Kåfjord

kommune i Troms fylke i Norge

Kåfjord, på nordsamisk Gáivuotna og på kvensk Kaivuono,[5][6] er en kommune i Troms, rundt Kåfjorden, den østlige armen av Lyngenfjorden. Den grenser i nord og øst mot Nordreisa, i sør mot Storfjord, og i vest mot Lyngen. Kåfjord har i sørøst også grense mot Finland. Kommunen hører til regionen Nord-Troms.

Kåfjord kommune
Gáivuona suohkan
Kaivuonon komuuni

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeTroms
Statuskommune
Grunnlagt1929
Adm. senterOlderdalen
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

991,24 km²[3]
950,39 km²[2]
40,85 km²[2]
Befolkning2 000[4] (2023)
Bef.tetthet2,1 innb./km²
Antall husholdninger949
Kommunenr.5540
Høyeste toppIsfjellet (1375,4 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerBernt Eirik Isaksen Lyngstad (Ap) (2019, 2023)
Kart
Kåfjord kommune
69°36′14″N 20°32′04″Ø

Store deler av befolkningen består av samer og kvener. Kommunen ble 1. januar 1992 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. I perioden både før og etter at kommunen ble innlemmet i forvaltningsområdet, var det mange som gav uttrykk for sine meninger. Noen skrev innlegg i lokalavisen, noen skjelte ut Gáivuona Sámenuorat for å være sameaktivister, mens andre tok våpen i hånd da de mente at de hadde mistet sin norske identitet. Kommuneskilt ble beskutt og overmalt, men lensmannen klarte aldri å finne synderen.

I 2016 fikk Kåfjord kommune godkjent søknad om kvensk kommunenavn etter behandling i statsråd 15. april. Dermed bærer kommunen offisielt et trespråklig kommunenavn.[7]

Urfolksfestivalen Riddu Riđđu, som ble startet i 1991, arrangeres hvert år i Kåfjord. Fra 2010 har også Paaskiviikko (kvenske kulturdager i Nord-Troms), som ble startet i 2007, hatt årlige arrangementer i Kåfjord ettersom festivalen har en desentralisert struktur med arrangementer i alle de seks kommunene i Nord-Troms.

De tre største tettstedene er bygdene Manndalen, Birtavarre og kommunesenteret Olderdalen. Primærnæringene er viktige i kommunen.

Kåfjord er den mest fjellrike kommunen i Troms. Over 75 % av kommunearealet ligger mer enn 600 meter over havet, og høyeste topp er Isfjellet/Iisavarri 1375 moh. Ca. 120 km² er dekket av skog, 30 km² er ferskvann og ca. 12 km² er jordbruksareal. Kystlinjen er 8 mil lang.[trenger referanse]

Ved tyskernes tilbaketog under andre verdenskrig ble kommunen brent og befolkningen evakuert. Kåfjord var den sørligste kommunen som ble brent.[8]

Politikk

rediger

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Kåfjord.

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 36,8 -6,7 385 -103 6 -2 2
Kristelig Folkeparti 15,5 +3,4 162 +26 3 +1 1
Fremskrittspartiet 11,8 +4,1 123 +36 2 +1
Senterpartiet 11,4 -14,0 119 -166 2 -2 1
Sosialistisk Venstreparti 10,5 +10,5 110 +110 2 +2
Høyre 8,1 +3,4 85 +32 1
Miljøpartiet De Grønne 5,9 -0,7 62 -12 1 1
Valgdeltakelse/Total 63,9 % 1 062 17 5
Ordfører: Bernt Eirik Isaksen Lyngstad (Ap) Varaordfører: Svein Oddvar Leiros (Sp)
Merknader: Kilde:[9][10]

Delområder

rediger

Kåfjord kommune er delt inn i følgende tre statistiske delområder (innbyggertall 2012):

  • Manndalen (787)
  • Kåfjorddalen (757)
  • Olderdalen (663)

