Wikipedia

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt i Norge mandag 12. september 2011. I 195 kommuner var valglokala også åpne søndag 11. september i heile eller deler av kommunen.[1] Det var mulig med forhåndsstemming fra onsdag 10. august fram til og med 9. september. I utlandet og på Svalbard og Jan Mayen var det mulig å stemme fra 1. juli.[N 1]

Kommunestyrevalget 2011
12. september 2011
59505
Valgdeltakelse 63,84 % av 3,8 millioner stemmeberettigede
       
Parti Ap H FrP
Stemmer
31,7 %
28 %
11,4 %
       
Parti Sp V KrF
Stemmer
6,7 %
6,3 %
5,6 %
     
Parti SV Rødt
Stemmer
4,1 %
1,5 %
‹ 2007 Norges flagg 2015 ›
Stemmeurne
Stemmeavlukke

Ti kommuner hadde ei forsøksordning som gjorde det mulig å avgi forhåndsstemme elektronisk over internett, mens tjue kommuner gjennomførte ei forsøksordning med stemmerettsalderen nedsatt til 16 år. Forsøka med direkte ordførervalg ved kommunevalg, som enkelte kommuner gjennomførte fra 1999 til 2007, blei ikke videreført ved dette valget.

Det blei valgt totalt 10 785 kommunestyrepresentanter til 429 kommunestyrer og 728 representanter til 18 fylkesting.[N 2][N 3] I Oslo blei det også avholdt direkte valg til 15 bydelsutvalg. Samtidig med kommune- og fylkestingsvalget, blei det avholdt kirkevalg for menighetsråda, bispedømmeråda og (indirekte) også til kirkemøtet i Den norske kirke. Aust-Agder fylke avholdt i tillegg ei rådgivende folkeavstemning over et forslag om å slå sammen de to Agder-fylka.[N 4]

Totalt 3 799 182 personer hadde stemmrett ved kommunestyrevalget og 3 789 746 ved fylkestingsvalget 2011.[2] Valgdeltakelsen var på 63,8 prosent ved kommunestyrevalget og 59,2 prosent ved fylkestingsvalget. Dette var en framgang på henholdsvis 2,6 og 1,7 prosentpoeng sammenlikna med kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007.

210 ulike partier og grupper stilte lister ved kommunevalget, mens 21 partier og grupper stilte ved fylkestingsvalget. Generelt sett blei valgets vinnere Høyre og Arbeiderpartiet. Taperne var Sosialistisk Venstreparti (SV) og Fremskrittspartiet. SV gjorde sitt dårligste valg noensinne, med henholdsvis 4,1 prosent i kommunevalget og 4,3 prosent i fylkestingsvalget. Fremskrittspartiet gikk tilbake 6,1 prosentpoeng til 11,4 prosent i kommunevalget. Miljøpartiet De Grønne blei representert i mange av de store byene, inkludert Oslo og Bergen, og fikk til sammen 17 mandater (ei økning på 12 fra 2007)[3]

Resultatsammendrag

rediger

Kommunevalget

rediger
 
Kommunestyrevalget. Største parti etter kommune.
  Sosialistisk Venstreparti
  Arbeiderpartiet
  Senterpartiet
  Kristelig Folkeparti
  Venstre
  Høyre
  Fremskrittspartiet
  Felleslister / bygdelister / valglister / andre partier og lignende.
 
Kommunestyrevalget. Valgdeltakelse per kommune.
  under 50 %
  50,0 - 54,9 %
  55,0 - 59,9 %
  60,0 - 64,9 %
  65,0 - 69,9 %
  70,0 - 74,9 %
  75,0 - 79,9 %
  80,0 % - 100,0 %

Resultater per mandag 31. oktober klokka 13.25.[4]

  • Valgdeltakelse: 2 450 591 (64,5 %) frammøtte; 2 425 289 (63,8 %) godkjente stemmer
Liste Opptalte stemmer %-vis fordeling Kommune (2007) Storting (09)
Arbeiderpartiet[5] 767 641 31,7 2,0 -3,6
Høyre 678 732 28,0 8,8 10,9
Fremskrittspartiet 275 559 11,4 -6,1 -11,0
Senterpartiet 163 382 6,7 -1,2 0,7
Venstre 152 055 6,3 0,5 2,5
Kristelig Folkeparti 135 157 5,6 -0,7 0,2
Sosialistisk Venstreparti 98 667 4,1 -1,9 -1,7
Rødt[6] 37 363 1,5 -0,2 0,4
Andre 116 733 4,8 0,9 -

