Lyngen
| Lyngen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Troms | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | Lyngsværing | ||||
| Adm. senter | Lyngseidet | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: | 3&502&812.56&812,56 km² 3&502&796.36&796,36 km² 3&501&16.2&16,2 km² | ||||
| Befolkning | 3&503&2 876&2 876[a] | ||||
| Kommunenr. | 1938 | ||||
| Målform | Nøytral | ||||
| Internettside | www.lyngen.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Dan Håvard Johnsen (LL) (2015) | ||||
| Varaordfører | Line van Gemert (H) (2015) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 | |||||
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017) b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB | |||||
- «Lyngen» kan også referere til Lyngen (fjord), eller bestemt form av plantefamilien lyng.
Lyngen kommune (nordsamisk: Ivggu suohkan, kvensk: Yykeän komuuni) ligger i Troms, beliggende mellom fjordene Lyngen og Ullsfjorden. Kommunen grenser i vest mot kommunene Karlsøy og Tromsø og i øst mot Skjervøy, Nordreisa, Kåfjord og Storfjord. Administrasjonssentrum er Lyngseidet, med 854 innbyggere (1. jan. 2006, SSB).
Innhold
GeografiRediger
Lyngen kommune ligger i sin helhet på Lyngenhalvøya mellom fjordene Lyngen i øst og Ullsfjorden i vest. Kommunesenteret er Lyngseidet, hvor avstanden mellom fjordene bare er 3 kilometer.
Landskapet domineres av fjellmassivet Lyngsalpan, som også har fylkets høyeste topp Jiehkkevárri (1833 moh).
Navnet Lyngen refererer opprinnelig til fjorden Lyngen og kommer av det norrøne ordet logn som betyr «stille» eller «rolig». Fjorden er fylkets største og skjærer 85 km inn i landet.
Den 20. februar 2004 ble Lyngsalpan landskapsvernområde opprettet i statsråd. Dette sikrer et av Nord-Norges mest storslåtte og markante fjellområder for fremtiden. Verneområdet er preget av dramatiske tinder, breer, ville og trange daler og landskap som styrter fra høyfjell og rett ned i havet.
PolitikkRediger
Kommunen har (hatt) følgende ordførere (listen er ikke komplett):
- Odd Larsen 1987-1995 (AP)
- Roger Alex Hansen 1995-1999 (AP)
- Odd Solberg 1999-2003 (H)
- Werner Kiil 2003-2007 (AP)
- Hans Karlsen 2007-2011 (FrP)
- Sølvi Jensen 2011-2015 (AP)
Lyngen ligger i Nord-Troms, som sammen med Finnmark fylke har særregler for skatt og ettergivelse av studielån.
Kommunestyrevalget 2015Rediger
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 24,5 | -19,9 | 382 | 5 | -3 | 2 | |
| Lyngen Tverrpolitiske Liste | 17,1 | +17,1 | 267 | 4 | +4 | 1 | |
| Høyre | 14,8 | -1,3 | 231 | 3 | 0 | 2 | |
| Samhold Lyngen | 11,9 | +11,9 | 186 | 2 | +2 | ||
| Kristelig Folkeparti | 11,1 | +3,3 | 173 | 2 | 0 | 1 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 6,3 | -1,4 | 98 | 1 | +1 | ||
| Senterpartiet | 6,3 | +6,3 | 98 | 1 | -1 | 1 | |
| Fremskrittspartiet | 5,3 | -7,8 | 82 | 1 | -2 | ||
| Kretsliste Russelv - Sør Lenangsbotn | 2,6 | +2,6 | 40 | ||||
| Andre | -1 | ||||||
| Valgdeltakelse/Total | 66,7 % | 1565 | 19 | 7 | |||
| Ordfører: Dan-Håvard Johnsen (LTL) | Varaordfører: Line van Gemert (H) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Lyngen kommune | |||||||
Kommunestyrevalget 2003Rediger
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 33,7 | 5,5 | 501 | 80 | 6 | 0 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 14,3 | 7,7 | 212 | 114 | 3 | 2 | 1 |
