Lyngen

kommune i Troms fylke i Norge

Lyngen (nordsamisk: Ivgu; kvensk: Yykeä; finsk: Lyngen eller Jyykeä;[4] arkaisk russisk: Ивгеи (Ivgej)[5]) er en kommune i Troms, beliggende mellom fjordene Lyngen og Ullsfjorden. Kommunen grenser i vest mot kommunene Karlsøy og Tromsø og i øst mot Skjervøy, Nordreisa, Kåfjord og Storfjord. Administrasjonssentrum er Lyngseidet, med 854 innbyggere (1. jan. 2006, SSB). Noen av bygdene som er i Lyngen er Furuflaten, Nord-Lenangen, Svensby og Koppangen.

Lyngen
Ivgu
Yykeä

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeTroms
Statuskommune
Innbyggernavnlyngsfjerding
Grunnlagt1837
Adm. senterLyngseidet
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

812,56 km²[2]
795,68 km²[1]
16,88 km²[1]
Befolkning2 714[3] (2023)
Bef.tetthet3,41 innb./km²
Antall husholdninger1 267
Kommunenr.5536
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerEirik Larsen (LL) (2023)
Kart
Lyngen kommune
69°41′25″N 20°04′54″Ø

«Lyngen» kan også referere til Lyngen (fjord), eller bestemt form av plantefamilien lyng.

Geografi

rediger

Lyngen kommune ligger i sin helhet på Lyngenhalvøya mellom fjordene Lyngen i øst og Ullsfjorden i vest. Kommunesenteret er Lyngseidet, hvor avstanden mellom fjordene bare er 3 kilometer.

Landskapet domineres av fjellmassivet Lyngsalpan, som også har fylkets høyeste topp Jiehkkevárri (1833 moh).

Navnet Lyngen refererer opprinnelig til fjorden Lyngen og kommer av det norrøne ordet logn som betyr «stille» eller «rolig». Fjorden er fylkets største og skjærer 85 km inn i landet.

Den 20. februar 2004 ble Lyngsalpan landskapsvernområde opprettet i statsråd. Dette sikrer et av Nord-Norges mest storslåtte og markante fjellområder for fremtiden. Verneområdet er preget av dramatiske tinder, breer, ville og trange daler og landskap som styrter fra høyfjell og rett ned i havet.

Politikk

rediger

Se utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Lyngen.

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Folkelista Lyngen 30,1 +30,1 460 +460 6 +6 2
Arbeiderpartiet 16,7 -0,9 255 -36 3 2
Fremskrittspartiet 13,4 +8,4 204 +122 2 +1 1
Høyre 13,2 0 202 -16 3 1
Senterpartiet 12,4 +0,5 189 -7 2 1
Kristelig Folkeparti 4,7 -10,1 71 -174 1 -2
Venstre 4,1 +4,1 62 +62 1 +1
Pensjonistpartiet 3,3 +3,3 50 +50 1 +1
Miljøpartiet De Grønne 2,2 -4,1 33 -71 -1
Andre -31,2 -505 -6
Valgdeltakelse/Total 68,5 % 1 540 19 7
Ordfører: Eirik Larsen (FL) Varaordfører: Pål Andreassen (Ap)
Merknader: Kilde: [6][7]

Ordførere

rediger

Kommunen har (hatt) følgende ordførere (listen er ikke komplett):

Lyngen ligger i Nord-Troms, som sammen med Finnmark fylke har særregler for skatt og ettergivelse av studielån.

Delområder

rediger

Lyngen kommune er delt inn i følgende tre statistiske delområder (innbyggertall 2012):

  • Furuflaten og Polleidet (870)
  • Lyngseidet (1255)
  • Lenangen (901)

Delområdet Lenangen består av bygdene Jægervatnet, Selnes, Lattervik, Ravik, Lenangsøyra, Sør-Lenangen og Nord-Lenangen. Dette området ble overført til Lyngen kommune i 1964. Før veien og bussruten kom var den eneste lokale og regional forbindelsen med omverdenen lokalbåten. 7. juli 1999 fikk ytre Lyngen sitt første hurtigbåtanløp nordover til l Skjervøy og sørover til Tromsø fra Nord-Lenangen. I Sør-Lenangen ligger legesenteret, barnhehagen, barne- og ungdomsskolen med svømmehall og gymsal og ambulansestasjon med landingsplass for ambulansehelikopter. Skolen har også egen gymsal. I området er det også kommunal tur- og skiløype. I Nord-Lenangen finner vi eldresenteret med hjemmehjelpsbase og omsorgsleiligheter.

Historie

rediger

De første tegn etter bosetning i Lyngen er fra yngre steinalder (fra 3000 år f.Kr. til år 0). I regionen derimot er de første tegn til bosetning 6.000 – 7.000 år gamle, og finnes i Karlsøy og Tromsø kommune. Den eldste skriftlige omtalen av befolkningen på Nordkalotten er av den romerske historikeren Tacitus. I boka Germania skrevet rundt år 98 e.Kr. nevnes et folk kalt fenni, som antagelig var samer eller «finner».

Ottar fra Hålogaland, den nordnorske høvdingen, som antagelig bodde et sted i Malangsgapet, nevner samene helt nord i landet i en beretning fra ca. år 890. Han forteller at nordafor der han selv bor, ligger landet øde, med unntak av fiskere, fuglefangere og jegere.

Utbredt salgsfiske utviklet seg på 1100-tallet og førte til etablering av fiskevær litt seinere. De rike fiskeforekomster og gode muligheter for omsetting av fisk og import av blant annet korn via hanseatenes handelsnettverk i Europa førte til framrykking av den faste norske bosetting. I Nord-Troms vokste de første fiskevær opp på 1300-talletTorsvåg, Kvitnes og Karlsøy. Fra 1700 fulgte også kirkebygging med denne handelsvirksomheta. I Lyngen ble den første kirken ført opp på Karnes i 1731.

Da tyske styrker trakk seg tilbake fra Finnmark i 1944, etablerte de en ny forsvarslinje ved Lyngen, den såkalte Lyngen-linjen. Under den kalde krigen ble Frøy-linjen bygd i perioden 1980-tallet fram til 1995.

Lyngen har siden årtusenskiftet slitt med fraflytting, og i perioden 2010 til 2015 var de på tredjeplass over norske kommuner med størst fraflytting (nettoflytting).[8][9] Men det pågår fremdeles bureising og nyrydding i området, der flere gårdsbruk har styrket driftsgrunnlaget sitt. Så sent som i 2011 gikk 11 bønder sammen om et større nydyrkningsfelt, der hver fikk tildelt 50 dekar i slengen til en pris av 400 kr pr dekar.[10]

Kjente personer fra Lyngen

rediger

Referanser

rediger

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
 
Lyngsfjorden og Lyngsalpan sett fra Spåkenes på østsiden av fjorden.