Fylkestingsvalget

rediger
 
Største parti per fylke i fylkestingsvalget 2011.
  Høyre
  Arbeiderpartiet

Resultater per tirsdag 1. november klokka 14.28.[7]

  • Valgdeltakelse: 2 244 739 (59,2 %) godkjente stemmer
Liste Opptalte stemmer %-vis fordeling Fylke (2007) Storting (2009)
Arbeiderpartiet 745 087 33,2 2,4 -2,2
Høyre 620 504 27,6 8,9 10,4
Fremskrittspartiet 263 915 11,8 -6,8 -11,2
Senterpartiet 141 514 6,3 -1,6 0,1
Kristelig Folkeparti 129 932 5,8 -0,9 0,2
Venstre 127 226 5,7 0,1 1,8
Sosialistisk Venstreparti 96 890 4,3 -2,2 -1,9
Rødt 38 723 1,7 -0,3 0,4
Miljøpartiet De Grønne 28 952 1,3 0,7 0,9
Pensjonistpartiet 20 840 0,9 -0,2 0,5
Kystpartiet 8 446 0,4 -0,1 0,2
Demokratene i Norge[8] 6 033 0,3 0,3 0,3
Sunnmørslista 5 718 0,3 0,0 0,3
Kristent Samlingsparti 4 829 0,2 0,1 0,1
Byluftlisten 1 436 0,1 0,1 0,1
Norges Kommunistiske Parti 1 282 0,1 0,0 0,0
Samefolkets parti 1 233 0,1 0,0 0,1
Vestfoldlisten mot bomringer 844 0,0 0,0 0,0
Samfunnsdemokratane 799 0,0 0,0 0,0
Samfunnspartiet 289 0,0 0,0 0,0
Det Liberale Folkepartiet 247 0,0 0,0 0,0
Andre -0,4 -0,2

Forsøksordninger

rediger
 
Kommunene som deltok i forsøka ved valget:
  
Deltok i elektronisk valg.
  
Deltok i stemmerett for 16-åringer. Longyearbyen er ikke avmerka, men deltar i forsøket.
  
Deltok i begge forsøka.

Ved dette valget blei det gjennomført to forsøk:

  • forsøk med elektronisk valg i 10 kommuner, der det var mulig å avgi forhåndsstemme over internett
  • forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år (født i 1995 eller før) i 20 kommuner.

E-valg

rediger

I ti kommuner var det mulig å avgi forhåndsstemme over internett. 56 kommuner blei invitert til å delta, og 35 takka ja. Av disse blei så Bodø, Bremanger, Drammen, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Tynset, Vefsn og Ålesund, samt en bydel i Oslo, plukka ut til deltaking.[9] Oslo og Drammen trakk seg seinere med begrunnelse i manglende hemmelighold rundt stemmegivninga. I stedet blei Sandnes tatt inn som forsøkskommune.

For å kunne telle opp stemmene fra et e-valg trengs det en elektronisk nøkkel. Denne er delt i ti deler, og det blei oppretta ei nøkkelgruppe, der hvert medlem hadde sin del. Det var ett medlem fra hvert av ni partier og en administrativt tilsatt. Etter valget måtte gruppa møtes for at opptellinga skulle kunne starte.[10]

På landsbasis blei det avgitt 22,2 prosent forhåndsstemmer. Alle e-valg-kommunene hadde høyere tall enn dette. Bodø og Hammerfest lå høyest, med 41,4 prosent forhåndsstemmer (av disse var henholdsvis 29,1 og 25,9 prosentpoeng avgitt elektronisk).[11]

Forsøk med stemmerettsalder nedsatt til 16 år

rediger

I en del kommuner hadde også 16- og 17-åringer stemmerett ved kommunestyrevalget i 2011. Alle landets kommuner blei invitert til påmelding, og 143 kommuner søkte om å få delta. Blant disse blei tjue plukka ut, basert på kommunestørrelse (innbyggertall), geografi, politisk sammensetning, lokalisering, alderssammensetting og kommunens politikk for å involvere ungdom.[12]

I fem av de tjue kommunene var valgdeltakelsen større blant de unge velgerne enn blant dem med ordinær stemmerett. Tabellen nedafor viser antall frammøtte i prosent av personer med stemmerett i de enkelte forsøkskommunene.[13]

Kommune Fylke Unge Ordinære Alle
Marker Østfold 73,2 64,8 65,0
Lørenskog Akershus 55,0 64,8 64,4
Hamar Hedmark 59,9 67,2 67,0
Vågå Oppland 71,3 67,4 67,6
Sigdal Buskerud 62,0 63,2 63,2
Re Vestfold 45,3 64,7 64,0
Porsgrunn Telemark 51,3 61,0 60,7
Grimstad Aust-Agder 59,5 62,5 62,4
Mandal Vest-Agder 59,2 63,2 63,0
Gjesdal Rogaland 54,7 65,9 65,4
Stavanger Rogaland 61,5 62,7 62,7
Austevoll Hordaland 62,2 73,9 73,4
Luster Sogn og Fjordane 82,2 73,3 73,6
Ålesund Møre og Romsdal 48,0 60,4 60,0
Osen Sør-Trøndelag 58,6 73,8 73,3
Namdalseid Nord-Trøndelag 68,9 64,6 64,7
Tysfjord Nordland 59,0 77,9 77,2
Kåfjord Troms 64,1 63,0 63,1
Hammerfest Finnmark 44,8 56,8 56,4
Kautokeino Finnmark 59,1 65,2 65,0

Foreløpige analyser har vist at det blei valgt inn flere unge representanter i kommunestyrene i forsøkskommunene. I snitt har kommunestyrene etter valget ni prosent unge mellom 18 og 29 år, ei økning på to prosent sammenlikna med forrige periode. I prosjektkommunene har denne gruppa 14 prosent, en økning på fire prosentpoeng.[14]

Forsøk med lavere stemmerettsalder blei også prøvd ved valget til Longyearbyen lokalstyre på Svalbard i oktober 2011.

Direkte ordførervalg

rediger

Forsøka med direkte ordførervalg, som blei gjennomført i enkelte kommuner ved kommunevalga fra 1999 til 2007, blei ikke videreført ved dette valget. I Nesodden kommune blei det imidlertid samtidig med kommunevalget avholdt rådgivende folkeavstemning om hvem som bør være ordfører, jf. omtalen av kommuneresultatet.

Lister og kandidater

rediger

Det var stor variasjon i antallet lister i de enkelte kommunene, fra to lister i Utsira, Modalen, Røyrvik, Fosnes, Træna, Røst og Lebesby til heile 15 lister for velgerne i Bergen og Oslo. I Utsira blei Ungdomslista endatil danna på oppfordring fra sittende ordfører, etter at den tidligere konkurrerende lista ikke klarte å stille nok kandidater. Utsira hadde dermed to lister, begge med toppkandidater som var medlemmer av Arbeiderpartiet.[15]

Tabellen under viser hvor mange reine lister partia hadde i de ulike fylkene. Kolonnen «Komm andre» viser hvor mange kommuner som hadde ei eller flere lister som hører inn under kategorien «Andre» (felleslister og lokale lister). For Oslo er bydelslistene (maksimum 15) tatt med.

Fylke Antall kommuner A SV R Sp KrF V H Frp Dem MdG P KSP Kyst NKP Andre Totalt Komm andre
00 Fylkesting 18 18 18 18 18 18 18 18 18 17 18 13 14 18 7 6 237 6
01 Østfold 18 18 11 4 17 17 15 17 17 2 3 5 2 1 0 4 133 3
02 Akershus 22 22 22 13 22 21 22 22 22 1 8 7 0 0 0 4 186 4
03 Oslo + bydeler 16 16 16 16 14 16 16 16 16 1 16 5 1 1 1 1 152 1
04 Hedmark 22 22 20 1 21 9 16 17 16 1 4 8 0 0 0 12 147 12
05 Oppland 26 26 17 3 25 9 13 21 16 0 3 3 0 0 0 16 152 13
06 Buskerud 21 21 13 6 18 16 15 20 20 1 3 1 0 0 0 7 141 6
07 Vestfold 14 14 11 5 14 12 14 13 13 0 3 1 2 3 0 6 111 5
08 Telemark 18 18 11 4 18 16 13 15 14 1 3 1 0 0 0 4 118 4
09 Aust-Agder 15 15 4 1 15 13 12 14 13 0 1 3 0 1 0 6 98 5
10 Vest-Agder 15 15 7 1 15 14 12 15 13 7 2 5 0 0 0 6 112 5
11 Rogaland 26 24 19 5 24 24 20 24 24 2 5 5 3 1 0 7 187 5
12 Hordaland 33 31 16 14 29 28 27 32 26 5 6 1 1 3 1 16 236 14
14 Sogn og Fjordane 26 26 19 2 26 19 23 26 14 0 1 0 0 2 0 6 164 6
15 Møre og Romsdal 36 35 20 3 33 31 31 35 35 3 1 1 2 1 0 13 244 12
16 Sør-Trøndelag 25 23 16 2 22 18 16 23 19 4 3 4 1 1 1 19 172 12
17 Nord-Trøndelag 23 23 17 2 21 14 20 16 15 1 2 0 0 0 0 8 139 7
18 Nordland 44 41 29 11 37 22 21 28 34 0 4 1 0 6 0 35 269 22
19 Troms 25 24 17 3 22 9 12 20 19 0 2 0 0 9 2 14 153 12
20 Finnmark 19 19 12 0 11 5 8 18 13 0 0 0 0 4 0 17 107 9
99 Landet 462 451 315 114 422 331 344 410 377 46 88 64 26 51 12 207 3258 163
 
Antall lister per kommune ved kommunevalget 2011
   2 lister
   3 lister
   4 lister
  5 lister
   6 lister
  7 lister
  8 lister
  9 lister
  10 lister
  11 lister
  12 lister
  13 lister
  14 lister
   15 lister

De største partia hadde dette antallet reine kommunevalgslister:[16]

Parti 2011 2007 Endring
Arbeiderpartiet 418 420 -2
Senterpartiet 391 394 -3
Høyre 377 374 +3
Fremskrittspartiet 344 336 +8
Venstre 311 298 +13
Kristelig Folkeparti 298 317 -19
Sosialistisk Venstreparti 282 310 -28
Rødt[17] 81 78 +3
Miljøpartiet De Grønne 55 15 +40
Pensjonistpartiet 47 47 0
Kystpartiet 33 ? ?
Demokratene 29 ? ?
  •  
    Sosialistisk Venstreparti
      Reine lister
      Felleslister
  •  
    Arbeiderpartiet
      Reine lister
      Felleslister
  •  
    Senterpartiet
      Reine lister
      Felleslister
  •  
    Kristelig Folkeparti
      Reine lister
      Felleslister
  •  
    Venstre
      Reine lister
      Felleslister
  •  
    Høyre
      Reine lister
      Felleslister
  •  
    Fremskrittspartiet
      Reine lister
      Felleslister

På de innleverte kommune- og fylkeslistene var det i alt 66 383 personer oppført, 3295 færre enn valget i 2007. Det var 210 ulike partier og grupper som stilte lister ved kommunevalget, og 20 partier/grupper ved fylkestingsvalet.

Kjønnsfordelinga på kommunelistene var nokså likt med 2007: 58,2 proent menn og 41,8 prosent kvinner. På fylkeslistene var kvinneandelen 44,1 prosent. Det var menn på førsteplass på 72,1 prosent av kommunelistene og på 68,8 prosent av fylkeslistene.

Gjennomsnittsalderen til kommunestyrekandidatene på valgtidspunktet var 49 år (kvinner 48 år og menn 50 år) og for fylkestingskandidatene 49 år (kvinner 47 år og menn 50 år). Heller ikke her var det vesentlig endring fra 2007.[18]

Ved terrorangrepet på AUFs sommerleir på Utøya 22. juli blei femten av Arbeiderpartiets kandidater drept. Etter valgloven var det ikke høve til å erstatte disse med andre, men det blei åpna for at kommunene/fylkene (i samråd med pårørende og partiet lokalt) kunne trykke nye stemmesedler uten de aktuelle navna. Dette blei gjort i Porsanger, Sula og Ørsta. Personstemmer på avdøde kandidater tas uansett ikke med i valgoppgjøret.[19]

Valgresultatet

rediger

Kommunestyrene

rediger

Ved kommunestyrevalget blei Arbeiderpartiet som vanlig størst med 31,7 prosent, en framgang på 2,0 prosentpoeng fra 2007. Resultatet er partiets beste i kommunevalg sia 1987. Høyre hadde kraftig framgang, opp 8,8 poeng til 28,0 prosent, og gjenerobra plassen som landets nest største parti. Dette var partiets nest beste kommunevalg etter andre verdenskrig; bare 1979 var bedre (29,2). Fremskrittspartiet gikk sterkt tilbake, ned 6,1 prosentpoeng til 11,4. Det er et svakere resultat enn ved alle de tre forrige kommunevalga, og partiet er på samme nivå som på 1990-tallet.

