Åpne hovedmenyen

Pensjonistpartiet

norsk politisk parti
Pensjonistpartiet
LederTone Coucheron
Grunnlagt1985
HovedkvarterOslo
IdeologiVerdikonservatisme
Nettstedwww.pensjonistpartiet.no
Representanter:
Ordførere
0 / 429
(2011)
Kommune
50 / 10 781
(2011)
Fylke
6 / 633
(2019)
Storting
0 / 169
(2017)

Pensjonistpartiet er et norsk registrert politisk parti som ble stiftet i 1985. Partileder i 2018-2019 er Tone Coucheron og Ingebjørg Godskesen er politisk nestleder.[1] Pensjonistpartiet bygger sitt politiske arbeid på norsk kulturarv, Grunnloven og rettsstatens idegrunnlag og for en styrking av folkestyret. Det arbeider for en verdig livssituasjon for alle ufør, pensjonister og utsatte grupper i samfunnet.

Pensjonistpartiet har aldri blitt valgt til Stortinget.

Pensjonistpartiet ble i 2003 det første norske politiske partiet som sendte politisk reklamefjernsyn, selv om dette ikke er i tråd med konsesjonsbetingelsene for kringasting i Norge.[2]

Ved stortingsvalget i 2009 stilte partiet liste i tolv fylker og fikk i alt 11 900 stemmer, dvs. 0,4 prosent. Størst oppslutning hadde det i Hedmark (2,0 prosent). I 2009 ble Pensjonistpartiets Ungdom dannet, med et lokallag i Vest-Agder.[3]

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 stilte partiet liste i 13 fylker og fikk 0,9 prosent av stemmene nasjonalt og valgt inn en representant i hvert av fylkestingene i Hedmark, Aust-Agder og Rogaland. Partiet stilte også liste i 47 kommuner og ble representert i 34 kommunestyrer med totalt 50 representanter. Partiet har varaordførervervet i to kommuner (Kongsvinger og Hitra).

Også ved stortingsvalget i 2013 stilte partiet liste i de samme tolv fylker som i 2009. Samlet fikk partiet 11 841 stemmer.[4] Ved stortingsvalget i 2017 ble det stilt lister i 10 fylker. Samlet fikk partiet 12 855 stemmer.

Ved fylkestingsvalget i 2015 fikk partiet valgt inn en representant i hvert av fylkestingene i Aust-Agder, Hedmark og Sør-Trøndelag.

Ved fylkestingsvalget i 2019 stilte partiet lister i ni fylker og fikk til sammen 32 898 stemmer og 6 fylkestingsrepresentanter.[5]

Oppslutning ved stortingsvalgRediger

  • 1985: 7 846 stemmer – 0,3 prosent
  • 1989: 7 863 stemmer – 0,3 prosent
  • 1993: 25 835 stemmer – 0,9 prosent
  • 1997: 16 031 stemmer – 0,6 prosent
  • 2001: 17 940 stemmer – 0,7 prosent
  • 2005: 13 556 stemmer – 0,5 prosent
  • 2009: 11 900 stemmer – 0,4 prosent
  • 2013: 11 841 stemmer - 0,4 prosent
  • 2017: 12 855 stemmer - 0,4 prosent

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger