Åpne hovedmenyen
Storfjord kommune
Omasvuona suohkan
Omasvuonon kunta
Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta

Våpen

Kart over Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta

LandNorge Norge
FylkeTroms
StatusKommune
Adm. senterHatteng
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

1 542,83 km²
1 484,28 km²
58,55 km²
Befolkning1 856[a]
Kommunenr.1939
MålformNøytral
NettsideNettside
Politikk
OrdførerKnut Jentoft (LL) (2015)
VaraordførerHanne Braathen (Sp) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta

Storfjord
69°16′43″N 20°17′12″E

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2018)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Storfjord, på nordsamisk Omasvuotna og på kvensk Omasvuono,[1][2][3] er en kommune innerst i Lyngenfjorden i Troms, og ble egen kommune i 1930 da Kåfjord og Storfjord ble skilt ut fra Lyngen kommune. Administrasjonssenter er Hatteng.

Innhold

Geografi og klimaRediger

 
Otertind i Signaldalen er kommunens mest kjente og karakteristiske fjell

Storfjord kommune ligger innerst i Lyngenfjorden i Troms. Kommunen har grense mot Enontekiö kommune i Finland og Kiruna kommune i Sverige, og har veiforbindelse med Finland via E8 gjennom Skibotndalen. E6 går også gjennom kommunen, og deler delvis trasé med E8. Punktet hvor Norge, Sverige og Finland møtes kalles Treriksrøysa. Treriksrøysa ligger på 69°03'36"N 20°33'10"E og er verdens nordligste. Dette er det ene av to steder i Norge som grenser mot to andre land.

På norsk side grenser Storfjord mot Lyngen og Kåfjord kommuner i nord og mot Tromsø, Balsfjord og Målselv kommuner i vest og sør.

Landskapet domineres av alpine fjell, og det meste av kommunens areal er utmark. Mot Lyngen kommer fjellkjeden Lyngsalpan delvis over i Storfjord kommune. Det høyeste fjellet i kommunen er Vassdalsfjellet (1587 meter over havet). Ellers er karakteristiske Otertind den mest kjente fjelltoppen i kommunen.

Storfjord har en norsk værrekord: Skibotn, skjermet av fjellene, er det stedet i Norge som har registrert flest klarværsdager. Det er også et av Norges tørreste steder, med en gjennomsnittlig årsnedbør på bare 300 mm (normaler Storfjord). Med en julinormal på 13,5 grader er Skibotn også det varmeste stedet i Troms om sommeren – faktisk varmere enn Bardufoss.

Storfjord er den sørligste kommunen i regionen Nord-Troms, som sammen med Finnmark fylke blant annet har lavere skatt og egne regler vedrørende nedskriving av studielån enn landet forøvrig.

PolitikkRediger

Kommunestyrevalget 2003Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 21,9 -9,9 201 -79 4 -2 1
Fremskrittspartiet 8,5 8,5 78 78 1 1 1
Høyre 3,3 -2,7 30 -23 0 -1
Kristelig Folkeparti 4,1 -2 38 -16 1 0
Senterpartiet 22,3 8,1 204 79 4 1 1
Sosialistisk Venstreparti 14,4 6 132 58 3 2 1
Andre 25,4 -8 233 -61 4 0 1
Valgdeltakelse/Total 62,8 % 916 17 4
Ordfører: () Varaordfører: ()
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kommunestyrevalget 2015Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Tverrpolitisk Liste 35,3 +35,3 398 6 +6 2
Høyre 23,0 +7,0 259 4 +1 2
Arbeiderpartiet 19,5 -27,4 220 3 -4 1
Senterpartiet 8,6 -9,3 97 2 -1 1
Miljøpartiet De Grønne 5,2 +5,2 59 1 +1
Fremskrittspartiet 5,0 -4,5 56 1 -1 1
Fjordfolket 3,3 -6,5 37 -2
Valgdeltakelse/Total 75,8 % 1131 17 7
Ordfører: Knut Jentoft (TPL) Varaordfører: Hanne Braathen (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Storfjord kommune