Med 5,6 prosent kom Kristelig Folkeparti for første gang etter krigen under seks prosent av stemmene. Senterpartiet må tilbake til 1951, da navnet ennå var Bondepartiet, for å finne et svakere resultat enn årets 6,7 prosent. Venstres 6,3 prosent er derimot partiets beste kommunevalgsresultat etter partisplittelsen i 1972.

Sosialistisk Venstreparti fikk 4,1 prosent. Det er partiets svakeste oppslutning, likt med 1979. Rødts resultat er på det jamne, rundt der Rød Valgallianse har ligget de siste tjue åra. Miljøpartiet De Grønne hadde stor økning i antall lister og fikk tredobla oppslutninga si, som likevel fortsatt er under prosenten på landsbasis.

Størst framgang for et parti som stilte liste både i 2007 og 2011, hadde Venstre i Eid med 31,9 prosentpoeng og Høyre i Eidsberg med 30,5 poeng. Blant de større kommunene var Høyres framgang i Tromsø (opp 24,6 poeng) den tydeligste. Motsatt var det størst tilbakegang for Arbeiderpartiet i Gamvik (ned 34,3 prosentpoeng) og for Senterpartiet i Lom (ned 32,2).[20]

Fylkestinga

rediger

Tabellen under viser partias prosentvise andel av stemmene ved det enkelte fylkestingsvalg.

Kolonnen for «andre» gjelder: Oslo = Det Liberale Folkepartiet, Vestfold = Vestfoldlisten mot bomringer, Hordaland = Byluftlisten, Sogn og Fjordane = Samfunnsdemokratene, Møre og Romsdal = Sunnmørslista, Nordland = Samfunnspartiet.

Fylke A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MdG NKP P Same Andre Sum
1 Østfold 40,1 3,0 1,1 5,4 5,8 3,7 25,1 12,9 0,2 0,3 0,2 0,8 0,0 1,4 0,0 0,0 100
2 Akershus 31,0 4,2 1,1 3,0 3,3 6,2 36,4 11,8 0,2 0,2 0,1 1,4 0,0 1,2 0,0 0,0 100
3 Oslo 33,1 6,3 3,6 0,5 2,4 8,2 35,7 7,0 0,1 0,1 0,0 2,5 0,1 0,3 0,0 0,1 100
4 Hedmark 45,9 4,4 0,8 11,0 3,2 4,6 17,0 8,4 0,2 0,0 0,1 1,0 0,0 3,2 0,0 0,0 100
5 Oppland 44,1 3,9 1,1 13,7 3,4 5,0 17,8 7,8 0,2 0,3 0,1 1,1 0,0 1,4 0,0 0,0 100
6 Buskerud 34,8 3,2 1,1 6,1 3,5 4,9 33,9 11,0 0,2 0,2 0,1 0,8 0,1 0,0 0,0 0,0 100
7 Vestfold 31,9 3,8 1,4 3,7 5,0 4,3 33,6 12,7 0,2 0,4 0,2 1,1 0,0 0,8 0,0 0,8 100
8 Telemark 37,8 4,1 1,6 7,8 7,1 4,4 22,3 12,4 0,3 0,4 0,1 1,1 0,0 0,7 0,0 0,0 100
9 Aust-Agder 26,8 4,0 1,2 6,2 12,0 6,3 26,3 13,7 0,3 0,0 0,1 0,7 0,0 2,4 0,0 0,0 100
10 Vest-Agder 23,5 2,8 0,9 4,6 18,9 4,5 24,6 14,2 2,1 0,0 0,2 1,6 0,1 2,0 0,0 0,0 100
11 Rogaland 27,4 2,9 0,6 5,7 10,9 4,7 28,9 15,8 0,1 0,4 0,2 0,8 0,1 1,6 0,0 0,0 100
12 Hordaland 27,8 4,0 1,9 5,1 8,1 6,5 28,8 14,0 0,4 0,3 0,3 1,6 0,1 0,6 0,0 0,6 100
14 Sogn og Fjordane 27,0 4,3 1,6 25,7 6,6 7,4 16,9 7,6 0,0 0,4 0,3 0,6 0,0 0,0 0,0 1,6 100
15 Møre og Romsdal 25,7 3,1 0,6 8,9 8,7 7,5 22,0 16,4 0,2 0,4 0,2 0,5 0,0 0,5 0,0 5,2 100
16 Sør-Trøndelag 40,5 5,3 2,0 7,3 3,8 5,1 23,0 9,1 0,5 0,2 0,2 1,7 0,1 1,2 0,0 0,0 100
17 Nord-Trøndelag 42,9 5,4 0,7 19,7 3,9 4,9 12,6 8,5 0,2 0,3 0,2 0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 100
18 Nordland 35,6 5,2 3,7 7,8 3,6 4,0 21,3 15,2 0,2 0,0 1,2 1,0 0,1 0,7 0,0 0,3 100
19 Troms 31,0 5,4 3,6 8,5 3,9 4,1 23,5 15,5 0,1 0,2 2,9 1,3 0,1 0,0 0,0 0,0 100
20 Finnmark 39,6 6,1 0,9 3,9 3,2 4,8 20,4 9,6 0,1 0,4 6,4 0,6 0,0 0,0 4,0 0,0 100
99 Total 33,2 4,3 1,7 6,3 5,8 5,7 27,6 11,8 0,3 0,2 0,4 1,3 0,1 0,9 0,1 0,4 100

Representanter

rediger

Tabellen nedafor viser antall innvalgte representanter i kommunestyrer (K) og fylkesting (F) fordelt på parti og kjønn. Talla baserer seg på hvilken liste representanten stod på ved valget. Kandidater på felleslister er ført som «andre».

Parti Menn (K) Kvinner (K) I alt (K) Kvinneandel (K) Menn (F) Kvinner (F) I alt (F) Kvinneandel (F)
A 1896 1482 3378 43,9 128 125 253 49,4
SV 177 185 362 51,1 16 14 30 46,7
R 38 19 57 33,3 2 3 5 60,0
Sp 863 557 1420 39,2 37 24 61 39,3
KrF 416 237 653 36,3 25 21 46 45,7
V 389 251 640 39,2 23 18 41 43,9
H 1519 828 2347 35,3 110 78 188 41,5
Frp 837 306 1143 26,8 60 32 92 34,8
Dem 8 0 8 0,0 1 0 1 0,0
Kyst 26 15 41 36,6 2 1 3 33,3
MdG 13 5 18 27,8 1 0 1 0,0
P 38 12 50 24,0 3 0 3 0,0
Andre 450 218 668 32,6 3 1 4 25,0
Total 6670 4115 10785 38,2 411 317 728 43,5

Andelen kvinner i kommunestyrene er om lag på samme nivå som i forrige periode.

Det er innvalgt 268 innvandrere, 45 flere enn ved forrige valg. Dette utgjør 2,5 prosent av det totale antallet representanter. 67 prosent av disse (180 representanter) har bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS. De øvrige 88 har bakgrunn fra EU/EØS, Nord-Amerika og Oseania. SV har med 5 prosent størst andel innvandrere blant sine representanter, etterfulgt av Arbeiderpartiet med 4 prosent og Høyre med 2 prosent. Minst andel av de større partia har Senterpartiet med 0,4 prosent. I A og H har innvandrerrepresentasjonen økt ett prosentpoeng fra forrige periode, mens SVs andel har gått ned med to prosentpoeng.

De aldersmessig største gruppene i kommunestyrene er 40–49 år og 50–59 år, med henholdsvis 29 og 26 prosent. I velgerbefolkninga utgjør disse gruppene 19 og 17 prosent. Menn i gruppa 40–59 år utgjør høsten 2011 35 prosent av alle innvalgte, men bare 18 prosent av innbyggere med stemmerett. Lavest representasjon har kvinner på 60 år (4 prosent) og unge under 30 år (5 prosent av representantene). Det er små endringer i alderssammensetninga sammenlikna med 2007-valget.

55 prosent av de kvinnelige representantene har fullført høyere utdanning av lavere eller høyere grad. For menn er tilsvarende tall 41 prosent. SV har flest representanter med høyere utdanning, 75 prosent. For Frp er tallet 23 prosent. 42 prosent av kommunestyrerepresentantene har ei årsinntekt på over 500 000 kroner, ei økning på 19 prosentpoeng fra 2007.

44 prosent av kommunestyrerepresentantene blei gjenvalgt, 47 prosent av mennene og 39 av kvinnene. Høyest andel gjenvalgte var det i Møre og Romsdal og Østfold med henholdsvis 50 og 48 prosent. Lavest andel gjenvalgte var det i Oslo og Troms, med 31 og 39 prosent.[21]

Ordførere

rediger

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Norge 2011–2015

Tabellen viser ordførere og varaordførere fordelt på parti. Partiplassering er basert på valglistas navn, slik at valgte fra felleslister står oppført under «andre».

Parti Ordførere Varaordførere Fylkesordførere Fylkesvaraordførere
A 154 107 8 3
SV 3 11 0 0
R 0 1 0 0
Sp 86 71 2 4
KrF 17 37 0 6
V 6 32 0 2
H 119 88 8 1
Frp 11 48 0 2
P 0 2 0 0
Andre 33 32 0 0
Sum 429 429 18 18

Sammenlikna med 2007-valget var det Høyre og Senterpartiet som økte sin andel av ordførere. Høyre fikk 44 nye ordførere, mens Sp fikk tre nye. Høyre er dermed det nest største ordførerpartiet. Arbeiderpartiet tapte 25 ordførere i forhold til sist valg, men blei fortsatt størst målt etter ordførertall. Lokale lister fikk i alt 17 ordførere mot åtte i 2007. De tre regjeringspartia fikk til sammen 57 prosent av landets ordførere mot 62 prosent forrige gang.

Ordførervalga gav Norge 96 kvinnelige ordførere (22 prosent), en mindre enn ved 2007-valget. Arbeiderpartiet har flest med 34 kvinnelige ordførere (17 færre enn sist), mens Høyre har 32 (20 flere enn sist). Senterpartiet har 16 kvinnelige ordførere (som sist), Kristelig Folkeparti har 5 (tre færre), Venstre Har to (en i minus). SV har en som sist, mens Fremskrittspartiet mista den ene de hadde.

Høyre og Frp fikk flest nye varaordførere med henholdsvis 33 og 12 nye. På den andre sida tapte A, KrF, Sp og SV henholdsvis 16, 14, 12 og 11 varaordførere i forhold til 2007.

73 kommuner har ordfører og varaordfører fra samme parti: 47 fra A, 16 fra Høyre, 9 fra Sp og en fra Venstre. Ved forrige valg hadde 85 kommuner «ettpartiledelse». I 135 av kommunene kommer både ordfører og varaordfører fra regjeringskoalisjonen (A, Sp, SV). I 140 kommuner er det kombinasjoner som krysser grensene for dagens regjerings- og opposisjonspartier. Sp og Høyre deler toppverva i 44 kommuner, mens Høyre og A har delt makta i 40 kommuner.

Høyre og A fikk ved 2011-valget åtte fylkesordførere hver, mens Sp fikk de to resterende. Høyre vant dermed to, A og Sp opprettholdt sitt antall, mens KrF mista sine to fylkesordførerverv til Høyre (Vest-Agder og Hordaland).

Ved konstitueringa av kommunestyrene etter valget i 2011 blei det valgt i alt 3176 formannskapsmedlemmer, herav 59 prosent menn (om lag det samme som ved valget i 2007). Fire av ti formannskapsmedlemmer blei gjenvalgt, 65 prosent av disse var menn.

Folkeavstemning

rediger

I Aust-Agder fylke var det samtidig med valget rådgivende folkeavstemning over et forslag om å slå sammen de to Agder-fylkene.[N 5] Resultatet blei 32,2 prosent for sammenslåing og 65,3 prosent mot, med 2,6 prosent blanke stemmer.[22]

Kommunevis blei resultata disse:[23]

Kommune For Mot Avgitte stemmer
Arendal 17,2 80,4 19476
Birkenes 66,8 30,6 1583
Bygland 60,5 36,7 633
Bykle 53,3 41,4 473
Evje og Hornnes 75,3 21,8 1548
Froland 9,7 89,0 2363
Gjerstad 9,7 87,6 1225
Grimstad 38,6 57,3 9033
Iveland 69,3 26,3 654
Lillesand 78,9 19,1 4686
Risør 18,8 79,1 3395
Tvedestrand 17,0 80,3 2947
Valle 72,6 25,4 615
Vegårshei 10,5 88,1 1107
Åmli 20,4 77,2 958

Det var altså svært ulik oppfatning kommunene imellom. Kommunene Iveland, Birkenes og Lillesand sendte etter valget søknad til staten om å bli overflytta til Vest-Agder.[24]

