Wikipedia

Kautokeino

kommune i Troms og Finnmark

Kautokeino (nordsamisk: Guovdageaidnu[5], kvensk[6] og finsk[7]: Koutokeino), er en kommune i Finnmark i Nord-Norge. Kommunen ligger på Finnmarksvidda og grenser til Finland (Enontekis i sør og sørvest og Enare i sørøst), og i Norge til Nordreisa i vest, Kvænangen i nordvest, Alta i nord og Karasjok i øst. Kautokeino er landets største kommune i areal, nesten like stor som de to neste til sammen, og omtrent en fjerdedel av Danmarks areal. Administrasjonssenteret i kommunen er tettstedet Kautokeino.

Guovdageainnu suohkan
Kautokeino kommune
Beaivváš Sámi Theatre Kautokeino 2014.jpg

Våpen

Kart over Guovdageainnu suohkan Kautokeino kommune

LandNorge Norge
FylkeTroms og Finnmark
Statuskommune
Innbyggernavnkautokeinoværing
Grunnlagt1851
Oppkalt etterKautokeino
Adm. senterKautokeino
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
9 707,35 km²[3]
8 968,87 km²[2]
738,48 km²[2]
Befolkning2 877[4] (2022)
Bef.tetthet0,32 innb./km²
Antall husholdninger1 123
Kommunenr.5430
Høyeste toppMollejus (973,9 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerHans Isak Olsen (KFL) (2019)
Map
Kautokeino
69°00′41″N 23°02′29″Ø
Kautokeino på Commons

Opprinnelsen til det norske navnet Kautokeino er det finske/kvenske navnet Koutokeino eller det nordsamiske navnet Guovdageaidnu; disse er forskjellige skrivemåter for det samme navnet[8]. Det nordsamiske og norske navnet er likestilt. Kautokeino regnes som det kulturelle hovedsetet for det nordsamiske området, og rundt 90 % av innbyggerne snakker nordsamisk.[9] Kautokeino var den første og lenge den eneste kommunen i Norge som likestilte samisk med norsk i offentlig forvaltning. Kommunevåpenet er en gullavvu med blå bakgrunn.

Kommunen er sete for en rekke samiske kultur- og utdanningsinstitusjoner. Den er Norges største samekommune[trenger referanse] og største reindriftskommune[trenger referanse]. Kautokeino har vært senter blant annet for Kautokeino-opprøret i 1852 og Alta–Kautokeino-utbyggingen.

GeografiRediger

Kautokeino grenser i nord mot Kvænangen og Alta, i øst mot Karasjok og i vest mot Nordreisa. Mot sør grenser kommuner mot Enontekis og Enare kommuner i Finland. Tettsteder og bygder i kommunen er Kautokeino (Guovdageaidnu), Masi (Máze), Hemmogieddi/Stornes, Šuoššjávri, Økseidet (Ákšomuotki), Láhpoluoppal, Siebe, Áidejávri, Soahtefielbma og Ávži. Det finnes ca. 10 000 fiskevann innenfor kommunegrensene. Kommunen er Norges største i utstrekning, og er nesten dobbelt så stor som Norges nest største kommune, Karasjok. Med sine nærmere 10 000 kvadratkilometer er Kautokeino større enn to av landets fylker. Det høyeste punktet i kommunen er fjellet Mollejus, med en topp som rager 974 meter over havet,[1] på grensa mot Nordreisa kommune i vest.

DemografiRediger

 
Kautokeino sentrum
Foto: Sara Victoria Andersen
 
Kautokeino

Innbyggerantallet i Kautokeino kommune var 2877 i 2022.[10] Det bodde 1 510 mennesker i Kautokeino tettsted per 1. januar 2022[11]. I Masi, som ligger mellom Kautokeino og Alta. bor det nærmere 400 mennesker. 90 % av kommunens innbyggere er samiskspråklige. 763 av innbyggerne er mellom 0 og 19 år.

NavnRediger

Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk, og heter offisielt Kautokeino kommune på norsk og Guovdageainnu suohkan på nordsamisk. Det samiske navnet Guovdageaidnu kan bety «midt på vegen/midtvegs», og kan komme av at det er like langt fra Kautokeino til Alta (gammel markedsplass), til Karesuando i Sverige, til Nordreisa i Troms og til Karasjok. Det finnes også andre teorier om opprinnelsen til navnet, blant annet at det viser til et sted der det vokser sennegras.

På kvensk er navnet Koutokeino. Betydningen av ordet kouto er noe uklart, men finnes blant annet også brukt i kvenske stedsnavn i Sør-Varanger og Tana, samt i navnet Koutojärvi i Övertorneå kommune i Sverige. Et nærliggende kvensk ord er adjektivet koutu som betyr 'bred'. Andreleddet keino kan bety 'retning, sti, (ferdsels)vei'[12]', og forekommer i mange kvenske stedsnavn i Nord-Norge.

PolitikkRediger

Kommunestyrevalget 2019Rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Kautokeino Fastboendes Liste 25,9 +5,0 374 −12 5 +1 1
Kautokeino Flyttsameliste 19,8 −4,7 286 −100 4 −1 1
Senterpartiet 15,1 +14,3 219 +205 3 +3 1
Arbeiderpartiet 11,8 −14,4 170 −243 2 −3
Venstre 10,2 +2,0 147 +18 2 1
Sámeálbmot Listu 8,4 −2,4 121 +121 2 1
Høyre 6,4 +2,6 93 +33 1
Sosialistisk Venstreparti 2,5 +0,5 36 +5
Andre −2,8 −45
Valgdeltakelse/Total 64 % 1446 19 5
Ordfører: Hans Isak Olsen (GDL - Guovdageainnu Dáloniid Listu) Varaordfører: Isak Ole J. Hætta (V)
Merknader: Kilder: valgresultat.no og Kautokeino kommune − Kommunestyret 31.10.2019

Kommunestyrevalget 2015Rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 26,2 +18,2 413 5 +3 2
Kautokeino Flyttsameliste 24,5 -1,3 386 5 0 1
Kautokeino Fastboendes Liste 20,9 +6,8 329 4 +1 1
Sámeálbmot Listu 10,8 +10,8 170 2 -3
Venstre 8,2 -3,2 129 2 0 1
Høyre 3,8 -3,8 60 1 -1
Sosialistisk Venstreparti 2,0 +2,0 31
Fremskrittspartiet 1,8 -1,7 29
De Kristne 1,0 +1,0 16
Senterpartiet 0.9 -2,0 14
Valgdeltakelse/Total 67,3 % 1579 19 5
Ordfører: Johan Vasara (Ap) Varaordfører: Anders Buljo (Kautokeino Flyttsameliste)
Merknader: Kilde: http://valgresultat.no og NRK

HistorieRediger

IstidenRediger

Området der Kautokeino tettsted ligger ble isfritt for omtrent 10500 år siden. Den nordlige delen av dagens Kautokeino kommune ble isfritt først, omtrent 500-800 år før Kautokeino tettsted. Innlandsiden trakk seg sørover før den forsvant helt fra Nordkallotten for 9600 år siden, sist i Sarek i Sverige[13]

SteinalderenRediger

I Kautokeino finnes det spor etter menneskelig aktivitet som strekker seg 7000-9000 år tilbake i tid. Ved Kautokeino kirke er det funnet pilspisser hvor dateringen strekker seg over et stort tidsrom. De eldste pilspissene dateres til 5000-7000 år f.kr, mens de yngste dateres til 1000-2000 år f.kr.[14] I 2020 gjorde Universitetet i Tromsø arkeologiske utgravninger ved Gáidnomanjávri I Kautokeino, omtrent 300 meter nordøst av kirken.[15] Der ble det gjort funn av blant annet brente beinrester, hvor de eldste ble datert til 4846-5009 f.kr.[14]

I Juntevađđa, ca 10 kilometer nord for Kautokeino, ble det i 2018 gjort arkeologiske utgravninger. Resulatatene fra prøvene viser at det har vært menneskelig aktivitet i området som er blitt datert tilbake til 5560-5520 år f.kr. Blant annet ble det identifisert beinrester av reinsdyr.[16]