GrunnkretserRediger

Storfjord kommune består kun av ett delområde, som igjen er delt inn i følgende 10 grunnkretser (innbyggertall 2012):

  • Marked (658)
  • Skoggården-Abaja (166)
  • Horsnes (56)
  • Hatteng (358)
  • Kitdalen (147)
  • Signaldalen (100)
  • Oteren (282)
  • Stubbeng-Elvevoll (116)
  • Storeng/Rasteby (111)
  • Stordalen/Breiddalen (0)

Bosted ikke oppgitt (5)

Utvikling i folketallet i kommunen de siste årene:

2000
2005
2010
2012
1872
1934
1888
1909

HistorieRediger

Storfjord og Kåfjord kommuner ble skilt fra Lyngen ved Kongelig resolusjon av 21. juni 1929 med virkning fra 1. juli 1930. Under felttoget i Norge i 1940 ble det diplomatiske korps og utenriksdepartementet plassert på Lyngenfjord hotell på Kvesmesnes.[4] Etter tilbaketrekningen fra Lappland i 1944 ble den tyske 6. Bergjegerdivisjon stasjonert langs Lyngen-linjen. Divisjonen hadde sitt hovedkvarter på Lyngenfjord hotell.

Markedet på SkibotnRediger

Skibotn hadde i flere århundrer det største markedet i Nord-Troms, hvor kjøpmenn fra Norge, Sverige og Finland kom med varene sine. Markedet daterer seg muligens tilbake til 1500-tallet eller tidligere.

I dag drives markedet videre som en handelsmesse, men fortsatt med fokus på små utstillere, multinasjonalitet og husflidsprodukter.

Nord-Troms museum har nå et av sine hovedanlegg på området hvor markedshandelen foregikk på 1800- og 1900-tallet.

Plassen rommet tidligere en rekke store og små markedsbuer. To av de originale buene er bevart: Aunebua og Kjøttbua. Sammen med to rekonstruerte handelsboder danner disse museumsområdet.

I tillegg til disse bodene står Rasch-gården, det gamle posthuset og Beck-butikken i nærheten, som er i privat eie.

Dette området gir et unikt innblikk i markedshistorien, og de to bevarte buene er trolig de eneste bygningene som er bevart etter markedshandelen på Nordkalotten.

Markedet ble valgt til kommunens tusenårssted, og for å markere dette er det bygget ei smie og en vippebrønn på stedet.

Kirkehistorie og læstadianismeRediger

Storfjord kommune er en del av Lyngen prosti. Kommunen har en kirke på Hatteng og et bedehus på Skibotn.

Menighetslivet i Storfjord har lenge vært preget av læstadianisme. De første predikantene for læstadianismen kom til Skibotn i 1848, og de ble etterhvert et fast innslag på det årlige Skibotnmarkedet. Til tross for initiell skepsis hos befolkningen vokste læstadianismen kraftig, og var lenge den kraftigste retningsgivende påvirkningen på religiøst og lokalpolitisk virken.

Læstadianerne rundt Lyngenfjorden er i hovedsak mer vennligstilt overfor statskirken enn andre steder, og Luthers tekster er ofte brukt i stedet for Læstadius' tekster i dette området.

KommunevåpenRediger

Storfjords kommunevåpen er i rødt, med tre gullvalmuer stilt i tre pass. Våpenet ble godkjent 9. februar 1990, året for kommunens 60-årsjubileum. Læstadiusvalmue i våpenet representerer i hovedsak to ting; «tre stammers møte», det vil si hvor norsk, kvensk og samisk kultur møtes og blandes sammen, og at Treriksrøysa i kommunen er stedet hvor de tre landene Norge, Sverige og Finland møtes.

Læstadiusvalmuen, oppkalt etter botanikeren og predikanten Lars Levi Læstadius, er gitt en spesiell tilknytning til kommunen og finnes i grenseområdene ved Treriksrøysa.

SamfunnRediger

SkolekretserRediger

Skolestrukturen i Storfjord består i dag av to grunnskoler beliggende på Hatteng og Skibotn. Storfjord har ikke videregående skoler.

Kjente personer fra StorfjordRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger