Namdalseid
Namdalseid (sørsamisk: Aejrie) er en tidligere kommune i Trøndelag som fra 2020 er en del av Namsos kommune. Kommunen grenset i nordøst mot Namsos, i sør mot Steinkjer, Verran og Åfjord, og i vest mot Roan, Osen og Flatanger. Namdalseid regnes i mange sammenhenger som en del av Innherred, men samarbeider også med Namdalen.
| Namdalseid Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Trøndelag | ||||
| Innbyggernavn | eibygg | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 1904 | ||||
| Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
| Adm. senter | Namdalseid | ||||
| Areal | 769,63 km²[1] | ||||
| Befolkning | 1 622[2] (2016) | ||||
| Bef.tetthet | 2,11 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 699 | ||||
| Høyeste topp | Øyensskavlen (686,5 moh.)[3] | ||||
 Namdalseid 64°17′21″N 11°10′35″Ø | |||||
Namdalseid ble opprettet som et eget formannskapsdistrikt den 1. januar 1838 og ble slått sammen med Beitstad i 1846. Namdalseid ble igjen skilt ut som egen kommune den 1. januar 1904. Den 1. januar 1964 ble en del av Otterøy kommune (området sør for Namsenfjorden, unntatt Hoddøy) tillagt Namdalseid. Den 1. januar 2020 ble Namdalseid slått sammen med Namsos kommune.
Kommunen feiret sitt 100-årsjubileum i 2004.
Geografi
redigerNamdalseid har store fjell- og kystområder, og er en yndet område for friluftsliv. En av Norges beste smålakselver, Årgårdselva, gjør Namdalseid til en populær destinasjon for sportsfiskere. Namdalseid har også gode jaktmuligheter, med en stor stamme elg og rådyr, og er et populært hytteområde. I Namdalseid ligger Finnvollvatnet.
Namdalseids høyeste topp Øyensskavlen (686,5 moh.) ligger i den vestre delen av området, nord for fylkesvei 715. Toppen danner grensepunkt for Øyensskavlen naturreservat.
Samfunn
rediger
Namdalseid er et sokn i Stiklestad prosti i Nidaros bispedømme. Det er to kirker i soknet: Namdalseid kirke og Statland kirke.
Politikk
redigerKommunestyrevalget 2015
rediger| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Senterpartiet | 60,0 | +6,2 | 505 | 12 | +2 | 4 | |
| Arbeiderpartiet | 22,8 | -6,2 | 192 | 4 | -2 | 1 | |
| Venstre | 7,2 | +0,2 | 61 | 1 | 0 | ||
| Kristelig Folkeparti | 5,7 | +1,0 | 48 | 1 | 0 | ||
| Høyre | 4,3 | -1,3 | 36 | 1 | 0 | ||
| Andre | -17,6 | ||||||
| Valgdeltakelse/Total | 63,0 % | 846 | 19 | 5 | |||
| Ordfører: Steinar Lyngstad (Sp) | Varaordfører: Arne Bratberg (Ap) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Namdalseid kommune | |||||||
Kommunestyrevalget 2007
rediger| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 30,8 | -4,6 | 271 | -23 | 6 | 0 | 2 |
| Sosialistisk Venstreparti | 4,0 | -4,2 | 35 | -33 | 1 | 0 | |
| Senterpartiet | 52,2 | +14,3 | 459 | +145 | 10 | +4 | 3 |
| Kristelig Folkeparti | 5,3 | +0,8 | 47 | +9 | 1 | 0 | |
| Venstre | 4,3 | -5,4 | 38 | -43 | 1 | -1 | |
| Høyre | 3,2 | -1,0 | 28 | -7 | 0 | -1 | |
| Demokratene | 0,2 | +0,2 | 2 | +2 | 0 | 0 | |
| Valgdeltakelse/Total | 66,0 % | 882 | 19 | 5 | |||
| Ordfører: Steinar Lyngstad (Sp) | Varaordfører: Tove Sagnes (Ap) | ||||||
| Merknader: Kilde: regjeringen.no | |||||||
Næringsliv
redigerNamdalseid er i hovedsak et landbrukområde, med primærnæringen som hovednæring. Det finnes også noe industri: Namdal Plast AS, Nye Pelsberederiet og Hundseth Mølle (Norgesfòr) er av de største aktørene.
Kultur
redigerTusenårssted
redigerKommunens tusenårssted var Sjøåsen friluftsområde. Her er det også plantet seks tusenårstrær av sortene lønn, ask og poppel.
Bakgrunn
redigerTidlig på 1970-tallet kjøpte Namdalseid kommune arealet som ligger i veikrysset mellom riksvei 17 og 766 nord for Åsnesset bru og langs munningen av Årgårdsvassdraget. Deler av arealet ble senere solgt til tomt for Sjøåsen hotell, mens om lag 7600 m2 mellom hotelltomta og strandlinjen ved elvemunningen ble regulert til friluftsområde.
Strandlinjen var et forholdsvis flatt sumpig område hvor vannstanden var påvirket av flo og fjære med en høydeforskjell på om lag 1,5 m. For å gjøre området mer tjenlig til formålet, ble det oppfylt med overskuddsmasse fra anleggsvirksomhet i nærområdet. Den estetiske oppgraderingen startet etter etableringen av Sjøåsen vel i 1995.
I 1997–1998 ble det laget en regulerings- og beplantningsplan for friluftsområdet hvor de private tomteeierne og næringsdrivende oppgraderte sine arealer, mens et tverrfaglig arbeidsutvalg i hovedsak tok seg av utbyggingen av friluftsområdet.
Hovedelementene i planen var planer og profilering av området, stier og veier, parkeringsplasser, fiskebrygge, gapahuk på fiskeplassen, toalettanlegg, grillplasser, sitte- og spiseplasser, grøntanlegg, informasjonstavle, belysning og friluftsscene med amfi. Alt tilpasset handikappede.
Gjennomføringen ble gjort mulig ved hjelp av tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkes miljøvernavdeling, BU-midler, tilskudd fra kommunens næringsfond, spillemidler, økonomisk støtte fra det lokale handikaplaget, næringslivet i nærområdet, bistand fra Statens vegvesen og egeninnsats fra velforeningen i Sjøåsen. Alt, forutenom friluftsscenen, ble gjennomført.
Nord-Trøndelag teater utarbeidet plan for friluftsscenen med amfi, men det lyktes ikke å skaffe de økonomiske midlene til å bygge dette. Sjøåsen friluftsområde ble foreslått som tusenårssted, og dette ble vedtatt i kommunestyremøte 11. november 2009. Det statlige tilskuddet ble brukt til å bygge scenen med amfi.
Tusenårssted
redigerEn stein er satt opp på en forhøyning i området, hvor det er montert en skiferplate med inskripsjonen
- Sjøåsen friluftsområde
- Tusenårssted i Namdalseid kommune
Denne ble avduket av ordfører Per Arve Lie på nyttårsaften 1999.
Tusenårstrær
redigerGjennom Landbruksdepartementets treplantingsaksjon i år 2000 fikk kommunen tildelt en rekke trær av forskjellige sorter.
Etter vedtak ble seks av disse plantet på tusenårsstedet, mens de fleste ble plantet på skolene, barnehagen og idrettsanlegget. Trærne på tusenårsstedet ble plantet av seks tidligere ordførere i en seremoni 25. mai 2000.
Trygve Silset (f. 1908) plantet hovedtreet, en lønn, ved tusenårssteinen. Silset var ordfører i perioden 1948–1951.
Inge Kaldahl (f. 1924), som var ordfører i periodene 1952–1959 og 1968–1971, plantet en ask på grøntanlegget.
Einar Furre (f. 1918), plantet også en ask på grøntanlegget. Han var ordfører i 12 år i perioden 1972–1984.
Per Arve Lie (f. 1946) plantet en poppel ved grillanlegget. Han var ordfører i perioden 1984–1987, samt ved tusenårsskiftet.
Bjørn Hagen (f. 1938) plantet også en poppel. Denne ved «Jasteinen». Ordførerperioden hans var fra 1988 til 1995.
Hetty Vårdal (f. 1952) var den første kvinnelige ordfører i kommunen, og var det i perioden 1996–1999. Hun plantet en poppel ved utegrillen.
Historie
redigerNavnet Namdalseid har en maritim opprinnelse. Tidligere pleide sjøfarere å seile opp Trondheimsfjorden, inn i Beitstadfjorden og derfra dra båtene sine gjennom Namdalseid til Løgnin ved å bruke vannforbindelsene som eksisterer i kommunen. Dermed slapp man å krysse Folda.
Kjente eidbygger
redigerReferanser
rediger- ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018.
- ^ https://ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar/2016-02-19?fane=tabell&sort=nummer&tabell=256001; Befolkning, 1. januar 2016.
- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. Arkivert fra originalen 20. september 2020. Besøkt 8. oktober 2015.
Litteratur
rediger- Skevik, Olav (2017). Tre bygder mellom to fjorder. Bygdehistorie for Beitstad, Malm og Namdalseid før ca. 1660. Beitstad: Beitstaden historielag. ISBN 978-82-92204-22-1.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Namdalseid – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Namdalseid – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Namdalseid - Store norske leksikon
- Lokale historier fra Namdalseid - historier.no
- Brørsgrendas hjemmeside