JernalderenRediger

Junttevađđa har spor etter menneskelig aktivitet som strekker seg over en lang tidsperiode. Arkeologen Povl Simonsen gjorde i 1967 utgravninger ved Junttevađđa, der han avdekket totalt 10 steinrøyser som lå i rekke med mellom 5 og 13 meters mellomrom. Han fant trekulllag i steinrøysene, og mente dette var branngraver. Disse steinrøysene er datert til omtrent 1050 e.kr.[17] Senere forskning har imidlertid konkludert med at det ikke er branngraver, men solide ildsteder tilknyttet teltboplasser som er blitt benyttet av den samiske befolkningen.[18]

Perioden 1550–1751Rediger

Frem til 1751 var Kautokeino en del av Sverige.[19]

Det finnes lite skriftlig kildemateriale om Kautokeino fra før omkring 1550. Fra 1553 begynte Gustav Vasas fogder systematisk beskatning av samene i Kautokeinoområdet.[20] Det eksisterer skattelister fra 1553 til 1608, bortsett fra for året 1565. I tillegg finnes det en oversikt over manntall og regnskapsliste for 1553. Peter Lorenz Smith skriver i boken Kautokeino og Kautokeino lappene: en historisk og ergologisk regionalstudie fra 1938 at "lappbyen" i Kautokeino hadde 8 personer i skattemanntallet i 1553. I dag brukes uttrykket siida for det det Smith kalte «lappby». Han anslår videre at det totalte innbyggertallet i Kautokeino siidaen til 48 mennesker basert på en antakelse på 6 personer per hushold.[20] I det svenske skatteregnskapet fra 1553 kalles Kautokeino for Kwothekyla byen. Smith mener det kan være en sammensettng av ordene goahti (samisk for en større lavvo) og kylla (finsk for grend).[21] Siidaen lå på Goahtedievva, som ligger i nærheten av dagens Kautokeino kirke.[21] Funn helt fra steinalderen til vår tid viser at området har vært påvirket av menneskelig aktivitet i 9000 år.[14]

Skatteytere i Kautokeino-siidaen i 1553[22]
Navn Skatt betalt
Pedher Arensson 3 reinskinn
Oluff Persson 3 reinskinn
Gerall Jonsson 3 reinskinn
Nils Olsson 3 reinskinn
Oluff Nilsson 3 reinskinn
Æuart Arensson 3 reinskinn
Andhers Jonsson 3 reinskinn
Sombe Olsson 3 reinskinn

I tillegg til siidaen i Kautokeino lå det innenfor dagens Kautokeino kommune også en siida ved Lahpojávri. I 1553 var det der 6 personer i skattemantallet og med Smiths antakelse om 6 personer per hustand et innbyggertall på 36 personer.[21]

Den første presten som holdt gudstjeneste i Kautokeino var Johannes Jonæ Tornæus fra Övertorneå. Dette skjedde i 1641. Gudstjenesten ble avholdt i en liten tømmerkoie som nettopp var satt opp. Det skal ha vært Kautokeinos første trebygning.[21] I dag er resten av denne tømmerkoien bevart i Kautokeino museum.[23]

Den første fastboende presten var svenske Amund Isaksen Curtelius. Han overvintret i Masi fra 1674 til 1675.[21] Han ble etterfulgt av Johan Tornberg. I 1682 ble han igjen etterfulg av sin bror, Anders Nicolai Tornensis.[24][25] Tornensis fikk bygget prestegård i Kautokeino, og startet bygging av Kautokeino gamle kirke i 1701. Kirken ble innviet 11. februar 1703, og fikk navnet «Hellig Karls kirke».[26] Gamle Kautokeino kirke var innviet som kirke i 241 år og 296 dager før den ble brent ned av den tyske okkupasjonsmakten 3. desember 1944[27], og var da Finnmarks eldste protestantiske kirke.[28]

Adolf Steen skriver i boken Kautokeinostudier at reindriftssamene begynte å få faste vinterboplasser først på 1740-tallet. Dette ble nødvendig pga økning i både folk og reinsdyr.[29]

Perioden 1751–1939Rediger

I 1752 er kyrokherde Johan Björkman registerert som den eneste fastboende i Kautokeino. I 1756 blir det oppgitt at det bor 3 fasboende familier på kirkestedet, det er Matz Hinderson Hetta, klokker Michel Andersson Kemi og Olaff Andresson Torenensis. Reindriftsamene rundt Kautokeino lever en nomadisk tilværelse og følger reinens vandringer.[30]

Fra 1837 til 1851 var Kautokeino del av daværende Kistrand kommune.

Kautokeino-opprøret 1852Rediger

I 1852 gikk en gruppe samer til angrep på representanter for den norske staten. Opprørerne ble overmannet av andre samer. To av opprørerne ble drept i denne kampen. Siden ble to av lederne henrettet ved halshugning. Opprøret er historisk enestående; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har ellers ikke ført til voldelige konflikter med tap av menneskeliv. Etter opprøret fulgte en periode med sterkere assimilering av det samiske folket i Norge.

Hendelsen har siden fått betegnelsen Kautokeino-opprøret.

Første samiske ordførerRediger

Ole Isaksen Hetta blir i 1859 den første samiske ordføreren i Kautokeino.[31]

Folkeavstemningen om unionsoppløsningen i 1905Rediger

I Kautokeino stemmer 100% av de som avga stemme for at Norge skulle være kongedømme etter unionsoppløsningen med Sverige. Kautokeino var 1 av 2 kommunner i Norge der 100% stemte for kongedømme.[32]

Otto von Rosen affærenRediger

Mellom 15. og 20. januar 1917 blir den svenske baronen Otto von Rosen arrestert i dagens Kautokeino kommune eller i dagens Karasjok kommune, i grensetraktenen mot Finland.[33] Han var mistenkt for spionasje.[34] [35] [36] Han blir sendt til Kristiania og løslatt i februar 1917 uten å bli dømt, men utvist til Sverige. Det viser seg at når baggasjen hans blir gjennomgått at den inneholder spionutstyr og en sukkerbit som inneholdt miltbrann bakterier. Dette ble bekreftet ved analyser 80 år senere.[37] Otto von Rosen var omtalt i avisene for mistentkelig aktivitet i Karesuando område tidligere i januar, og da mistenkt for å være tysk spion.[38] Finland var i 1917 en del av det russiske riket og i krig med Tyskland. Fra Karesuando til Kautokeino er det omtrent 70 kilometer i luftlinje.

Spanskesyken 1919Rediger

Kautokeino ble kraftig rammet av en bølge av spanskesyken i januar 1919; den måneden døde det 24 mennesker i kommunen, tilsvarende 2,2% av befolkningen.[39] Kautokeino hadde i 1920 et inbyggertall på 979 personer.[40]

Telefon til KautokeinoRediger

Kautokeino blir tilknyttet telefonnettet i landet i oktober 1919 da telefonlinjen til Alta blir ferdigstilt.[41]

Kronprinsparet besøker KautokeinoRediger

Tirsdag 27. mars 1934 ankommer kronprins Olav og kronprinsesse Marta Kautokeino. Kronprinsparet oppholder seg i Kautokeino til torsdag 29. mars (skjærtorsdag) før turen går videre til Karasjok. I Kautokeino blir kronprinsparet møtt av 80 barn som synger 3 sanger på samisk til ære for de kongelige ved ankomst. På skjærtorsdag deltar kronprinsparet på gudstjeneste i Kautokeino gamle kirke fra 1701 før avreise videre til Karasjok.[42]

Nomadisk livRediger

Adolf Steen skriver i boken Kautokeinostudier at det på 1930-tallet var 1 vinterhus på østfjellet noe som betyr at de aller fleste reindriftsamene fortsatt bodde i lavvo og i gamme året rundt.[43]

Kautokeino under andre verdenskrigRediger

1940Rediger

Under krigen ved Narvikfronten våren 1940 deltok det fire soldater fra Kautokeino; de tilhørte Alta bataljon.[44]

I august 1940 kom fire tyske soldatene til Kautokeino med elvebåt; de var de første tyske soldatene på stedet. De reiste igjen, og det var ikke fast tysk tilstedeværelse i Kautokeino før vinteren 1941. Da rekvirerte de skoleinternatet til innkvartering.[45]

1942Rediger

En serbisk krigsfange ved navn Bora Ivankovic ble høsten 1942 arrestert av tyskerne og henrettet i Kautokeino. Han hadde sammen med Petar Filipovic klart å rømme fra fangeleiren i Karasjok. Petter Filipovic klarte etter 28 dager på flukt å komme seg inn til Sverige.[46]

I 1942 planla tyskerne å bygge en jernbanelinje gjennom Kautokeino kommune. Linjen skulle gå via Reisadalen til Kautokeino og videre til Karasjok. Jernbanen var en del av den tyske Polarbanen, som etter planen skulle gå hele veien fra Fauske til Kirkenes. Planen ble oppgitt i 1943.[47]

1943Rediger

Tyskerne bygde i 1943 en feltflyplass med en rullebane på 1200 meter i Kautokeino.[48] Ved enden av rullebanen ligger det fortsatt vrakdeler av en tysk Junkers Ju 52.[49]

1944Rediger

Odd Mathis Hætta skriver i boka Samebygder på Finnmarksvidda 2 om tre serbiske fanger som hadde rømt fra en fangeleir og som ble innhentet av tyskerne og henrettet. Dette skjedde ved Áidejávri, 30 kilometer sør for Kautokeino i august 1944. Likene ble gravd opp og fraktet til Kautokeino av norske soldater våren 1945.[50] Det er sannsynlig at fangene var av en annen nasjonalitet enn serbiske, ettersom de serbiske fangene ble holdt fanget I Karasjok fra 23. juli 1942 til 15. desember 1942, og denne hendelen skjedde to år senere.[51]

Et tysk Focke-Wulf Fw 189 rekognoseringsfly nødlandet 15. oktober 1944 på en innsjø som ligger 13 kilometer sør for Kautokeino. Innsjøen fikk navnet Flyvarjávri til minne om havariet.

Høsten 1944 ble 139. Gebirgsjäger-brigaden stasjonert i og rundt Kautokeino. Styrken besto av omtrent 5000 soldater og hadde ankommet Kautokeino området senest 29. oktober 1944.[52] Den 139. Gebirgsjäger brigaden ble dannet 5. juni 1944 av restene av det 139. Gebirgsjäger-regimentet.[53] Sjefen for brigaden i Kautokeinoområdet var oberst Schirmbacker, han var utlånt fra 6. SS Gebirgsjäger-divisjonen.[54] Det 139. Gebirgsjäger-regimentet var for øvrig den tyske enheten som holdt på å bli nedkjempet av norske styrker ved Bjørnfjell i juni 1940, før Norge måtte kapitulere da de allierte trakk seg ut. Alta bataljon, hvor det også deltok soldater fra Kautokeino, var blant de norske enhetene som deltok i kampene ved Bjørnfjell. Den østerrikske soldaten Toni Russold deltok i kampen mot Alta bataljon i Narvik i 1940, og var en del av styrken som utgjorde flankesikringen i Kautokeino høsten 1944.[55]

Brigadens oppdrag i Kautokeino høsten 1944 var å utgjøre flankesikringen for Sturmbock-Stellung linjen som gikk tvers over finskekilen nord for Karesuando. Tyskerne etablerte stillingene ved Kautokeino siden de fryktet alliert landgang i Hammerfest og et angrep via Alta, rett sørover mot Finland over Finnmarksvidda for å avskjære det 18. armekorpsets tilbaketrekning ut av Finland gjennom finskekilen.[56] Sør og sørvest for Kautokeino var det etablert forsvarsstillinger ved Máttavárri, Joppevárri, Áddjit, Gálggovárri og Junkkavárri.[57]. De siste tyske soldatene trakk seg ut fra stillingen i Kautokeino den 3. januar 1945. Ruten de fulgte var en provisorisk kjerrevei som gikk sørvestover fra Kautokeino til Goathteluoppal, videre til Hirvas i Finland og tilslutt bilveien gjennom finskekilen til Skibotn i Norge.[52][58] I juni 2022 ble det funnet skarpe granater i området rundt de tyske stillingen fra 1944 ved Máttavárri, 5 kilometer sør for Kautokeino.[59] Høsten 1941 var det bare 100 av 2000 tusen soldater igjen fra 139. Gebirgsjäger-regimentet av de som hadde deltatt i felttoget i Narvik, sånn sett må Toni Russolds periode i regimentet og brigaden, fra felttoget i Narvik helt til Kautokeino høsten 1944, ha vært en av de lengste.[60]

Den 23. oktober 1944 ble det avholdt et møte i Kautokeino med representanter for tyskerne, nazipolitiet, politimester Hoem og representanter for Kautokeino kommune. Kommunen kom til enighet med nazistene og tyskerne om at befolkningen i Kautokeino sammen med de store reinfllokkene skulle evakuere til Helligskogen i Troms og møte tyskerne der. Tyskerne ønsket å overta kontrollen over reinflokkene, og hensikten var tredelt: reinsdyrene utgjorde en stor matreserve for tyskerne, videre ville tyskerne hindre at de allierte fikk tak i denne matreserven, og de fryktet at sovjetiske styrker kunne ta i bruk kjørerein til transport, på tilsvarende måte som rein var blitt brukt til transport ved Murmanskfronten.[61] Avtalen ble meddelt befolkningen på norsk. Imidlertid ble den muntlige ordren til befolkningen gitt på samisk, og der ble befolkningen bedt om å evakuere til Helligskogen ved Anarjohka i øst. Politimester Hoem var klar over at den muntlige ordren på samisk var forskjellig fra den skriftlige på norsk. Befolkningen skulle forlate Kautokeino innen 30. november 1944. Resulatet ble at befolkningen hørte på den muntlige ordren på samisk og unnlot å evakuere til Helligskogen i Troms, i stedet rømte de ut på Finnmarksvidda og spredte seg ut over et stort område. Tyskerne gikk glipp av kjøttreserven som reinflokkene ville ha representert, og befokningen unndro seg tvangsevakuering.[62] Av Kautokeinos 1330 innbyggere ble 47 personer tvangsevakuert sørover. Skjebnen til to kvinner som ble syke og tvangsevakuert sørover er fortsatt ukjent.[63]

Nedbrenningen av KautokeinoRediger

Utdypende artikkel: Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms

Kautokeino ble brent ned av tyske styrker. Tyskerne begynte brenningen av Kautokeino kirkested 20. november 1944, og nedbrenningen var fullført den første uken i desember[63][64] Av 220 bygninger ble 168 brent, blant annet gamle Kautokeino kirke fra 1701, som ble brent 3. desember 1944.[27]

KrigsfangeleirRediger

Det lå en krigsfangeleir med omtrent 200 sovjetiske fanger i Kautokeino under krigen. Det finnes lite skriftlig informasjon om denne leiren.

Kautokeino etter andre verdenskrigRediger

1946:

  • Tirsdag 5. februar melder Finnmarksposten at det har vært gjort forsøk med amerikanske beltebiler på strekningen Alta-Kautokeino og at testene viser at de kan klare strekningen på 5 timer sammenlignet med reinsdyr som trekker pulk som bruker 3 dager på samme strekning.[65]
  • Mandag 11. november melder avisen Tromsø at den svenske "nomadeskoleinspektøren" Israel Roung hadde søkt om en 4 ukers studieopphold i Kautokeino for å studere samisk språk.[66]

1948:

  • 25. januar brenner gjenreisningsadministrasjonens brakke ned til grunnen. Bygget var på omternt 300 kvadratmeter og var fraktet til Kautokeino fra Sverige etter krigen. Lensmannskontoret hadde holdt til i brakken men hadde nettopp flyttet ut.[67]
  • I januar og desember blir det meldt om ulveflokker på opptill 30 dyr som river ihjel rein og sprer reinflokkene i områdene sør for Kautokeino. Det meldes om et ulveangrep mellom Áidejávri og Oskal, omtrent 20-30 kilometer for Kautokeino, som tar livet av 30-40 rein i januar og ulveangrep i samme område igjen i desember.[68][69][70]

1949:

  • Samferdelsedepartemenet bevilger i januar 280000 kroner for bygging av Kautokeino gjestgiveri [71] 280000 kroner i 1949 tilsvarer 6,7 millioner kroner i 2022.[72]
  • Lørdag 30. juli bli den permanente brua over Kautokeinoelven i Kautokeino sentrum åpnet for trafikk.[73]

1951: 1. februar overtar Nord-Norsk Hotelldrift driften av Kautokeino Gjestgiveri. Gjestgiveritet har 17 rom og 48 sengeplasser. Det er ikke innlagt vann i gjesterommen og oppvarmingen skjer med ved og koks.[74] Den er finansiert av staten og har vært drevet av hotelinspektoratet frem til Nord Norsk Hotelldrift overtok.[75] Gjestgiveriet sto ferdig i i slutten av 1950.[76]

1952:

  • Statens heimeyrkeskole for samer, senere Samisk videregående skole og reindriftskole åpner i Kautokeino.[77]
  • Den 3. september 1952 havarerer et Widerøe Norseman fly under landing på Gávdnjajávri inne i dagens Ánarjohka nasjonalpark. Alle de fire personene ombord slipper uskadd fra det, men flyet blir totalvrak. Flyet var på oppdrag for etteretningstjenesten for å levere militært utstyr til et depot som skulle tas i bruk i tilfelle Norge ble angrepet av Sovjetunionen.[78][79]

1953: Čábardasjohka kraftverk åpner 15. desember med en kapasitet på 150 kW, kraftverket forsyner 400-500 abonnenter.[80]

1954: Søndag 28. mars blir den første offisielle reinkappkjøringen arrangert i Kautokeino. Arrangementet finner sted i forbindelse med at Norges Reidriftsamers Landsforbund avholdt sitt landsmøte i bygda. Løypa var omtrent 2 km langt og gikk på elveisen nedstrøms fra brua og tilbake. Vinner av konkurransen ble Karen Anne Kemi.[81]

1955: Luftforsvarets stasjon i Kautokeino blir opprettet.

1957:

  • Fredag 22. februar åpner reinslakteriet i Kautokeino.[82][83]
  • Filmen Same Jakki av Per Høst som delvis er spilt inn i Kautokeino og handler om en familie fra Kautokeino har premiere torsdag 21. mars.[84]

1958: Kautokeino kirke innvies søndag 28. september.[85]

1959:

  • Torsdag 23. juli besøker kong Olav V Kautokeino. Det er første gang en norsk konge besøker bygda. I avisen Drammens tidene 24.jul er det bilde av kongen som hilser på 97 år gamle Marit Hætta under kongens besøk på gamlehjemmet.[86]
  • Juhls sølvsmie blir etablert i Kautokeino av Frank og Regine Juhls. Regine Juhls er opprinnelig fra Øst-Preussen mens Frank Juhls er fra Danmark.[87][88]

1960:

  • Veien fra Tangen Bru i Alta via Kløfta til Suolovuobmi blir tatt i bruk lørdag 22. oktober. Denne sterkningen er helårsvei og erstatter veien over Beskades som har vært vinterstengt.[89]
  • Veien frem til finskegrensen blir åpnet for trafikk tirsdag 8. november. De siste 1,7 km frem til grensen er fortsatt av dårlig kvalitet, men veien er farbar for biltrafikk. Store deler av veien (37 km av 42 km) er finansiert av Kautokeino kommune over kommunebudsjettet og gjennom lån kommunen har tatt opp i kommunalbanken.[90]

1961: Tuberkoloseepedemien i Kautokeino som har resultert i 45 påviste turberkolosetilfeller siden 1958 kommer under kontroll. Omfattende og systematisk skjermbildekontroll av befolkningen og vaksinasjon bidrar til å stoppe smitten. Epedemien i Kautokeino blir omtalt som den mest omfattende tuberkoloseepedemien i Norge de siste 60-årene.[91]

1962: Søndag 30.12 brenner Kautokeino gjestgiveri ned til grunnen. Ingen mennesker blir skadet.[92]

1963:

  • Folketallet i kommunen passerer 2000, med 2063 innbyggere per 1. januar.[93]
  • Guovdageainnu Sámi Searvi blir stiftet 1. desember 1963. Aslak Loso blir valgt som leder i lokalforeningen.[94]
  • 2. desember åpner kraftlinjen fra Nord-Troms til Kautokeino og strømforsyningen blir mer stabil med strømforsyning fra Kildalen kraftverk i tillegg til Čábardasjohka kraftverk. Strømforsyningen til Kautokeino har vært ustabil med strømrasjoneringer i perioder, dette siden kraftproduksjonen fra Čábardašjohká ikke har vært tilstrekkelig til å dekke forbruket i Kautokeino.[95]

1965:

  • I juni måned melder flere aviser at en Bisamrotte for første gang er skutt i Norge ved Galanito 13 km sørvest for Kautokeino[96][97]
  • Torsdag 11. november åpner helårsveien mellom Alta og Kautokeino. Veien blir ikke offisielt åpnet før senere og det gjenstår fortsatt en del etterarbeid, men veien er farbar vinterstid og Kautokeino har fått helårs veiforbindelse til Alta.[98]

1966: Turisthotellet i Kautokeino åpner i juli. Hotellet har 100 sengeplasser og koster 5 millioner kroner i 1966, tilsvarende 59 millioner kroner i 2022.[99][100][101]

1967: To multebærplukkere blir meldt savnet søndag 6. august. En dame på 60 år fra Tromsø var savnet i området Suolovuobmi 7 mil nord for Kautokeino, mens en mann på 75 år fra Alta var savnet i området vest for Oskal, to mil sør for Kautokeino[102]. Natt til 7. august var det svært dårlig vær på Finnmarksvidda, i Kautokeino falt det 42 mm nedbør det døgnet.[103] Det ble satt i gang en omfattende leteaksjon. Kvinnen ble funnet omkommet fredag 11. august[104], mens mannen ble funnet omkommet først to år senere, i august 1969[105].

1968: Bil og anleggsveien fra Kautokeino til Biedjovaggi blir påbegynt i månedskiftet juni-juli og åpner for biltrafikk i løpet av året.[106] [107] [108]

1969: Lørdag 19. april kommer kronprinsesse Sonja og kronprins Harald på besøk til Kautokeino. De ankommer fra Karasjok, delvis med snowmobil, snørekjøring og den siste strekningen med helikopter. Søndag 20. april deltar de på gudstjeneste i Kautokeino kirke, før de blant annet besøker gruveområdet i Biedjovaggi, 4 mil nord for Kautokeino, som er under oppføring.[109]

1970: Biedjovaggi gruver åpner første driftsperiode.[110]

1971: Kautokeino påskefestival arrangeres for første gang i Kautokeino.[111]

1973:

  • Nordisk samisk institutt blir opprettet og plasseres i Kautokeino.
  • 19. september ble en 74 år gammel rypejeger fra Harstad meldt savnet ved Sihccajavri, 3 mil sørøst for Kautokeino[112]. En stor leteaksjon ble satt i gang, med frivillige mannskaper, Heimevernet samt mannskaper fra Luftforsvarets stasjon i Kautokeino og Garnisonen i Porsanger. Opptil 150 mann deltok på det meste. Den organiserte leteaksjonen ble avsluttet onsdag 26. september uten funn. Mannen er aldri blitt funnet[113].

1974: Mandag 25. november blir det avholdt folkeavstemning om det skal være lov å selge øl i butikk i Kautokeino. 393 personer stemmer i mot og 192 stemmer for. Dermed blir det ikke ølsalg i butikk i Kautokeino. Om lag 40 % av de stemmeberettige avga stemme.[114]

1975: Biedjovaggi gruver stenger ned første gangen som følge av lave kobberpriser.[110]

1976:

  • Kautokeino kommunestyre går i mot utbyggingsplanene for Alta-Kautokeino vassdraget da saken ble behandlet i kommunestyret 19. januar.[115]
  • Den 1. november blir riksvei 92 mellom Karasjok og Kautokeino åpnet for biltrafikk på den siste gjenværende strekningen; dermed reduseres korteste bilvei mellom de to stedene fra 378 kilometer til 146 kilometer.[116]

1977: Samisk utdanningsråd blir opprettet og sekretariatet blir plassert i Kautokeino.

1978: Den 30.11 vedtar Stortinget å bygge ut Kautokeino-Alta vassdraget. Det medførte store protester og som senere er kjent som motstanden mot utbyggingen av Kautokeino-Alta vassdraget.[117]

1982: En enstemmig høyesterett kommer i februar frem til at utbyggingsvedtaket angående utbygging av Kautokeino-Alta vassdraget er gyldig.[118]

1981:

  • Mandag 16. februar blir det i regi av folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino vassdraget arrangert fakkeltog i Kautokeino. Det deltar omtrent 250 mennesker i fakkeltoget. Motdemonstranter prøver å hindre fakkeltoget blant annet ved å sperre veien med biler og kaste en røykbombe inn i toget. Ingen mennesker kommer til skade og det kom ikke til videre konfrontasjoner mellom grupperingene.[119]
  • Tirsdag 3. mars går kommunestyret inn for å likestille Guovdageaidnu og Kautokeino som stedsnavn. Tidligere har navnet kun vært Kautokeino. Flertallet i kommunestyret er knappest mulig med 10 mot 9 stemmer. Mindretallet mente at det offisielle navnet fortsatt skulle være Kautokeino, men at det ble åpning for å bruke samiske stedsnavn i kommunen.[120]
  • Det nye kulturhuset og miljøbygget bli åpnet lørdag 13. juni. Bygningen huser en kinosal/teatersal, folkebiblioteket I Kautokeino, Nordisk samisk institutt og Samisk utdanningsråd.[121] Bygget har kostet totalt 18 millioner kroner i 1981[122], tilsvarende 68 millioner i 2022.[123]
  • Beaivváš Sámi Našunálateáhter blir etablert i Kautokeino og er lokalisert i det nye kulturhuset og miljøbygget.
  • Det nye reinslakteriet blir åpnet fredag 11. desember av landbruksminister Johan C. Løken. Slakteriet har kostet 32 millioner i 1981, tilsvarende 120 millioner kroner i 2022.[124][125]

1985: Det finske industriselskapet Outokumpu Oy åpner andre driftsperiode av Biedjovaggi gruver.[110]

1987: Alta kraftverk der magasinet er Virdnejavri i Kautokeino kommune blir åpnet.

1988:

  • 1. januar blir operasjonssenteret ved Luftforsvarets stasjon i Kautokeino lagt ned. Antall ansatte reduseres fra 63 til 21. Antallet vernepliktge soldater i Kautokeino har ligget på omtrent 40 personer, slik at stasjonen har bestått av omtrent 100 personer totalt før omorganiseringen.[126] Forsvaret flytter ut fra bygningsmassen i Kautokeino sentrum. Bygningene blir senere overatt av Samisk høgskole.[127]
  • Ellen Inga O. Hætta blir Kautokeinos første kvinnelige ordfører.

1989:

1990:

  • Sami Grand Prix blir arrangert for første gang i Kautokeino.
  • Torsdag 11. oktober styrtet et Bell 206 JetRanger med to personer ombord ca 2 mil vest for Suolovuopmi i Kautokeino kommune. Begge personene ombord omkom i styrten. Helikopteret var på vei fra Kvænangen til Masi.[128]

1991: Biedjovaggi gruver stenger ned for andre gang den 20. september. 110 personer mister jobben, 50 personer tilknyttet selve gruven og resten ansatte hos underleverandører[110][129]. I løpet av andre driftperiode fra 1985 til 1991 ble det totalt utvunnet 24000 tonn kobber og 6000 kg gull fra Biedjovaggi gruver.[130] Til sammenligning ble det i Nye Storwartz gruver på Røros utvunnet 40000 tonn kobber i løpet av drifteperioden som strakk seg fra 1708 til 1947.[131]

1992:

  • Folketallet i kommunen passerer 3000, med 3011 innbyggere per 1. januar.[10]
  • Báktehárji flerbrukhall åpner.
  • Fredag 7. august besøker kong Harald og dronning Sonja Kautokeino under deres signingsferd i Nord-Norge. Kongeparet ankommer med helikopter og oppholder seg i Kautokeino i omtrent 3 timer.[132]
  • Fredsprisvinner Rigoberto Menchu Tum besøker Kautokeino i desember og deltar i en gudstjeneste i kirka søndag 13. desember. Han er invitert av sametingspresident Ole Herik Magga.[133]

1993: Torsdag 28. oktober blir det for første gang på over 20 år mulig å kjøpe øl over disk i Kautokeino da det nye ølutsalget åpner.[134]

1994: Det blir åpnet for vårjakt på ender i Kautokeino, i første omgang som en treårig prøveordning.[135] Ordningen ble senere videreført. Vårjakt på ender har tradisjoner i Kautokeino.[136]

1995: Luftforsvarets stasjon Kautokeino blir lagt ned som egen avdeling 1. august og underlegges 131 luftving Sørreisa. Antall ansatte reduseres fra 21 til 13 og det er slutt med vernepliktige soldater i Kautokeino, det var 5 vernepliktige soldater i Kautokeino da stasjonen ble lagt ned.[137]

1996: Dalai Lama besøker Kautokeino i pinsen. Han reiser fra Kautokeino andre pinsedag 27. mai. I Kautokeino møter han samtingspresidentene i Norge (Ole Hnerik Magga) , Sverige (Ingwar Åhren) og Finland (Pekka Aikio). I en felles uttalelse fordømmer de tre sametingene Kinas menneskerettsbrudd mot det tibetanske folk, de uttaler også at Tibet er et okkupert land og at Kinas okkupasjon er brudd på internasjonal rett og rettssikkerhet.[138]

1997:

  • Toppår for antall innbyggere i kommunen per 1. januar, med 3176 innbyggere.[93]
  • Statsminister Torbjørn Jagland legger påskeferien sin til Kautokeino. Han og familien kommer til Kautokeino mandag 24. mars og bor hos ordfører Anton Dahl.[139]
  • Søndag 6. april blir Børre Knudsen "vigslet til biskop" i Strandebarm prosti. Vigslingen skjer i Kautokeino kirke og er meget omstridt. Sogneprest Olav Berg Lyngmo i Kautokeino støtter Børre Knudsen i striden med den norske kirke. Striden går blant annet på synet på abort og homofili der Børre Knudsen får støtte av sogneprest Olav Berg Lyngo i synet på at det norske kirke har et altfor liberalt syn rundt disse spørsmålene.[140]
  • 1. juli stenger søppelplassen i Kautokeino, heretter vil alt avfall bli fraktet til Alta.[141] [142]

1998: Fredag 2. juli går bestemmer kirkeminister Jon Lilletun å gå til avskjedssak mot sogneprest Olav Berg Lyngmo pga striden mellom sognepresten og biskop Ola Steinholt. Olav Berg Lyngmo har blant annet kke godtatt biskopen som sin åndelige leder.[143]

1999: Lørdag 9. oktober stenger Hættas landhandel dørene for siste gang. Butikken åpner igjen som Rema 1000 i desember samme år.[144]

2000:

  • Fredag 21. januar faller dommen i saken der staten har gått til sak for å få avskjediget sogneprest Olav berg Lyngmo. Staten taper saken i tingretten og sognepresten får beholde jobben.[145]
  • Nyutnevnt kirkeminister Trond Giske bestemmer 21.3 at staten skal anke dommen der sogneprest Olav Berg Lyngmo får beholde jobbe som sogneprest i Kautokeino.
  • Torsdag 7. september er det offisiell åpning av det nye helsesenterert i Kautokeino.Helsesenteret kostet 50 millioner kroner i 2000, tilsvarende 81 millioner kroner i 2022[146][147]

2001:

  • Fredag 12. januar faller dommen i lagmannsretten der staten har anket tingrettens avgjørelse om at sogneprest Olav Berg Lyngmo får beholde jobben. Staten vinner ankesaken og dommen i lagmannsretten er enstemmig og sognepresten blir fradømt jobben og må i tillegg betale egne og statens saksomkostninger i lagmanssretten.[148]
  • I slutten av mai blir det klart at høyesteretts kjæremålsutvalg avviser anken fra sogneprest Olav Berg Lyngo slik at avskjedsdommen der han blir fradømt embete som sogneprest blir stående og rettskraftig.[149]

2002:

  • Post i butikk åpner mandag 3. juni i Coop Prix sine lokaler. Postkontoret blir stengt.[150]
  • 5. desember åpner vinmonopolet i Kautokeino.[151]

2003: Nordlandia hotell i Kautokeino brenner 15. juli og blir totalskadet .[152]

2005: Folketallet i kommunen ligger på nytt under 3000, med 2997 innbyggere per 1. januar.[10]

2008: Thon åpner nytt hotell i Kautokeino.[153][154]

2009: Samisk høgskole flytter inn i nytt bygg, Diehtosiida.[155]

2013: Den 16. desember avviste kommunestyret med 10 mot 9 stemmer en søknad fra det svenske selskapet Arctic Gold om tillatelse til å foreta en konsekvensutredningen for gruvedrift i Biedjovággi.[156]

2015: Coop Extra åpner nybutikken i Kautokeino den 26. november 2015.[157][158]

2021: Byggestart for ny Barne- og ungdomsskole. Kostnadsramme 207 mill. Bruttoareal ca 6000 m². Overtas av Kautokeino kommune 16. januar 2023. 16. februar flytter elever og lærere inn.

