Kjerneved

Kjerneved eller alved[1] er den innerste delen av en trestamme. Etter hvert som treet vokser, dør cellene innerst i stammen og danner kjerneveden. Linseporene i cellene i kjerneveden blir tettet igjen for å stoppe angrep fra parasitter, og hos mange treslag fylles cellen opp med forskjellige stoffer. Disse trærne har annen (mørkere) farge på kjerneveden enn på yta.

Tverrsnitt av en trestamme.
Tverrsnittet på denne furustokken viser tydelig skillet mellom yteved og kjerneved.

Furu, einer, eik og ask har farget kjerneved, mens gran, osp og lind har samme farge som på yta. Hos furua er cellen i kjerneveden (vanligvis kalt malme hos furu) fylt med kvae som gjør veden meget bestandig mot råte og insektangrep. Dette har husbyggere og snekkere kjent til og utnyttet opp gjennom tidene; se på de gamle laftede husene, gamle vinduer, båter og stavkirkene.

Bjørk er et unntak og har ikke kjerneved.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger