Ask (Fraxinus excelsior) er et blomstrende løvtre. Fruktene er små nøtter. Barken er gråaktig. Bladsammenstillingen er lik, men noe større enn hos rogn. Hver bladsamling består av 9 eller flere enkeltblad, oddetall, sammensatt parvis på en egen stilk. Treet blir 20-30 meter høyt.

Ask
fra Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885, Gera, Tyskland
fra Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885, Gera, Tyskland
Vitenskapelig(e)
navn
:
Fraxinus excelsior
L., 1753
Norsk(e) navn: ask[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Lamiales
Familie: Oljetrefamilien
Slekt: Fraxinus
IUCNs rødliste:
nær truet
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Habitat: lavland, lauvskog, parktre
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for ask
Fraxinus excelsior

Ask i tro og sagnRediger

  • I sitt verk Arbeid og dager beskriver Hesiod menneskehetens fem tidsaldre.[3] Hesiods tredje alder kalte han «bronsealderen», der Zeus ifølge hans beretning skapte mennesker av ask, som er et hardt tre brukt til spydskaft. Bronsealdermennene var krigerske, fæle og sterke. Rustningene og husene deres var av bronse, og de spiste ikke brød, men levde bare av kjøtt. Dette var de menneskene som ble utradert av oversvømmelsen i Deucalions tid,[4] og forsvant ned i underverdenen.[5]
  • Plinius hevder at ask har fått sin berømmelse fordi Akilles’ spyd var laget av askeved. Han forteller videre om at en slange heller løper inn i ilden enn i en sprekk i et asketre. Derfor skulle askeblader være virksomme mot ormebitt.
  • Tidligere tiders sommervær-spådom: Eik før ask gir plask, ask før eik gir steik.
  • I norrøn mytologi er treet ask (Ask) stamfar og alm (Embla) stammor til alle mennesker (se Ask og Embla).
  • Et annet sagn forteller om asken (eller barlinden)[6] Yggdrasil, verdenstreet som strakte kronen sin ut over hele jorden. Den første mannen Askr ble skapt av Odin av en grein fra et asketre.
  • Gamle oversettelser av nordiske sagn forteller at Yggdrasil, verdenstreet som strakte kronen sin ut over hele jorden, var en ask. (F.R. Schröder har foreslått at treet kan ha vært en barlind, der første stavelsen viser til *igwja = barlind.)[7]

Ask som medisinplanteRediger

Ask har hatt stor betydning i tidligere tiders medisin. Barken har vært brukt til å stoppe blødninger fordi den har en adstringerende virkning. Askeblader har blitt brukt i avførende og urindrivende midler. Apoteker Christian Magnus Zetlitz som drev Stavanger apotek fra omkring 1880, skar iblant smågrener av trær og laget askeavkok, som han med farmasiopplæring fra København holdt for å være den beste medisin mot de fleste sykdommer.[8]

Askeavkok skulle hjelpe mot det meste på 1970-tallet, og ble solgt i store mengder over hele landet. Avkok av veden eller morknede greiner skulle hjelpe mot kreft. Ask i alle former ble kokt, og apotekene kunne ikke skaffe nok. Fra en omsetning av tørkede askeblader (folium fraxini) på 68 kg i 1976 steg den til 4,3 tonn to år seinere, for så raskt å gå tilbake til det normale. Nyere forskning har vist at det ikke finnes holdepunkter for at ask kan helbrede kreft.

TrevirkeRediger

Som trevirke er ask motebetinget benyttet innen fremstilling av møbler, innredninger, parkett, men også til skaft på redskaper og årer. Askens ved er sterk, hard og seig og har særlig god bruddstyrke ved sjokkbelastning. Dette gjør at ask egner seg godt til redskaper og verktøyskaft, spesielt til slagverktøy. Tidligere ble ask også brukt til ski og meier på grunn av treets seighet og styrke. Det er et lyst materiale med grov struktur, pene store årrings-tegninger i tangentielt skåret virke, og ganske rettlinjet med 3-4 mm årringsavstand i radielt skåret virke. Ask er litt utsatt for mørkere flekker: falsk kjerne. Virket har ellers ingen synlig kjerneved, men er ensartet i farge. Ask er et varmekjært treslag som får best vekst på dyp, kalkholdig og moldrik jord med frisk fuktighet. Ask er spesielt ømtålig for frost som ung. Ung ask er skyggetålende, mens arten blir lyskrevende som gammel. Trærne må stå tett i ung alder bl.a. for å unngå ”gaffelvekst” men må tynnes som eldre om man ønsker kraftige trær med god diameterutvikling.

 
Ask

Ask i kulturlandskapetRediger

Askeløv var godt fôr for husdyra. I det gamle jordbruket ble enkelte asketrær brukt på en spesiell måte ved at de med noen års mellomrom ble kyllet, dvs. at greinene ble skåret tilbake, og kvistene ble bundet sammen til laukjerver for å brukes som vinterfor til husdyra. På Vestlandet ventet en helst til våren før en styvet, for å få med mest mulig næring fra sevje og nye skudd.

Mange ulike treslag ble benyttet på denne måten, men der ask kunne vokse og gro ble dette treslaget foretrukket. I det gamle kulturlandskapet hørte disse markante kyllede trærne hjemme. De var gjerne 3 – 5 meter høye, og hadde gjerne ei krone med noen korte tykke greiner. En styvar eller styving kunne et slikt tre kalles. Asker som ble behandlet på denne måten ble gjerne hole innvendig, og de kunne bli meget gamle, trolig 150-200 år. En slik hol trestamme kunne være sjølvokst emneved for beholdere til korn og mel, eller til mindre beholdere. Det påståes at ordet eske er avledet av trenavnet ask.

