Wikipedia

Platanlønn

planteart

Platanlønn (Acer pseudoplatanus) er en europeisk lønneart. Den vokser ikke naturlig i Norge, men er vanlig plantet i hager, parker og langs veger. Klimaet mange steder i Norge passer godt for arten, og den er naturalisert i store deler av landet. Treslaget vokser hurtig, tåler skygge og kan utkonkurrere naturlig forekommende arter.

Platanlønn
Nomenklatur
Acer pseudoplatanus
L.
Populærnavn
platanlønn[1]
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenlønneordenen
Familielønnefamilien
UnderfamilieHippocastanoideae
Slektlønneslekten
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:
     – naturlig utbredelse
✖ – isolert populasjon
▲ – naturalisert

Beskrivelse

rediger

Platanlønn er et stort, løvfellende tre som kan bli 30–35 m høyt med en stammediameter på 60–80 cm. Krona er svært vid og har ofte større diameter enn treets høyde. Rotsystemet er tett og dypt slik at trærne tåler mye vind selv om krona er vid. Barken er glatt og grå på unge trær, og på eldre trær sprekker den opp i firkantede flak som krøller seg i endene. Der flakene er falt av, er stammen rosa. Skuddene er gråbrune med lyse korkporer. Knoppene er eggformede med grønne skjell som har rødlige kanter.[3][4]

Bladene har 5 tilspissede fliker. Størrelse og dybde på innskjæringene varierer mye, men bladene kan bli opptil 18 cm lange og 26 cm brede. Oversiden er mørkegrønn med inntrykte nerver, og undersiden er lysere med lysebrune hår på hver side av hovednervene. Bladranden er grovt og ujevnt tannet. Bladstilken er opptil 15 cm lang og skarlagensrød på unge trær, mens bladstilken på eldre trær er gulgrønn eller rosa og 5–10 cm lang. Bladstilken inneholder ikke melkesaft. Høstfargen er gul og ikke så oppsiktsvekkende som hos mange andre lønnearter.[3][4][5]

Trærne begynner å blomstre når de er 10–20 år gamle. De er sambu med adskilte hann- og hunnblomster på samme tre. Blomstringen er i mai–juni samtidig med, eller oftest noe etter løvsprett, og pollineringen gjøres av insekter. De gule blomstene er samlet i hengende klaser som er 6–12 cm lange. Frukten er en dobbel samara der de to delene sitter i cirka 90° vinkel. Samaraen er grønn med rødskjær, glatt, 3 cm lang og 1 cm bred. Noen trær har sterkt røde frukter.[3][4][6]

Platanlønn kan forveksles med spisslønn, men den har friskere grønne blad med utdratte spisser, hvit melkesaft i bladstilken, opprett blomsterstand, samaraer i nesten 180° vinkel og bark som ikke skaller av.[4][6]

Utbredelse

rediger

Den naturlige utbredelsen omfatter Sentral- og Øst-Europa og fjellsystemene i Sør-Europa, blant annet Pyreneene, Appenninene og Dinarene. Den finnes også i fjellene på Korsika og Sicilia og i Kaukasus. Nordgrensen er i Sør-Danmark. Platanlønn er vanlig dyrket og naturalisert andre steder i Europa der klimaet passer som Vest-Frankrike, De britiske øyer og Skandinavia.[3][7]

Status for de danske bestandene har vært omdiskutert. En mente tidligere at arten ble innført av forstmannen Johann Georg von Langen på 1700-tallet, og den har blitt kalt «von Langens fodspor». De sørligste bestandene anses likevel nå som naturlige.[8]

Platanlønn er også dyrket og forvillet i andre verdensdeler og regnes som en invasiv art i Canada, USA, Australia, New Zealand og på Madeira. Alle påståtte funn fra østlige Anatolia har vist seg å være en annen art, Acer trautvetteri.[9]

Økologi

rediger

Treslaget er avhengig av et fuktig klima og har stor toleranse for forurensning, saltsprut og lave sommertemperaturer. Det trives best på næringsrik, kalkholdig jord, men kan også vokse på surt jordsmonn. Spesielt unge trær vokser godt i skygge, og den kan derfor etablere seg i moden skog. Veksten er rask, og den kan vokse én meter i året til den når fem–seks meters høyde. Trærne kan bli mer enn 350–400 år gamle.[3][10]