2022: Byggestart for nytt fellesbygg for Beaivváš Sámi Našunálateáhter og Samisk videregående skole og reindriftskole. Kostnadsramme 485 mill. Bruttoareal ca 7000 m² Innflytting 1. august 2024.[159][160]

KulturRediger

Kommunen blir regnet som det kulturelle hovedsenteret i det nordsamiske området. I påsken arrangeres det Samisk Filmfestival, Sámi Grand Prix (sistnevnte i regi av Stiftelsen Samisk Musikk Festival). Reinkappkjøring og scootercross er også noen av aktivitetene på denne årstiden når turister strømmer til samebygda på Finnmarksvidda.

I 2005 kom Kautokeino på UNESCOs verdensarvliste, med Struves meridianbue, med to innskrevne målepunkter. Luvddiidčohkka / Lodiken og Muvravárri / Bealjášvárri

«Farmen»-vinner 2007 Mikkel Isak Eira og «71 grader nord»-vinner (2002) Johan Mathis Buljo er fra Kautokeino.

Den samiske rapgruppen Duolva Duottar, som deltok i programserien «Norske Talenter» på TV2, er også fra Kautokeino.

En rekke samiske kultur- og utdanningsinstitusjoner ligger i kommunen, herunder det samiske nasjonalteateret Beaivváš Sámi Našunálteáhter, den samiske friteatergruppen Guovssu Teahter, Samisk høgskole, Samisk videregående skole og Reindriftsskole, Samisk Filmsenter, Sametinget (opplæringsavdelingen), Verdens Reindriftsfolks Organisasjons hovedsete, Norske Samers Riksforbunds hovedsete, den samiske avisa Avvir og Samisk Arkiv (Sámi Arkiiva).

TusenårsstedRediger

Kommunens tusenårssted er fjellet Durkkihanvárri. Til dette fjellet er det knyttet et sagn om landskapet i området.

Næringsliv og institusjonerRediger

I Kautokeino finner man institusjoner som Det samiske nasjonalteateret Beaivvas, Samisk høgskole, Sametinget (opplæringsavdelinga), Samisk Arkiv, NRK Sámi Radio,, Samisk filmsenter, Kautokeino bygdetun,regionkontor for Mattilsynet, Duodjeinstituhtta (Duodji=Samisk håndverk, instituhtta = institutt), Samisk videregående skole og reindriftsskole, og den samiskspråklige avisa Avvir.

Lavvoprodusenten Venor startet opp her, og hadde sin fabrikk i Kautokeino. Arctic Lavvo har nå overtatt merkenavnet og skal fortsette å drive i Kautokeino.

Biedjovagge gruver var lenge en av Nord-Europas største gullgruver. Den eneste aktive gruva i kommunen er i Naranas.