RødlistevurderingRediger

Generasjonstida er satt til 33 år, dvs. en vurderingsperiode på 100 år. Ask er et viktig innslag i skog nord til Møre, med spredte forekomster videre til Nærøy. Lenger nord er den forvillet fra dyrking nord til Troms.

Ask er et av de dominerende treslagene i flere typer edellauvskog og sumpskog og er fortsatt i ekspansjon nordover, spesielt i Trøndelag og som forvillet i Nordland. Utbredelsesområdet er stort, ca. 240 000 km2 som hjemlig, og forekomstarealet på minst 20 000 km2. Utbredelsen er i hovedsak europeisk, men strekker seg sammenhengende fra Middelhavsområdet til Midt-Norge. Arten er rammet av en soppsykdom, askeskuddsyke, som først ble påvist i Norge i 2008. Sykdommen er forårsaket av en introdusert asiatisk sopp, askeskuddbeger Hymenoscyphus fraxineus og fører til nekroser i veden og til at skudd visner. Det er sporet en bestandsreduksjon som gjelder betydelige deler av artens norske populasjon (på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet).

Sykdommen har spredt seg raskt og ble påvist på store deler av Østlandet og Sørlandet i 2008, den ble påvist på Vestlandet i 2009, og spredte seg raskt fra sør i Rogaland til nord for Sognefjorden i 2012 og til Stryn kommune i 2012. Det har muligens vært flere introduksjoner med hageplanter som vektor på Vestlandet. I 2018 ble askeskuddsyke funnet i det som ofte omtales som verdens nordligste askeskog i Hindrum naturreservat i Indre Fosen kommune i 2018. Denne sykdommen er svært alvorlig i Norge, og trær i alle aldersklasser er utsatte og dødeligheten er høy. En tilbakegang (dødelighet) på 100% kan ikke utelukkes innen 30 år, men en tilbakegang mellom 50-70% innen 30 år er mer sannsynlig basert på tilgjengelige data.

På lengre sikt kan resistente trær spre seg, slik at man i fremtiden kan få friske bestander med ask, men det er ikke mulig å vurdere omfanget av dette. Díaz-Yáñez et al. (2020) har brukt data fra Landsskogtakseringen, og estimerer 74% større dødelighet enn forventet hos ask. I og med at vurderingsperioden for treslag er lang, for ask 100 år, er det rimelig å anta at bestanden vil kunne gå svært dramatisk tilbake innen denne perioden. Tollefsrud mener det i noen områder vil være 100% dødelighet (særlig i fuktige områder med mye honningsopp), men at situasjonen vil være bedre i tørr og lysåpen skog.

To andre, mer lokale trusler er nedbeiting av hjortedyr og konkurranse med platanlønn, spesielt på Vestlandet. Artsdatabanken estimerer derfor en samlet tilbakegang av ask de neste 100 år til å ligge et sted mellom 65 og 85%, noe som gir en beregnet tilbakegang på 79%.

Ask vurderes i 2021 som sterkt truet (EN) på grunn av en kraftig forventet fremtidig populasjonsnedgang på oppunder 80% i kommende vurderingsperiode, på grunn av soppen askeskuddbeger. Dette er en oppgradering fra sårbar (VU) i forrige rødlistevurdering fordi akseskuddsyken har ført til mye høgere dødelighet enn tidligere forventet. Bortfall av ask vil kunne ha store negative konsekvenser for det norske skogbildet også når det gjelder naturmangfold.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 20. februar 2022. Besøkt 20. februar 2022. 
  2. ^ a b «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 20. februar 2022. 
  3. ^ «Works and days - Hesiod | Poem summary, Pandora's box». Ancient Literature (engelsk). Besøkt 13. mai 2021. «“Works and Days” (Gr:”Erga kaí Hemérai“; Lat: “Opera et Dies”) is a didactic poem written by the very early ancient Greek poet Hesiod. It was probably written around 700 BCE or earlier and is the first example we have of Greek didactic poetry (poetry that emphasizes instructional and informative qualities).» 
  4. ^ John Black (24. mars 2013). «Deucalion Myth – The great Flood from Greece». www.ancient-origins.net (engelsk). Besøkt 13. mai 2021. «Deucalion was the son of the last Titan (god), Prometheus. According to Hesiod, Prometheus and the god Zeus were in conflict. Prometheus was the one who, with the help of the Goddess Athena, created man. When mankind became mean, greedy, and disobedient to the gods, Zeus decided to destroy them.» 
  5. ^ Gill, N.S. (29. oktober 2019). «Five Ages of Man in Greek Mythology According to Hesiod». ThoughtCo (engelsk). Besøkt 13. mai 2021. 
  6. ^ «Yggdrasil». Store norske leksikon. 23. september 2019. Besøkt 13. mai 2021. 
  7. ^ Rudolf Simek (1993). «A Dictionary of Northern Mythology - ISBN-13 978-0-85991-369-0». www.books-by-isbn.com. University of Rochester Press. s. 375. Besøkt 13. mai 2021. 
  8. ^ Engwall Pahr-Iversen (11. mars 2019). «Askeavkok 200 år etter Carl von Linné». Dagsavisen (norsk). Besøkt 13. mai 2021. «BYHISTORIE: Godtfolk supte i seg litervis med askeavkok, 200 år etter at Carl von Linné inspirerte til drikken.» 

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

  • Høeg, Ove Arbo m.fl. Våre medisinske planter : trollskap, tradisjon og legekunst, Oslo : Det Beste, 1984, ISBN 82-7010-156-7
  • Lindgren, John: Läkemedelsnamn : ordförklaring och historik, Lund : Gleerupska universitetsbokhandeln, 1918

Eksterne lenkerRediger