Kjerneved
Kjerneved eller alved[1] er den innerste delen av en trestamme. Etter hvert som treet vokser, dør cellene innerst i stammen og danner kjerneveden. Linseporene i cellene i kjerneveden blir tettet igjen for å stoppe angrep fra parasitter, og hos mange treslag fylles cellen opp med forskjellige stoffer. Disse trærne har annen (mørkere) farge på kjerneveden enn på yta.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2c/Pinus_sylvestris_heartwood.jpg/150px-Pinus_sylvestris_heartwood.jpg)
Furu, einer og eik og har farget kjerneved, mens gran, osp og lind har samme farge som på yta. Hos furua er cellen i kjerneveden (vanligvis kalt malme hos furu) fylt med kvae som gjør veden meget bestandig mot råte og insektangrep. Dette har husbyggere og snekkere kjent til og utnyttet opp gjennom tidene; se på de gamle laftede husene, gamle vinduer, båter og stavkirkene.
Bjørk og ask er unntak og har ikke kjerneved. Ask danner ofte falsk kjerneved.