| Høyre | 8,4 | -4,3 | 125 | -65 | 2 | 0 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 9,9 | -2,0 | 147 | -30 | 2 | 0 | |
| Senterpartiet | 8,7 | -1,2 | 129 | -19 | 2 | 0 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 12,0 | 2,9 | 178 | 42 | 2 | 0 | 1 |
| Andre | 13,0 | -8,6 | 193 | -130 | 2 | 0 | 1 |
| Valgdeltakelse/Total | 60,4 % | 1485 | 19 | 7 | |||
| Ordfører: Sølvi Gunn Jensen (Ap) | Varaordfører: Karl Arvid Brose (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå | |||||||
DelområderRediger
Lyngen kommune er delt inn i følgende tre statistiske delområder (innbyggertall 2012):
- Furuflaten og Polleidet (870)
- Lyngseidet (1255)
- Lenangen (901)
Delområdet Lenangen består av bygdene Jægervatnet, Selnes, Lattervik, Ravik, Lenangsøyra, Sør-Lenangen og Nord-Lenangen. Dette området ble overført fra Lyngen kommune i 1964. Før veien og bussruten kom var den eneste lokale og regional forbindelsen med omverdenen lokalbåten. 7. juli 1999 fikk ytre Lyngen sitt første hurtigbåtanløp nordover til l Skjervøy og sørover til Tromsø fra Nord-Lenangen. I Sør-Lenangen ligger legesenteret, barnhehagen, barne- og ungdomsskolen med svømmehall og gymsal og ambulansestasjon med landingsplass for ambulansehelikopter. Skolen har også egen gymsal. I området er det også kommunal tur- og skiløype. I Nord-Lenangen finner vi eldresenteret med hjemmehjelpsbase og omsorgsleiligheter.
HistorieRediger
De første tegn etter bosetning i Lyngen er fra yngre steinalder (fra 3000 år f.Kr. til år 0). I regionen derimot er de første tegn 6000 – 7000 år gamle, og finnes i Karlsøy og Tromsø kommune. De eldste skriftlige omtalene om befolkningen på Nordkalotten er fra den romerske historikeren Tacitus. I boka Germania skreve rundt år 98 e.Kr. neves et folk kalt Fenni, som antagelig var samer eller finner.
Ottar fra Hålogaland, den nordnorske høvdingen, som antagelig bodde et sted i Malangsgapet, nevner samene helt nord i landet i en beretning fra ca. år 890. Han forteller at nordafor der han selv bor er landet øde, med unntak av fiskere, fuglefangere og jegere.
Utbredt salgsfiske utviklet seg på 1100-tallet og førte til etablering av fiskevær litt seinere. De rike fiskeforekomster og gode muligheter for omsetting av fisk og import av blant annet korn via hanseatenes handelsnettverk i Europa førte til framrykking av den faste norske bosetting. I Nord-Troms vokste de første fiskevær opp på 1300-tallet på Torsvåg, Kvitnes og Karlsøy. Fra 1700 fulgte også kirkebygging med denne handelsvirksomheta. I Lyngen ble den første kirke ført opp på Karnes i 1731.
Da tyske styrker trakk seg tilbake fra Finnmark i 1944, etablerte de en ny forsvarslinje ved Lyngen, den såkalte Lyngen-linjen. Under den kalde krigen ble Frøy-linjen bygd i perioden 1980-tallet fram til 1995.
Stedet har siden årtusenskiftet slitt forholdsvis mye med fraflytting, og i perioden 2010 til 2015 var de på tredjeplass over norske kommuner med størst fraflytting (nettoflytting).[1]
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
- Lyngen kommune
- Lyngen kommune[død lenke] – presentasjon fra Tromsø 2018
- Kultur i Lyngen på kart[død lenke] fra Kulturnett.no
- Lyngsalpan landskapsvernområde
- Lyngenalp – turistinformasjon Lyngen kommune
