Nord-Troms
Nord-Troms er et distrikt i den nordøstlige delen av tidligere Troms fylke, mellom Malangen i sør og Finnmark i øst, som omfatter de seks kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Nord-Troms har et samlet areal på 14 476,28 kvadratkilometer[1] og 96 695 innbyggere (1. januar 2015)[2]. Regionsenteret er byen Tromsø.
Hele området, unntatt Balsfjord og Tromsø, inngår i Tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, som omfattes av særlig gunstige distriktspolitiske bestemmelser.
Nord-Troms var opprinnelig en del av det historiske Finnmark, og var da hovedsakelig befolket av samer og kvener. De øvrige delene av dagens Troms inngikk i Hålogaland. Etter hvert som den norrøne bosettingen strakte seg stadig lenger nordover, ble Nord-Troms innlemmet i Nordlandenes amt som en del av Senjen og Tromsø fogderi. Fogderiet ble overført til Vardøhus amt i 1789, skilt ut som Tromsø amt i 1866, og omdøpt til Troms fylke i 1919.
Kommuner rediger
Nord-Troms er inndelt i 9 kommuner:
.jpg)
| Nr | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall[3] | Flatemål km² |
Målform |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 5501 |  |
|
Tromsø | Tromsø | 78 745 | 2 520,60 | Nøytral |
| 5532 |  |
|
Balsfjord | Storsteinnes | 5 571 | 1 496,90 | Bokmål |
| 5534 |  |
|
Karlsøy | Hansnes | 2 237 | 1 091,59 | Nøytral |
| 5536 |  |
|
Lyngen | Lyngseidet | 2 743 | 812,56 | Nøytral |
| 5538 |  |
|
Storfjord | Hatteng | 1 825 | 1 542,83 | Nøytral |
| 5540 |  |
|
Kåfjord | Olderdalen | 1 974 | 991,18 | Bokmål |
| 5542 |  |
|
Skjervøy | Skjervøy | 2 794 | 473,70 | Bokmål |
| 5544 |  |
|
Nordreisa | Storslett | 4 794 | 3 437,45 | Bokmål |
| 5546 |  |
|
Kvænangen | Burfjord | 1 157 | 2 109,47 | Nøytral |
Kommuneinndelingshistorikk rediger
I 1838 ble området inndelt i Tromsø kjøpstad, Tromsø landkommune, Karlsøy, Lyngen og Skjervøy kommuner. Tromsø landkommune ble i 1860 delt i Tromsøysund og Balsfjord kommuner, og av Balsfjord ble Malangen utskilt som egen kommune i 1871. Av Skjervøy ble Kvænangen utskilt som egen kommune i 1863 og Nordreisa i 1886. Av Karlsøy ble Helgøy skilt ut som egen kommune i 1886. Av Lyngen ble Ullsfjord egen kommune i 1901, og Kåfjord og Storfjord egne kommuner i 1929. I 1964 ble Helgøy gjeninnlemmet i Karlsøy kommune, Malangen gjeninnlemmet i Balsfjord kommune, Tromsøysund innlemmet i Tromsø kommune sammen med deler av Hillesøy og Ullsfjord kommuner, mens resterende Ullsfjord ble gjeninnlemmet i Lyngen og resterende Hillesøy ble gjeninnlemmet i Lenvik i Midt-Troms. Det ble også gjennomført en rekke grensereguleringer.
Administrative inndelinger rediger
- Balsfjord, Tromsø og Karlsøy er medlem av Tromsø-områdets regionråd, de øvrige kommunene deltar i Nord-Troms regionråd.
- Balsfjord inngår i Indre Troms prosti, Tromsø og Karlsøy i Tromsø domprosti, og de ørvige kommunene i Nord-Troms prosti, alle under Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
- Distriktet utgjør sammen med Svalbard domsmyndighetsområdet til Nord-Troms tingrett under Hålogaland lagdømme.
- Distriktet inngikk i det tidligere Senjen og Tromsø fogderi.
Befolkningsutvikling rediger
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Nord-Troms i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[4]
| Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Balsfjord | 854 | 1 301 | 2 943 | 4 556 | 7 213 | 5 652 |
| Karlsøy | 698 | 1 036 | 1 405 | 2 545 | 3 664 | 2 482 |
| Kvænangen | 594 | 749 | 1 434 | 1 770 | 2 519 | 1 434 |
| Kåfjord | 382 | 763 | 1 230 | 2 067 | 3 116 | 2 344 |
| Lyngen | 529 | 965 | 1 488 | 2 528 | 3 881 | 3 189 |
| Nordreisa | 568 | 716 | 1 372 | 2 393 | 4 070 | 4 756 |
| Tromsø | 1 382 | 2 220 | 6 679 | 13 973 | 25 849 | 60 418 |
| Skjervøy | 415 | 522 | 1 000 | 1 748 | 3 144 | 3 022 |
| Storfjord | 226 | 453 | 731 | 1 228 | 1 847 | 1 862 |
| Nord-Troms | 5 648 | 8 725 | 18 282 | 32 808 | 55 303 | 85 159 |
Tettsteder rediger
Tettsteder i Nord-Troms, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[5]
.jpg)
- Tromsø – 38 980 (Tromsø)
- Tromsdalen – 16 787 (Tromsø)
- Kvaløysletta – 8 681 (Tromsø)
- Skjervøy – 2 460 (Skjervøy)
- Storslett – 1 837 (Nordreisa)
- Storsteinnes – 1 076 (Balsfjord)
- Sørkjosen – 864 (Nordreisa)
- Lyngseidet – 819 (Lyngen)
- Skibotn – 524 (Storfjord)
- Ersfjordbotn – 499 (Tromsø)
- Hansnes – 493 (Karlsøy)
- Nordkjosbotn – 464 (Balsfjord)
- Burfjord – 405 (Kvænangen)
- Kjosen – 382 (Tromsø)
- Movik – 381 (Tromsø)
- Olderdalen – 322 (Kåfjord)
- Sommarøy – 321 (Tromsø)
- Fagernes – 250 (Tromsø)
- Kåfjordbotn – 214 (Kåfjord)
Byer rediger
Byregion rediger
I storbymeldingen til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i én storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon.[6]
| Navn på storbyregion[6] | Folketall 2002[6] | Folketall 2010[7] | Folketall 2011[7] | Prosent[8] |
|---|---|---|---|---|
| Tromsøregionen[9] | 62 988 | 69 676 | 70 596 | 12,1 % |
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
- ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Folkemengde og befolkningsendringar 1. januar 2024».
- ^ «Folke- og boligtellingen 2001». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 13. august 2023.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
- ^ a b c St.meld. nr. 31 (2002-2003), Storbymeldingen Arkivert 24. mai 2013 hos Wayback Machine. besøkt 6. april 2011
- ^ a b Statistisk sentralbyrå, Folkemengd 1. januar 2011 og endringane i 2010. Endelege tal besøkt 6. april 2011. Folkemengde i kommuner som er definert i Stortingsmeldingen er lagt sammen.
- ^ Prosent økning fra 2002 til 2011
- ^ 2 kommuner - 1902 Tromsø - 1936 Karlsøy -