Blomsterstand

en samling av blomster med en felles hovedakse

Blomsterstand (latin: inflorescens) er en betegnelse på hvordan blomstene er arrangert på en plante. Det er beskrevet en rekke ulike blomsterstandstyper, men skillet mellom de ulike kan av og til være vanskelig å trekke. Blomsterstandstyper har stor betydning i bestemmelse av planter og i forståelse av planters evolusjon.[1]

Beskrivelser av forskjellige typerRediger

 
Engsmelle (Silene vulgaris) er et eksempel på én av mange typer cymøse blomsterstander, med lukket vekst (sympodial). De har vanligvis et navn som inneholder «kvast».

Når man skal beskrive ulike blomsterstander kan man tas det ofte utgangspunkt i utseendet, formen, forgreningsmønster og vekst. Det brukes en rekke faguttrykk, vanligvis avledet fra latinske eller greske ord, noen ganger via engelsk. Noen slike faguttrykk er så innarbeidet at det også har oppstått norske skrivemåter. Andre ganger finnes det alminnelige norske ord som beskriver det samme. Her er det forsøkt å gi en oversikt over så mange slike ord som mulig, for å lage en viss oversikt over synonyme begreper i beskrivelsene av blomsterstander.

 
Revebjelle (Digitalis purpurea) har en klase, kjennetegnet av åpen vekst (racemøs), og uten grener (monopodial). Enkeltblomstene er stilket.

Skuddet som danner en akse i blomsterstanden kan ha en åpen eller en lukket vekst. En åpen vekst vil si at delingsvevet i skuddet fortsetter å dele seg, slik at plantens vekst fortsetter uhindret i skuddspissene. En slik form for vekst kalles også indeterminat, ubegrenset og lignende uttrykk. Blomsterstander med åpen vekst kalles racemøse og har et monopodialt forgreningsmønster. Blomsterstander med et slikt forgreningsmønster har bare én hovedakse som bærer blomstene med eller uten stilk. Det er for eksempel tilfellet med den blomsterstanden som på norsk kalles klase og som på fagspråket kalles racemus.[2] En samling blomster omtales også som en enkel blomsterstand når den har en enkelt blomsterakse med blomster på. Når det likevel dannes sideskudd i en klaselignende blomsterstand får man en topp, også kalt en risle.[3]

Det motsatte av en slik vekstform er det som kalles lukket vekst, hvor skuddspissen danner en blomst på enden av skuddet og delingsvevet i skuddspissen forhindres i å gi videre vekst. Veksten fortsetter sideskudd og det dukker opp nye blomster, eller blomsterakser nedenfor blomsten som har blitt dannet som en avslutning på hovedskuddet. Den lukkede veksten kalles også for determinat, begrenset og lignende. Blomsterstander med lukket vekst kalles cymøse og de har sympodial forgrening.[trenger referanse] En hovedtype cymøse blomsterstander er de som kalles kvast. Denne typen forgrening er opphav til en egen gruppe blomsterstander. Når på denne måten får en hovedakse som forgrenes i flere blomsterbærende grener, kalles den en sammensatt blomsterstand. Siden blomsterstander av denne typen forgrenes kan de være nokså forskjellige.

Når man omtaler blomsteraksen kan den kalles pedunkel, og når det er nødvendig å skille blomsteraksen fra blomsterstilken hos enkeltblomster kan de kalles henholdsvis pedunkel og pedicel.[4][5] Blomster kan også være sittende, noe som betyr at blomsterstilken er helt borte, eller så godt som fraværende.

BlomsterstanderRediger

Her følger en oversikt over utbredte blomsterstandstyper basert på ulike kilder.[6][1][7][8][9]

RacemøseRediger

  • Klase racemus , ugrenet midtakse med stilkete blomster. Finnes hos jordrøyk, lupin, vaniljerot, gullregnslekta, revebjelle, ugrasklokke, fjæresauløk, rome og andre.[2][10]
    • Aks spica, blomster uten stilk på en enkelt midtakse.
    • Halvskjerm corymbus, (kan også være cymøs), kjennetegnes ved at blomsterstilkene har forskjellig lengde, slik at blomstene danner et plan.
    • Hode, capitulum, anthodium, en kort midtakse som får blomstene til å forme et hode.
    • Kurv, korg, capitulum, en kort akse som ligger mer eller mindre vannrett som en skive, danner en såkalt «falsk blomst» siden blomsterstanden simulerer en enkelt blomst.
    • Kolbe, spadix, en kompakt blomsterstand der som ligner på et aks, men der blomstene sitter på en oppsvulma midtakse.
    • Rakle, amentum, som oftest hengende, ligner et aks.
    • Skjerm, umbrella, blomstene sitter på blomsterskaft som er like lange og som har utgangspunkt fra samme punkt.
      • Dobbeltskjerm en sammensatt storskjerm av småskjermer av blomster.
    • Topp, risle,[11] panicula, sammensatt blomsterstand der hovedskuddet ved hver forgreining dominerer over sidegreinene som bærer småaks, eller klaser.[10]

CymøseRediger

  • Kvast, cyma , hovedaksen ender i en blomst, slik at veksten fortsetter i sideskudd.
    • Dobbelkvast, gaffelkvast, dichasium,
    • Skjermkvast, pleiochasium
    • Sigd, drepanium (hos enfrøbladete)
    • Skrue, bostryx, hver forgrening skjer på samme side.
    • Vifte, rhipidium,
    • Sikk-sakk-kvast, cincinnum, svikkel, forgreningene veksler ved å vokse fra hver sin side, annenhver gang.
    • Nøste glomerulus
    • Krans, verticillaster verticillus

BlomsterdiagramRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Judd, WS, CS Campbell, EA Kellog, PF Stevens & MJ Donoghue (2007). Plant Systematics: A Phylogenetic Approach (3 utg.). Sunderland, Mass. USA: Sinauer. s. 565s. ISBN 9780878934072. 
  2. ^ a b Helgheim, Beatrice: «klase - botanikk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. november 2021
  3. ^ «blomsterstand» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. november 2021
  4. ^ «pedicel» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
  5. ^ «pedunkel» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
  6. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). «Blomstenes plassering på plantene». Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 17–18. ISBN 82-512-0355-4. 
  7. ^ Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 
  8. ^ Heywood, VH, RK Brummitt, A Culham & O Seberg (2007). Flowering Plant Families of the World (1. utg.). London, UK: Firefly. ISBN 9781554072064. 
  9. ^ Michael Hickey (2000). The Cambridge illustrated glossary of botanical terms. Cambridge university press. s. 121–125. 
  10. ^ a b «klase» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
  11. ^ Strand, Erling (1984). Korn og korndyrking. [Oslo]: Landbruksforl. s. 52. ISBN 8252910270. 

Eksterne lenkerRediger