Historie

rediger

I Birtavarre ble det drevet koppergruver fra 1898 til 1919.[11] Kåfjord ble egen kommune i 1930 etter å ha blitt utskilt fra Lyngen kommune.[12]

Høsten 1944 ble bygdene, først i ytre Kåfjord og noen uker senere dalene, evakuert. En del av befolkningen rømte til fjells, men ble evakuert i desember 1944. Bare en liten del av bebyggelsen ble brent, mens resterende bebyggelse ble revet eller ramponert av tyske styrker.[13]

For å sikre seg mot et sovjetisk angrep gjennom den finske kilen og ned Skibotndalen ble det anlagt en tysk forsvarslinje, Lyngenlinjen gjennom kommunene Kåfjord og Storfjord.

Kirkebygg

rediger

Det første kirkebygget i Kåfjord var Finnekapellet, som ble bygget i 1722 i Soleng, litt sør for Olderdalen. Kapellet sto i 70 år før det ble tatt ned. I dag har Den norske kirke følgende kirkebygg i kommunen: Kåfjord kirke, Birtavarre bedehus, Manndalen bedehus, og Djupvik kirkestue.[14][15]

Utdanning og skole

rediger

Olderdalen skole

rediger

Sentralt i Olderdalen ligger Olderdalen barne- og ungdomsskole, like i nærheten av kultursenteret, biblioteket, rådhuset og idrettshallen. Skolen ligger er plassert i naturomgivelser der elevene både har tilgang til skog, fjell og sjø. Det er en flerkulturell skole der også samisk språk tilbys. Elevene kommer fra blant annet Olderdalen, Birtavarre og Djupvik.[trenger referanse]

Manndalen skole / Olmmáivákki skuvla / Olmanvankan koulu

rediger

Sentralt i Manndalen er Manndalen skole lokalisert med elever fra 1.-10. trinn. Skolen har elever med norsk og samisk som førstespråk, og har i en årrekke vært den eneste skolen i Troms fylke som har hatt kvenske elever.[16] Skolen tilbyr dessuten språkvalget tegnspråk. Skolen har blant annet tilgang til ballbinge, sykkelløype og skitrekk, og ligger i umiddelbar nærhet til blant annet Senter for nordlige folk med skolebibliotekfilial.[17] Årlig drar skolen på leirskole der alle klassetrinn tar del i temaene skog, hav og fjell.

Referanser

rediger
  1. ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine.. Kartverket. Besøkt 4. september 2015
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. januar 2018. Besøkt 10. januar 2018. 
  6. ^ Fastsetting av kvensk navn på Kåfjord kommune, Troms. Besøkt 10. januar 2018.
  7. ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal- og (15. april 2016). «Kvensk og samisk kommunenamn godkjent». Regjeringen.no (norsk nynorsk). Besøkt 28. april 2016. 
  8. ^ «Sjit helvedes kåken». NRK Kultur og Underholdning. 8. november 2007. Besøkt 16. januar 2018. 
  9. ^ valgresultat.no
  10. ^ «Møte i kommunestyret den 03.10.2023». Kåfjord kommune. 
  11. ^ Larssen, Emil (1900-1993) (1976). Lyngen bygdebok. Tromsø: Kåfjord kommune. s. 255. 
  12. ^ Dag Jukvam (1999). «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  13. ^ Lyngstad, Torleif (1938-) (1991). Kåfjord: mennesker, administrasjon og politikk. Kåfjord: Kommunen. s. 125. ISBN 8299241707. 
  14. ^ Kirkebyggene i Kåfjord
  15. ^ Wisløff, Dag S. (1972). Kirkejubileum 1722-1972: "Finne Capellet" i Kåfjorden 250 år: et minneskrift over de kirkehus som er reist i Kåfjord sokn. 
  16. ^ Lanes, Laila (15. desember 2017). «Med hemmelig språk på skolen». NRK. Besøkt 23. august 2019. 
  17. ^ «Manndalen skole og skolefritidsordning». www.kafjord.kommune.no (norsk). Besøkt 23. august 2019. 

Eksterne lenker

rediger