Kjente personer fra KautokeinoRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2022». Statistisk sentralbyrå. 24. februar 2022. 
  5. ^ «Stadnamn og offisielle språk i Noreg: Troms og Finnmark». Kartverket.no (norsk nynorsk). Norges kartverk. Besøkt 18. mars 2021. 
  6. ^ «KOUTOKEINO». Kvensk stedsnavndatabase - www.kvenskestedsnavn.no. Kvensk stedsnavntjeneste, Språkrådet. Besøkt 18. mars 2021. 
  7. ^ Kerkko Hakulinen og Sirkka Paikkala: Pariisista Papukaijannokkaan, s. 100. Helsinki: Kotimaisten kielten keskus, 2013.
  8. ^ Helander, Kaisa Rautio: «Muhtin fuomášumit báikenamaid njálmmálaš ja čálalaš anus Norgga beale davimus Sámis». – Lars Magne Andreassen (red.), Samiske landskapsstudier. Dieđut 5/2004: 72–86.
  9. ^ Fakta om samiske språk regjeringen.no, besøkt 29. mai 2018
  10. ^ a b c «06913: Endringer i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1951 - 2022-PX-Web SSB». SSB (norsk). Besøkt 31. august 2022. 
  11. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 14. desember 2022. Besøkt 21. desember 2022. 
  12. ^ «Keino (Oppslagsord)». Nettidigisanat. Universitetet i Tromsø. Besøkt 6. oktober 2017. 
  13. ^ Arjen P. Stroeven a, b, *, Clas Ha€ttestrand a, b, Johan Kleman a, b, Jakob Heyman a, b, Derek Fabel c, Ola Fredin d, e, Bradley W. Goodfellow b, f, g, Jonathan M. Harbor;John D. Jansen;Lars Olsen;Marc W. Caffee;David Fink;Jan Lundqvist;Gunhild C. Rosqvist; Bo Stro€mberg ;Krister N. Jansson (1. september 2016). «Deglaciation of Fennoscandia». Quaternary Science Reviews: 105. Besøkt 28. august 2022 – via Sciensdirect. «We present a deglaciation map of the Fennoscandian Ice Sheet with isochrons marking every 1000 years between 22 and 13 cal kyr BP and every hundred years between 11.6 and 9.7 cal kyr BP» 
  14. ^ a b c Blom, Jon Gunnar (2021). «Gáidnomanjávri | Sikringsundersøkelse av aktivitetsområder fra steinalder ved Kautokeino kirkested» (PDF). TROMURA 2021. 62 (62): 18 – via Universitetet i Tromsø. «Figur 14 - Løsfunn fra terrassene ved Kautokeino kirke /Ts6956). | Tverrspissene og flekkene (øverst) er trolig fra 7000 – 5000 f.Kr., mens de flatehogde spissene (nederst til venstre) er fra ca. 2000 – 1000 f.Kr. (foto: Adnan Icagic, NUM, UiT).» 
  15. ^ Blom, Jon Gunnar (2021). «Gáidnomanjávri | Sikringsundersøkelse av aktivitetsområder fra steinalder ved Kautokeino kirkested» (PDF). TROMURA 2021. 62 (62) – via Universitetet i Tromsø. 
  16. ^ Niemi, Anja Roth;Oppvang, Janne (30. oktober 2019). «Juntavadda | Undersøkelse av sein-mesolittiske aktivitetsområder i Kautokeino k./Guovdageaidnu s.» (PDF). TROMURA 2019 (54) – via Tromsø Museums rapportserie. «et ble datert kull og brent bein til tidsperioden 5670-5520 f.Kr, noe som samsvarer med typologisk datering av det littiske materialet.» 
  17. ^ Simonsen, Povl (1979). «2 Junttevadda». Junttevadda og Assebakte. To utgravninger på Finnmarksvidda. Tromsø: Universitetsforlaget. s. 11. «Dette gir altså en datering til andre halvdel av 1000-tallet» 
  18. ^ Sven-Donald Hedman, Bjørnar Olsen & Maria Vretemark (2015). «Hunters, herders and hearths: interpreting new results from hearth row sites in Pasvik, Arctic Norway». Universitet i Tromsø og Västergötlands museum. Besøkt 26. august 2022. «Interpretations of these sites have varied, including an initial and quite persistent interpretation of them as cremation burials (Simonsen 1979, for an over-view see Hedman & Olsen 2009). More recent research, however, has seen the hearth row sites in connection with concurrent inter-ethnic and social “turbulenc-es” in the Viking Age and Early Me-dieval Period, em-phasizing “stress” factors such as in-creased competi-tion over land and resources, the need for consolidation of ethnic identity and rights, and/or masking of an emerging social inequality within Sami soci-eties themselves (Hedman and Olsen 2009, Halinen et al., 2013)." "And by stubbornly disregarding any prevailing anthropological nomenclature of life forms, they bluntly suggest that those who tented at the Pasvik hearth row sites nearly a millenni-um ago may well have been both hunters and herders and that their pastoral skills may have included more than reindeer."» 
  19. ^ Øystein Lydik Idsø Viken (25. november 2015). «Noregs grenser: det historiske målebord». Universitetet i Oslo. Besøkt 25. august 2022. «Kautokeino og Karasjok gjekk frå Sverige til Noreg» 
  20. ^ a b Smith, Petter Lorenz (1938). Kautokeino og Kautokeino-lappene: en historisk og ergologisk regionalstudie. Aschehoug. s. 3,7. «Med året 1553 begynner imidlertid ved de svenske fogder en regelmessig beskatning av disse byer" " 8 i Kautokeino" " og går vi utfra et gjennomsnittantall på 6 personer per hushold, hva der svarer for folketelling i 1741 og 1801...» 
  21. ^ a b c d e P. L. Smith (1938). «Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie». www.nb.no. Besøkt 27. august 2022. 
  22. ^ Smith, P.L (1938). «Bilag». Kautokeino og Kautokeino lapperna: en historisk og ergologisk regionalstudie. Oslo: Aschehoug. s. 407. 
  23. ^ «Om museet». rdm.no. Besøkt 27. august 2022. ««Kirke-hytten 1650» – rekonstruert og oppført/utstilt innendørs. Bygd av tømmer – furu som den gang vokste lokalt» 
  24. ^ Smith, J.P (1938). Kautokeino og Kautokeino-lappene. Oslo: Aschehough. s. 49. 
  25. ^ Strømstad, Alf. (2006). Slekter i Indre Finnmark : de eldste generasjoner (1. opplag utg.). Hvalstad, Sweden: Strømstad, Alf. ISBN 82-996598-1-7. OCLC 866755023. 
  26. ^ Gaup, Anders A. (1990). Masi kapell 25 år. [Kautokeino menighetsråd]. s. 4. 
  27. ^ a b Hætte, Odd Mathis (2016). «Perioden 1900-1945». Samebygder på Finnmarksvidda. Alta: Odd Mathis Hætta. s. 254. ISBN 978-82-690262-0-7. «Kautokeinogamle kirke fra 1701 ble tent på av tyskerne 3.desember 1944 som det året var 1. søndag i advent» 
  28. ^ Adolf Steen (1969). «Kautokeino gamle kirke». www.nb.no. Norges Samemisjon. Besøkt 27. august 2022. «Bortsett fra det lille gresk-katolske kapellet i Neiden fra 1500-tallet ,var kirken i Kautokeino den eldste i Finnmark» 
  29. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. mars 2023. 
  30. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. mars 2023. 
  31. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2023. 
  32. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. mars 2023. «De eneste kommunene i Norge som stemte 100 prosent for kongedømme ved unionsoppløsningen i 1905, var Kautokeino og Tysfjord» 
  33. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. februar 2023. 
  34. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. februar 2023. 
  35. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. februar 2023. 
  36. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. februar 2023. 
  37. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. februar 2023. 
  38. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. februar 2023. 
  39. ^ Nygaard,Ingrid Hellem (1. mai 2021). «Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-20)» (PDF). Munin.uit.no: 35 – via munin.uit.no. «Utbruddet i Kautokeino januar 1919 utgjør en dødelighet på hele 2,2%, altså tre ganger så høy som landsgjennomsnittet.» 
  40. ^ Ingrid Hellem (1. mai 2021). «Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-20)» (PDF). Munin.uit.no: 14 – via munin.uit.no. «I 1920 var det totalt 1972 individer, 979 i Kautokeino, 993 i Karasjok.» 
  41. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2023. 
  42. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. februar 2023. 
  43. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. mars 2023. 
  44. ^ Edel Hætta Eriksen (1997). «MInner fra den andre verdenskrigen». Fortellinger og hendelser i Kautokeino 2. 2 (2): 51 – via Nasjonalbiblioteket. «Fire soldater ble sendt til Narvikfronten» 
  45. ^ Edel Hætta Eriksen (1997). «Minner fra den andre verdenskrigen». Fortellinger og hendelser i Kautokeino 2. 2 (2): 52 – via Nasjonalbiblioteket. «Det kom ikke tyskere til Kautokeino før vinteren 1941, da tok de skoleinternatet» 
  46. ^ «Fangeleirer i Karasjok». Riddo Duottar Museum. Besøkt 21. august 2022. «Bare en klarte å komme til Sverige. Det var Petar Filipovic som flyktet i september 1942 og som etter 28 dager, kom frem til Sverige. Petar flyktet sammen med Bora Ivankovic. Men de ble først angitt i Avzzi. Etter å ha flyktet fra vaktene i Kautokeino, ble Bora angitt på ny og da ble han skutt.» 
  47. ^ Jaklin, Asbjørn (2006). «11. Fange i natt og kulde». Nordfronten Hitlers skjebneområde. Finland: Gyldendal. s. 143. ISBN 978-82-05-34537-9. 
  48. ^ Lars Engerengen (9. mars 2020). «Kautokeino flyplass». Store Norske Leksikon. Besøkt 22. august 2022. 
  49. ^ Kjell Sørensen, Morten Moe. «Junkers Ju 52/3m Kautokeino airstrip Finnmark». flyvrak.info. Besøkt 22. august 2022. 
  50. ^ Hætta, Odd Mathis (2016). «Vedlegg. 1 Dramatiske episoder og begivenheter». Samebygder på Finnmarksvidda 2. Alta: Odd Mathis Hætta. s. 314–315. ISBN 978-82-690262-1-4. 
  51. ^ Michael Stokke. «Fangeleirer i Karasjok». RiddoDuottarMuseat. Besøkt 26. august 2022. «15. desember 1942 ble de 111 overlevende fanger sendt til Osen-leiren i Vefsn kommune i Nordland. Av de 374 som ankom i juli var da 261 døde i Karasjok, en døde i Kautokeino og en kom seg til Sverige.» 
  52. ^ a b Berge, Kjell-Ragnar (2019). «Operasjon "Birke"-starten på tilbaketrekningen». Lyngenlinjen Hitlers siste skanse i Norge 1945. Skallestad: Ares Forlag. s. 46,47,69,180. ISBN 978-82-92938-90-4. 
  53. ^ «Fjelljaeger-regiment 139». Besøkt 22. august 2022. «Omdøpt til 139th Mountain Jaeger Brigade 5. juni 1944» 
  54. ^ Westrheim, Harry (1978). «En blond østerriksk soldat og reineiere i Kautokeino». Landet de brente: tvangsevakuering av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944. Tiden. s. 122. ISBN 8210017101. «Her i Kautokeino var han ærendgutt mellom sjefen for 139. bergregiment, oberst Shirmbacker,en gammel arret kriger, utlånt fra 6 SS bergdivisjon» 
  55. ^ Westrheim, Harry (1978). Landet de brente. tvangsevakueringen av Finnmar og Nord-Troms høsten 1944. Tiden. s. 121. ISBN 8257402621. «Nå fire år senere var han i Kautokeino, og oppdaget at Alta var en 10-12 mil borte» 
  56. ^ Westrheim, Harry (1978). Landet de brente: tvangsevakuering av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944. Tiden. s. 117. ISBN 8210017101. «Det allierte fremstøtet ville komme via Hammerfest over Alta med avskjæring av rikseveg 50, så fram via Kautokeino til den svensk-finske grensa.» 
  57. ^ Kautokeino historielag (11.12.2019). «Om krigsminner – Kautokeino historielaget». Besøkt 21. august 2022. 