Se også

rediger

Noter

rediger
  1. ^ Også i Fastlands-Norge var det mulig med tidligstemming mellom 1. juli og 9. august. Dette var imidlertid ei mer beskjeden ordning enn vanlig forhåndsstemming, idet den enkelte velger måtte ta kontakt med sin kommune for å gjøre avtale om stemming. Se Du kan stemme allerede fra 1. juli, på valg.no; besøkt 15. august 2011.
  2. ^ Oslo er i denne sammenheng bare regnet som kommune.
  3. ^ Inderøy og Mosvik kommuner blei slått sammen med virkning fra 2012 og skulle dermed bare velge ett felles kommunestyre.
  4. ^ Se fylkeskommunens nettsider om dette Arkivert 10. oktober 2011 hos Wayback Machine..
  5. ^ Se fylkeskommunens nettsider om dette Arkivert 10. oktober 2011 hos Wayback Machine..

Referanser

rediger
  1. ^ Kommunal- og regionaldepartementet: Informasjon om antall valgdager, antall representanter som skal velges og valgkretser. Kommunestyrevalg.
  2. ^ Tall fra Kommunal- og regionaldepartementets resultatsider; besøkt 27. desember 2011.
  3. ^ Gjennombrudd Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine. Hentet fra mdg.no 17.09.11
  4. ^ Kilde for valgresultater: Kommunal- og regionaldepartementets valgsider, valg.no: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2011. Besøkt 13. september 2011. .
  5. ^ Det norske Arbeiderparti vedtok våren 2011 å skifte navn til Arbeiderpartiet. Navneskiftet blei imidlertid vedtatt for seint til at det nye navnet kunne benyttes på stemmesedlene i 2011. Jf. Kommunal- og regionaldepartementet: Behandling av listeforslag – partibetegnelse og partilogoer; besøkt 19. juni 2011.
  6. ^ Rødt stilte ved valget i 2007 under navnet Rød Valgallianse.
  7. ^ Kilde for valgresultater: Kommunal- og regionaldepartementets valgsider, valg.no: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2011. Besøkt 18. september 2011. .
  8. ^ Partiets registrerte navn er endra fra Demokratene ved tidligere navn til Demokratene i Norge denne gangen. Departementets offisielle resultatsider regner dette som to ulike partier, noe som gjør at 2011-resultatet ses på som framgang (fra null). Demokratene fikk imidlertid 0,3 prosent av stemmene også ved kommunestyrevalget i 2007 og 0,1 prosent ved stortingsvalget i 2009. Om en velger å ta hensyn til dette, må også tallet for «andre» nederst i tabellen justeres.
  9. ^ Kommunal- og regionaldepartementet: 11 kommunar får prøve e-val i 2011.
  10. ^ «Nøkkelgruppa for e-valet utnemnd», på valg.no; besøkt 15. august 2011.
  11. ^ Statistisk sentralbyrå: Økning i valgdeltakelsen; besøkt 27. desember 2011.
  12. ^ Kommunal- og regionaldepartementet: Forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget 2011.
  13. ^ Tall fra valg.no.
  14. ^ «Fleire unge politikarar der unge røyster», pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet 19. desember 2011; besøkt 28. desember 2011.
  15. ^ NRK Rogaland: Her styrer AP, uansett valgresultat
  16. ^ Talla, som er generert fra Statistisk sentralbyrås statistikkbank, avviker i noen tilfeller noe fra opplysninger i pressa og på partienes nettsteder.
  17. ^ 2007-talla gjelder Rød Valgallianse.
  18. ^ Kommunal- og regionaldepartementet: Statistikkark («nøkkeltall» fra valg.no; besøkt 15. august 2011.
  19. ^ «Valglister etter terroraksjonen», på valg.no; besøkt 16. august 2011.
  20. ^ «Valgets største vinnere og tapere», nrk.no 13. september 2011; besøkt 23. april 2013.
  21. ^ Kilde for opplysningene om kommunestyrerrepresentantene: «Ingen økning i kvinneandelen», artikkel på Statistisk sentralbyrås nettsted, oppdatert 20. desember 2011; besøkt 1. januar 2012.
  22. ^ Resultatside Arkivert 26. november 2011 hos Wayback Machine. på nettstedet til Aust-Agder fylkeskommune. Resultatet blei godkjent i valgstyremøte tirsdag 4. oktober 2011.
  23. ^ Tall fra fylkeskommunens nettsted. Prosentene gir ikke 100 som sum, da det også forekom blanke og forkasta stemmer.
  24. ^ «Vil vest i aust», Aftenposten 10. oktober 2011.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kommunestyre-_og_fylkestingsvalget_2011&oldid=22770779»