finnmark, og var da hovedsakelig befolket av samer og kvener. De øvrige delene av dagens Troms inngikk i Hålogaland. Etter hvert som den norrøne bosettingen strakte seg stadig lenger nordover, ble Nord-Troms innlemmet i Nordlandenes amt som en del av Senjen og Tromsø fogderi. Fogderiet ble overført til Vardøhus amt i 1789, skilt ut som Tromsø amt i 1866, og omdøpt til Troms fylke i 1919.

KommunerRediger

Nord-Troms er inndelt i 9 kommuner:

Nr Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform
5401   Tromsø Tromsø 77 095 2 520,60 Nøytral
5422   Balsfjord Storsteinnes 5 559 1 496,90 Bokmål
5423   Karlsøy Hansnes 2 172 1 091,59 Nøytral
5424   Lyngen Lyngseidet 2 773 812,56 Nøytral
5425   Storfjord Hatteng 1 831 1 542,83 Nøytral
5426   Kåfjord Olderdalen 2 072 991,18 Bokmål
5427   Skjervøy Skjervøy 2 893 473,70 Bokmål
5428   Nordreisa Storslett 4 812 3 437,45 Bokmål
5429   Kvænangen Burfjord 1 166 2 109,47 Nøytral

KommuneinndelingshitorikkRediger

I 1838 ble området inndelt i Tromsø kjøpstad, Tromsø landkommune, Karlsøy, Lyngen og Skjervøy kommuner. Tromsø landkommune ble i 1860 delt i Tromsøysund og Balsfjord kommuner, og av Balsfjord ble Malangen utskilt som egen kommune i 1871. Av Skjervøy ble Kvænangen utskilt som egen kommune i 1863 og Nordreisa i 1886. Av Karlsøy ble Helgøy skilt ut som egen kommune i 1886. Av Lyngen ble Ullsfjord egen kommune i 1901, og Kåfjord og Storfjord egne kommuner i 1929. I 1964 ble Helgøy gjeninnlemmet i Karlsøy kommune, Malangen gjeninnlemmet i Balsfjord kommune, Tromsøysund innlemmet i Tromsø kommune sammen med deler av Hillesøy og Ullsfjord kommuner, mens resterende Ullsfjord ble gjeninnlemmet i Lyngen og resterende Hillesøy ble gjeninnlemmet i Lenvik i Midt-Troms. Det ble også gjennomført en rekke grensereguleringer.

Administrative inndelingerRediger

BefolkningsutviklingRediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Nord-Troms i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[3]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Balsfjord 854 1 301 2 943 4 556 7 213 5 652
Karlsøy 698 1 036 1 405 2 545 3 664 2 482
Kvænangen 594 749 1 434 1 770 2 519 1 434
Kåfjord 382 763 1 230 2 067 3 116 2 344
Lyngen 529 965 1 488 2 528 3 881 3 189
Nordreisa 568 716 1 372 2 393 4 070 4 756
Tromsø 1 382 2 220 6 679 13 973 25 849 60 418
Skjervøy 415 522 1 000 1 748 3 144 3 022
Storfjord 226 453 731 1 228 1 847 1 862
Nord-Troms 5 648 8 725 18 282 32 808 55 303 85 159

TettstederRediger

Tettsteder i Nord-Troms, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[4]

 
Tromsø, kjent som "Nordens Paris".

ByerRediger

Tromsø fikk bystatus som kjøpstad i 1794.

ByregionRediger

I storbymeldingen til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i èn storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon.[5]

Navn på storbyregion[5] Folketall 2002[5] Folketall 2010[6] Folketall 2011[6] Prosent[7]
Tromsøregionen[8] 62 988 69 676 70 596 12,1 %

PolitikkRediger

Stortingsvalg 2017Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Nord-Troms:[9]

Parti Stemmetall % Endring
Arbeiderpartiet 12 549 23,1  7,5
Høyre 11 282 20,8  1,7
Fremskrittspartiet 9 503 17,5  0,3
Sosialistisk Venstreparti 6 971 12,9  4,6
Senterpartiet 6 209 11,4  7,0
Miljøpartiet De Grønne 1 891 3,5  0,5
Venstre 1 853 3,4  1,1
Rødt 1 600 3,0  0,5
Kristelig Folkeparti 1 557 2,9  1,7
Andre partier 821 1,5  0,3
Blanke stemmer 465 - -
Valgdeltagelse 54 701 76,5  0,7
Antall med stemmerett 71 500 - -

Stortingsvalg 2013Rediger

 
Øyvind Korsberg (Frp) fra Tromsø var innvalgt på Stortinget for Troms fra 1997 til 2017.

Ved Stortingsvalget 2013 var det 69 159 stemmeberettigede velgere i Nord-Troms. Det ble avgitt 52 404 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 75,8 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 6,2 prosentpoeng (49,4 % H+Frp+KrF+V, 43,2 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[10]

Parti Tromsø kommune Øvrige Nord-Troms
Stemmetall % Stemmetall %
Arbeiderpartiet 11 875 30,5 4 058 30,9
Høyre 9 410 24,2 2 326 17,7
Fremskrittspartiet 6 286 16,1 2 966 22,6
Sosialistisk Venstreparti 3 707 9,5 593 4,5
Senterpartiet 1 116 2,9 1 159 8,8
Venstre 2 075 5,3 292 2,2
Kristelig Folkeparti 1 429 3,7 963 7,3
Miljøpartiet De Grønne 1 290 3,3 282 2,1
Rødt 1 142 2,9 151 1,2
Kystpartiet 184 0,5 173 1,3
De Kristne 115 0,3 92 0,7
Andre partier 330 0,8 65 0,5
Blanke stemmer 251 - 74 -
Valgdeltagelse/Total 39 210 77,3 13 194 71,6

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger