Blomsterstand

en samling av blomster med en felles hovedakse

En blomsterstand (latin: inflorescens) er en samling av blomster i et avgrenset område på en plante. I botanikken har man beskrevet mange ulike typer ved å studere blomsterstandens vekstform og måten blomstene er arrangert på. Skillet mellom noen av de ulike typene kan være vanskelig å trekke. Blomsterstandstyper har stor betydning i bestemmelse av planter og i forståelse av planters evolusjon.[1]

Beskrivelser av forskjellige typerRediger

 
Engsmelle (Silene vulgaris) er et eksempel på én av mange typer cymøse blomsterstander, med lukket vekst (sympodial). De har vanligvis et navn som inneholder «kvast».

Når man skal beskrive ulike blomsterstander tas det utgangspunkt i utseendet, formen, forgreningsmønster og vekst.[n 1]

 
Revebjelle (Digitalis purpurea) har en klase, kjennetegnet av åpen vekst (racemøs), og uten grener (monopodial). Enkeltblomstene er stilket.

Veksten hos en plante foregår hovedsaklig i skuddspissene. I beskrivelsen av blomsterstander er det vanlig å dele dem inn i kategoriene åpen vekst,[n 2] eller lukket vekst.[n 3] Inndeling av ulike typer blomsterstander gjøres ofte etter disse to vekstformene.

At en blomsterakse har åpen vekst vil si at delingsvevet i skuddspissen fortsetter å dele seg, slik at veksten fortsetter uhindret i enden av aksen. Klase, som også kalles racemus på fagspråket, er et eksempel på en blomsterstand med åpen vekst.[2]

Det motsatte av en slik vekstform er det som kalles lukket vekst, hvor skuddspissen danner en blomst på enden av skuddet og delingsvevet i skuddspissen forhindres i å gi videre vekst. Veksten fortsetter sideskudd og det dukker opp nye blomster, eller blomsterakser nedenfor blomsten som har blitt dannet som en avslutning på hovedskuddet. Kvast er et eksempel på en blomsterstand med lukket vekst.

Man kan også skille mellom enkle og sammensatte blomsterstander. Når alle blomstene tilhører samme hovedakse kaller man det en enkel blomsterstand. En sammensatt blomsterstand består av flere blomsterbærende grener med et repeterende forgreningsmønster. Et eksempel er det som kalles en topp, eller en risle.[3] De består av en klase som bærer nye klaser.

Blomstene sitter ikke alltid på en stilk (pedicel [4]). Sittende blomster sitter mer eller mindre uten stilk, rett på blomsteraksen (pedunkel [5]).

BlomsterstanderRediger

Her følger en oversikt over utbredte blomsterstandstyper basert på ulike kilder.[6][1][7][8][9]

RacemøseRediger

KlaseRediger

(latin: racemus og engelsk: raceme) En klase er en blomsterstand med en ugrenet hovedakse, åpen vekst, og stilkete blomster som vokser ut fra siden av et vekstpunkt på enden av hovedaksen. Finnes hos jordrøyk, lupin, vaniljerot, gullregnslekta, revebjelle, ugrasklokke, fjæresauløk, rome og andre.[2][10]

AksRediger

Aks spica, blomster uten stilk på en enkelt midtakse.

HalvskjermRediger

Halvskjerm corymbus, (kan også være cymøs), kjennetegnes ved at blomsterstilkene har forskjellig lengde, slik at blomstene danner et plan.

HodeRediger

Hode, capitulum, anthodium, en kort midtakse som får blomstene til å forme et hode.

KurvRediger

Kurv, korg, capitulum, en kort akse som ligger mer eller mindre vannrett som en skive, danner en såkalt «falsk blomst» siden blomsterstanden simulerer en enkelt blomst.

KolbeRediger

Kolbe, spadix, en kompakt blomsterstand der som ligner på et aks, men der blomstene sitter på en oppsvulma midtakse.

RakleRediger

Rakle, amentum, som oftest hengende, ligner et aks.

SkjermRediger

Skjerm, umbrella, blomstene sitter på blomsterskaft som er like lange og som har utgangspunkt fra samme punkt.

DobbeltskjermRediger

Dobbeltskjerm en sammensatt storskjerm av småskjermer av blomster.

ToppRediger

Topp, risle,[11] panicula, sammensatt blomsterstand der hovedskuddet ved hver forgreining dominerer over sidegreinene som bærer småaks, eller klaser.[10]

CymøseRediger

  • Kvast, cyma , hovedaksen ender i en blomst, slik at veksten fortsetter i sideskudd.
    • Dobbelkvast, gaffelkvast, dichasium,
    • Skjermkvast, pleiochasium
    • Sigd, drepanium (hos enfrøbladete)
    • Skrue, bostryx, hver forgrening skjer på samme side.
    • Vifte, rhipidium,
    • Sikk-sakk-kvast, cincinnum, svikkel, forgreningene veksler ved å vokse fra hver sin side, annenhver gang.
    • Nøste glomerulus
    • Krans, verticillaster verticillus

BlomsterdiagramRediger

FotnoterRediger

  1. ^ Det brukes en rekke faguttrykk, vanligvis avledet fra latinske eller greske ord, noen ganger via engelsk. Noen slike faguttrykk er så innarbeidet at det også har oppstått norske skrivemåter. Andre ganger finnes det alminnelige norske ord med samme betydning. Her er det forsøkt å gi en oversikt over så mange slike ord som mulig, for å lage en viss oversikt over synonyme begreper i beskrivelsene av blomsterstander.
  2. ^ En slik form for vekst kalles også indeterminat eller ubegrenset. Blomsterstander med slik vekst kan også kalles racemøse. Et forgreningsmønster som danner en tydelig hovedakse kalles monopodial.
  3. ^ Lukket vekst kalles også for determinat. Blomsterstander med lukket vekst kalles cymøse. Et forgreningsmønster som ikke danner en tydelig hovedakse kalles sympodial.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Judd, WS, CS Campbell, EA Kellog, PF Stevens & MJ Donoghue (2007). Plant Systematics: A Phylogenetic Approach (3 utg.). Sunderland, Mass. USA: Sinauer. s. 565s. ISBN 9780878934072. 
  2. ^ a b Helgheim, Beatrice: «klase - botanikk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. november 2021
  3. ^ «blomsterstand» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. november 2021
  4. ^ «pedicel» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
  5. ^ «pedunkel» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
  6. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). «Blomstenes plassering på plantene». Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 17–18. ISBN 82-512-0355-4. 
  7. ^ Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 
  8. ^ Heywood, VH, RK Brummitt, A Culham & O Seberg (2007). Flowering Plant Families of the World (1. utg.). London, UK: Firefly. ISBN 9781554072064. 
  9. ^ Michael Hickey (2000). The Cambridge illustrated glossary of botanical terms. Cambridge university press. s. 121–125. 
  10. ^ a b «klase» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
  11. ^ Strand, Erling (1984). Korn og korndyrking. [Oslo]: Landbruksforl. s. 52. ISBN 8252910270. 

Eksterne lenkerRediger