  58. ^ Ola Aarseth (2014). «Da sameland brant». Muitalusat ja dáhpáhusat Guovdageainnus 13 Kautokeino 1944-45 (13): 10 – via Kautokeino historielag. «De hadde laget en slags bilvei til Goahteluoppal, Hirvas i Finland og videre til den fiske bilveien» 
  59. ^ Nils Martin Kristensen (8. juni 2022). «Bombekastergranater funnet i Kautokeino». Guovdageainnu Lagasradio. Besøkt 21. august 2022. 
  60. ^ Westrheim, Harry (1978). «Den siste krampetrekningen forberedes». Landet de brente: tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944. Tiden. s. 18. ISBN 8210017101. «Av 139. Bergregiment var det omtrent 100 igjen av vel 2000 som masjeret inn i Narvik 9.april 1940.» 
  61. ^ Westrheim, Harry. Landet de brente: tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944. 1978: Tiden. s. 122. ISBN 8210017101. «Rendulic ville ha denne levende kjøttmengden, 70000 dyr bort av trer gunner: De ville være gefundes fressen for 20.bergarme i Lyngenstillingene, de ville også være førsteklasses matreserver for den allierte arme som Rendulic var sikker på ville komme fra Sørøya og Alta. De ville være trekkdyr for russerne.» 
  62. ^ Edel Hætta Eriksen (2014). «Evakueringsvinteren 1944-45». Muitalusat ja dahpahusat Guovdageainnus 13. 13 (13): 5 – via Kautokeino historielag. 
  63. ^ a b Petterson, Arvid (2008). Fortiet fortid Tragedien Norge aldri forsto. Hammerfest: Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms. s. 351,147. ISBN 978-82-997554-1-2. 
  64. ^ Jaklin, Asbjørn (2016). Brent jord, 1944-1945 : heltene, ofrene, de skyldige. [Oslo]: Gyldendal. s. 193–195. ISBN 978-82-05-48429-0. OCLC 973811154. 
  65. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 11. februar 2023. 
  66. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 11. februar 2023. 
  67. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 11. februar 2023. 
  68. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 11. februar 2023. 
  69. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 11. februar 2023. 
  70. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 11. februar 2023. 
  71. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. februar 2023. 
  72. ^ «Priskalkulator». SSB. Besøkt 12. februar 2023. 
  73. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. februar 2023. 
  74. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. februar 2023. 
  75. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. februar 2023. 
  76. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. februar 2023. 
  77. ^ «Den eneste i sitt slag». skuvla.info. Besøkt 30. august 2022. 
  78. ^ «Norseman med Tromsø-fisker totalhavarert på fjellvann». www.nb.no. Avisa Nordlys. 5. september 1952. Besøkt 31. august 2022. 
  79. ^ Jentoft, Morten (2008). «Kalle og Pelle». Døden på Kola. Gyldendal. s. 87. ISBN 978-82-05-36547-6. «Men etter alt å dømme var flyturen inn til Gávdnjajávri en del av oppbŧggiingen av det topphemmeloige Stay Behind-nettet i Nord-Norge» 
  80. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 2. februar 2023. 
  81. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 19. februar 2023. 
  82. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 1. februar 2023. 
  83. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 2. februar 2023. 
  84. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 2. februar 2023. 
  85. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. februar 2023. 
  86. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. februar 2023. 
  87. ^ «JUHLS SILVER GALLERY AS». www.juhls.no. Besøkt 11. februar 2023. 
  88. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 11. februar 2023. 
  89. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 29. januar 2023. 
  90. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 29. januar 2023. 
  91. ^ Skodvin, Kjell Gunnar (16. desember 2010). «Tuberkuloseepidemien i Guovdageaidnu – Kautokeino 1960». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.10.0143. Besøkt 11. februar 2023. 
  92. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. februar 2023. 
  93. ^ a b «06913: Endringer i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1951 - 2022-PX-Web SSB». ssb.no (norsk). Statistisk Sentralbyrå. Besøkt 31. august 2022. 
  94. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 29. januar 2023. 
  95. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 29. januar 2023. 
  96. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 7. februar 2023. 
  97. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 7. februar 2023. 
  98. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 29. januar 2023. 
  99. ^ «Priskalkulator». SSB. Besøkt 7. februar 2023. 
  100. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 7. februar 2023. 
  101. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 7. februar 2023. 
  102. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. januar 2023. 
  103. ^ «Historiske værdata for Kautokeino som graf - August 1967». Yr. Besøkt 28. januar 2023. 
  104. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. januar 2023. 
  105. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. januar 2023. 
  106. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 29. januar 2023. 
  107. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 29. januar 2023. 
  108. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 29. januar 2023. 
  109. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. februar 2023. 
  110. ^ a b c d Askheim, Svein (21. mars 2021). «Bidjovagge». Store norske leksikon. Besøkt 30. august 2022. 
  111. ^ «Tale til åpning av samisk påskefetival i Kautokeino - Sametinget». sametinget.no. 13. april 2022. Besøkt 4. september 2022. «Sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR) åpnet onsdag 13/4-22 påskefestivalen i Kautokeino. (---) Tradisjonelt har man samlet seg til messer før man flyttet mot kysten med reinen. I år er det 51 år siden man første gang arrangerte konsert i forbindelse med Sámi Beassášmárkanat.» 
  112. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. januar 2023. 
  113. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. januar 2023. 
  114. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2023. 
  115. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. februar 2023. 
  116. ^ «Vei over vidda». www.nb.no. Finnmark Dagblad. 16. oktober 1976. Besøkt 31. august 2022. 
  117. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 17. september 2022. 
  118. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. mars 2023. 
  119. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. februar 2023. 
  120. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2023. 
  121. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2023. 
  122. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2023. 
  123. ^ «Priskalkulator». SSB. Besøkt 6. februar 2023. 
  124. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2023. 
  125. ^ «Priskalkulator». SSB. Besøkt 6. februar 2023. 
  126. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. februar 2023. 
  127. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. februar 2023. 
  128. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. januar 2023. 
  129. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. februar 2023. 
  130. ^ «Mineralressurser». geo.ngu.no (norsk). Besøkt 31. januar 2023. 
  131. ^ «Mineralressurser». geo.ngu.no (norsk). Besøkt 31. januar 2023. 
  132. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. februar 2023. 
  133. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. februar 2023. 
  134. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2023. 
  135. ^ Bustnes, Jan Ove; Nilsen, Stein. «Treårig forsøksordning med vårjakt på ender i Kautokeino: en oppsummering» (PDF). NINA. Besøkt 31. august 2022. «Fra 1994 til 1996 har det vært drevet en begrenset vårjakt på ender i Kautokeino. Kvoten har vært på 300 hanner av seks andearter (toppand, havelle, kvinand, siland, brunnakke og stokkand) i 1995 og 1996, mens fem arter var jaktbare i 1994.» 
  136. ^ Eikelmann, Isak. «Andejakten (Lodden) - Guovdageainnu suohkan». www.guovdageainnu.suohkan.no. Besøkt 31. august 2022. 
  137. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 5. februar 2023. 
  138. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. februar 2023. 
  139. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. februar 2023. 
  140. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. februar 2023. 
  141. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. februar 2023. 
  142. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. februar 2023. 
  143. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. februar 2023. 
  144. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. februar 2023. 
  145. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. februar 2023. 
  146. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 11. februar 2023. 
  147. ^ «Priskalkulator». SSB. Besøkt 11. februar 2023. 
  148. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. februar 2023. 
  149. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. februar 2023. 
  150. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. februar 2023. 
  151. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2023. 
  152. ^ NRK (15. juli 2003). «Evakuert fra brennende hotell». NRK. Besøkt 30. august 2022. 
  153. ^ «Thon Hotel Kautokeino». www.bygg.no (norsk). 27. august 2008. Besøkt 30. august 2022. 
  154. ^ «11 nye hotell i Norge i år: Hotellboom-året». www.vg.no. 27. desember 2008. Besøkt 30. august 2022. 
  155. ^ Pulk, Åse (17. april 2009). «Flytter inn i nytt vitenskapsbygg». NRK. Besøkt 30. august 2022. 
  156. ^ Larsson, Carl-Gøran (16. desember 2013). «Kautokeino sier nei til gruve». NRK. Besøkt 31. august 2022. 
  157. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 11. februar 2023. 
  158. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 11. februar 2023. 
  159. ^ «Samisk videregående skole og reindriftsskole Kautokeino». Samisk videregående skole og reindriftsskole Kautokeino. Besøkt 30. august 2022. 
  160. ^ «Klart for samisk teater og reindriftsskole». www.statsbygg.no. Statsbygg. 8. februar 2022. Besøkt 30. august 2022. «Med mottatt oppdragsbrev for samlokalisering av samisk nasjonalteater og skole i Kautokeino planlegger Statsbygg nå å komme i gang med byggingen i mai.» 
  161. ^ Jenssen, Hugo Lauritz (21. juli 2022). «Skapte sin egen arkitektur, nordenfor all bygningshistorie». www.dn.no (norsk). Besøkt 4. september 2022. «Sølvsmeden Regine Juhls (82) står bak et et forbløffende livsverk i Kautokeino.» 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kautokeino&oldid=23401752»