Frøproduksjonen er stor; hver blomsterstand kan ha opptil 30 frukter, og et enkelt tre kan ha mer enn 800 blomsterstander. Frøene inneholder hypoglycin A som kan føre til atypisk myopati hos hester som beiter under trærne. Frøene spres med vinden og kan transporteres opptil 4 km bort fra mortreet. De fleste frøene havner likevel innenfor en radius på omtrent 200 m. Arten danner ingen frøbank, og frøene spirer tidlig påfølgende vår etter spredning.[3]

Platanlønn danner sjelden store bestander innenfor det naturlige utbredelsesområdet. Kravene til voksested minner om bøk, men platanlønn kan vokse på fuktigere steder, og bøk kan vokse på surere jord. Platanlønn vokser spredt i bøkeskog, blandingsskog med bøk, edelgran og gran og fjellskoger med svartfuru eller furu. Arten kan være dominerende i raviner og rasmarker der den vokser sammen med ask, alm, lind og mer sjeldent storlind. I Alpene vokser den opp til 2000 moh.[3][10]

De svarte flekkene som er vanlige på bladene, skyldes soppen lønnetjæreflekk (Rhytisma acerinum). Andre vanlige sopper på bladene er Pleuroceras pseudoplatani, Petrakia echinata og Cristulariella depraedans. Barken angripes av soppene rødvorte (Nectria cinnabarina), kransskimmelsopper (Verticillium spp.) og den fryktede Cryptostroma corticale, som også er skadelig for mennesker. Midden Aceria macrorhyncha lager galler på bladene. Hestekastanjeminermøll gjør mye skade på hestekastanje i Mellom-Europa, og når den opptrer i store mengder kan den også angripe platanlønn.[3][11]

Nytte

rediger

Trevirket er lyst, sterkt og middels hardt. Det brukes til dreide gjenstander, møbler, trapper, parkett, paneler, lister, rekkverk og musikkinstrumenter. Platanlønn er vanlig plantet som prydtre i byer og kyststrøk på grunn av det attraktive utseendet og toleransen for sterk vind, forurensning og saltsprut. Det finnes mange kultivarer med ulik vekstform og farge på bladene. I Norge kan den dyrkes til herdighetssone 5 i innlandet og herdighetsone 7 i kyststrøk.[3][12]

Platanlønn er en svært nyttig art for pollinerende insekter. Bier og humler henter store mengder med nektar og pollen under blomstringen. Honningen som biene lager av nektaren har en god smak og holder seg flytende i motsetning til honning fra de fleste andre utbredte vekster i Norge som krystalliserer.

Blant de vanligste kultivarene er:[4][13]

  • 'Atropurpureum' – mørkt purpurfargede blad
  • 'Brillantissimum' – sein vekst, om våren skifter bladene farge fra rosa til gul og så til grønn
  • 'Erectum' – greinene er opprette, egner seg til planting langs gater
  • 'Leopoldii' – gulspraglete blad
  • 'Worleii' – gule blad som blir grønne om sommeren, og gule igjen om høsten

Status i Norge

rediger

Platanlønn ble innført til Norge som et prydtre på midten av 1700-tallet. Klimaet mange steder i Norge passer svært godt for arten. Forvillet platanlønn ble først rapportert i siste halvdel av 1800-tallet. Den er nå forvillet i alle fylker nordover til Troms. Den finnes i kyst-, fjord- og dalstrøk, men har ikke klart å etablere seg i de mest typiske innlandsområdene. På Østlandet finnes den nesten ikke nord for Mjøsa, og utbredelsen har også en luke mellom Langesundsfjorden og Risør. I Trøndelag vokser den opp til 440 moh., og den norske høyderekorden er på 500 moh. i Telemark.[10][14]

I flere edelløvskogreservater nord på Vestlandet finnes platanlønn i rene bestander og er allerede flere steder det dominerende treslaget. På Sunnmøre er arten målt til 31 m høy. Hjortebeite (ringbarking) på naturlige treslag som alm og ask gjør at platanlønn får en konkurransefordel i forhold til naturlige treslag (hjorten beiter ikke på platanlønn). I mange områder får man derfor treslagskifte til platanlønn i løpet av svært få år. Denne arten overgår alle de andre svartelistede treslagene med hensyn til spredningspotensial i skog i de oseaniske sonene på Vestlandet. Arten kan også bli dominerende i andre landsdeler i arealer med tilstrekkelig fuktighet. Et eksempel på det er Rjukan, hvor det trange dalføret i øst–vest retningen danner svært gunstige forhold for platanlønn.[trenger referanse]

Arten har omfattende negative økologiske effekter ved at den koloniserer store områder i både løvskog og barskog og invaderer overlatt kulturmark, som semi-naturlige enger og lynghei. Den forekommer i så store mengder at den fortrenger andre arter, som lind og rødlistearten barlind. Bladstrøet vil sikkert påvirke jordkjemien, dyrene i strølaget og undervegetasjonen, men dette er ikke undersøkt i Norge. Kjerneveden råtner ikke like tidlig som hos osp, noe som påvirker hakkespetter og dyr som bruker hakkespetthull, for eksempel flaggermus.[2][15]

Platanlønn er oppført i Fremmedartslista, en oversikt over fremmede og uønskede planter og dyr i Norge. Her blir den vurdert til å ha svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.[2] Det er lite som kan gjøres for å stoppe spredningen av denne arten i mange områder. Dette er i kontrast til de andre treslagene som er vurdert som høyrisikoarter i fremmedartslista.[trenger referanse]

Galleri

rediger
  •  
    Bark
  •  
    Skudd med knopp
  •  
    Blad
  •  
    Blomsterstand
  •  
    Frukt
  •  
    Blad som er angrepet av Aceria macrorhyncha
  •  
    Trevirke

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 5. april 2023. Besøkt 5. april 2023. 
  2. ^ a b c Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for platanlønn Acer pseudoplatanus som SE for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023. 
  3. ^ a b c d e f g h i S. Pasta, D. de Rigo og G. Caudullo (2016). «Acer pseudoplatanus in Europe: distribution, habitat, usage and threats». I J. San-Miguel-Ayanz m.fl. European Atlas of Forest Tree Species (PDF). Luxembourg: Publication Office of European Union. ISBN 978-92-79-52833-0. Arkivert fra originalen (PDF) 27. mai 2019. Besøkt 27. mai 2019. 
  4. ^ a b c d e A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 331–334. ISBN 82-10-01282-7. 
  5. ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 382–383. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  6. ^ a b «Tysklönn». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 27. mai 2019. 
  7. ^ E. von Raab-Straube (2018). «Acer pseudoplatanus». Sapindaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 13. august 2019. 
  8. ^ E. Buchwald (2010). «Ahorn eller ær – dansk eller invasiv?». Urt. 34 (3): 78–84. ISSN 0105-3795. 
  9. ^ «Acer pseudoplatanus (sycamore)». Invasive Species Compendium. Besøkt 20. oktober 2019. 
  10. ^ a b c E. Fremstad og R. Elven (1996). «Fremmede planter i Norge. Platanlønn (Acer pseudoplatanus L.)» (PDF). Blyttia. 54 (2): 61–78. ISSN 0006-5269. 
  11. ^ O. Schmidt (2009). «Tierische Nutznießer am Bergahorn» (PDF). LWF aktuell. 72: 25–27. ISSN 1435-4098. 
  12. ^ Det Norske hageselskap (2006). Hageselskapets sortsliste (10 utg.). s. 30–31. ISBN 82-994640-4-8. 
  13. ^ R. Lancaster (1977). Trær i hagen. Oversatt av K.E. Aarthun. Stavanger: Stavanger Lithografiske Anstalt A/S. s. 27–28. ISBN 82-990430-2-6. 
  14. ^ E. Fremstad (2012). «Platanlønn Acer pseudoplatanus» (PDF). Artsdatabankens faktaark (244). ISSN 1504-9140. Arkivert fra originalen (PDF) 13. juli 2016. Besøkt 21. oktober 2019. 
  15. ^ T.C. Michaelsen (2015). «Aspen Populus tremula is a key habitat for tree-dwelling bats in boreonemoral and south boreal woodlands in Norway». Scandinavian Journal of Forest Research. 31 (5): 477–483. ISSN 1651-1891. doi:10.1080/02827581.2015.1133844. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Platanlønn&oldid=24217698»